NRK Meny
Urix forklarer

Hva er terror?

Det å ta livet av uskyldige mennesker er ikke nødvendigvis en terrorhandling. En massedrapsmann er ikke alltid en terrorist. Terror er vold, men all vold er ikke terror.

En mann holder en rose ved en politsperring i Las Vegas

En rose til minne om de døde i massakren i Las Vegas sist søndag.

Foto: MIKE BLAKE / Reuters

Få nyhetshendelser preger oss så mye som massedrap på uskyldige sivilister. Ofte beskriver vi slike hendelser som terrorangrep eller terrorisme. Er det riktig?

Særlig inntrykk gjør det når ofrene ligner oss selv. 12 drepte på et julemarked i Berlin skaper sterke reaksjoner og får omfattende presseomtale her hjemme. Terrorhandlinger sprer frykt og uro i våre vestlige samfunn.

Vi har langt større toleranse for ulykker, sykdomsepidemier og katastrofer, selv om disse også koster et stort antall menneskeliv.

Er det lettere for oss å akseptere 1000 døde i et jordskjelv i Latin-Amerika enn 10 terrordrepte på en T-banestasjon i London? Er det slik at det som skaper størst frykt er når enkeltpersoner eller grupperinger dreper sine medmennesker av årsaker vi ikke kan eller vil forstå?

Var det terror som rammet Las Vegas?

Søndag skjedde det igjen. En pensjonert regnskapsfører tok med seg 23 skytevåpen inn på sitt hotellrom i Las Vegas. Der forskanset han seg og avfyrte tusenvis av skudd ned mot et konsertområde for å drepe så mange uskyldige som mulig.

Tilskuere flykter i panikk

Tilskuere flykter i panikk etter at det blir avfyrt skudd inn i menneskemengde under en musikkfestival i Las Vegas.

Foto: David Becker / AFP

Vi stiller oss alle de samme spørsmålene. Hvorfor? Hvordan kan slikt skje? Hvem kan gjøre noe slikt?

Mange er raske med å kalle slike angrep for terror. Er det blitt for enkelt? Er det slik at vi på den måten vil få brikkene til å falle på plass? Kan det forklares som terror, så er det vel ondskap som er forklaringen? Da kan vi utelukke kompliserende faktorer som mentale sykdommer, bunnløs fortvilelse eller blind hevnlyst hos gjerningspersonen.

Tidligere har lignende hendelser skapt stor oppmerksomhet som helgens massakre i Las Vegas. I byer som Berlin, Madrid, Istanbul og Nice har vi sett det samme. Uskyldige drepes. Vi omtaler det som terror, massakrer og massedrap.

Gravferd for et av ofrene etter terrorangrepet i Istanbul 1. januar

Gravferd for et av ofrene etter terrorangrepet i Istanbul 1. januar. Angrepet ble definert som terror siden terrorgruppen IS tok på seg skylden og hevder det var en del av krigføringen mot sine fiender.

Foto: OZAN KOSE / Afp

Begrepene er i ferd med å blandes sammen, de går i hverandre. Mange av oss har etter hvert problemer med å forstå forskjellen.

Hva er terror?

Når er det riktig å beskrive et drap eller en voldshandling som terror?

Professor Jo Jakobsen er terrorforsker ved Norges teknings-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han forstår at det kan være forvirrende å vite når terrorbegrepet kan brukes.

Jo Jakobsen

Jo Jakobsen, terrorforsker ved NTNU

– For at en hendelse skal defineres som terror må det som har skjedd betegnes som en voldshandling. Videre må den eller de som utfører handlingen ha et ønske om å oppnå noe. Som oftest vil de ha en politisk eller religiøs endring i et samfunn. Det å skape frykt i seg selv er ikke nødvendigvis terror så lenge frykten ikke skal bidra til en holdnings- eller atferdsendring, forteller Jakobsen.

Det betyr at det ikke er riktig å definere massedrapene i Las Vegas som terror før det er slått fast et motiv. Først da blir gjerningsmannen en terrorist og ikke kun en drapsmann.

Til sammenligning kan det slås fast at Anders Behring Breivik var en terrorist. Han hadde et overordnet mål med sine drap, et ønske om en strukturell samfunnsendring. Det er forskjellen, selv om de to hendelsene har noen fellestrekk.

Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Jo Jakobsen presiserer at det ikke er noen sammenheng mellom antall ofre i en handling og om det kan defineres som terror. Grove voldsaksjoner kan oppfattes som meningsløs terror, men det er likevel ikke en riktig definisjon hvis begrepet skal brukes riktig.

– Drap er ikke nødvendigvis terror

Riktig oppsummert kan man si at det alltid brukes en form for vold ved terror, men at all vold ikke nødvendigvis er terror. Enkelt forklart betyr det at å drepe 100 mennesker for å stjele verdiene deres ikke nødvendigvis er en terrorhandling. Derimot er det terror hvis 100 mennesker drepes i den hensikt å skape opptøyer og sosial uro for å fremprovosere regimeskifte i et land.

Pårørende etter skolemassakren i Newtown, Connecticut 14. desember 2012

Pårørende etter skolemassakren i Newtown, Connecticut 14. desember 2012. 26 personer ble drept, av dem 20 barn mellom 5 og 10 år. Var angrepet på Sandy Hook Elementary School en terrorhandling? Gjerningsmannen var en 20-årig mann bosatt i nærheten. Det ble aldri funnet noe motiv for angrepet.

Foto: Jessica Hill / Ap

– I mange tilfeller ser vi at massakre og massedrap er rene hevnangrep mot skoler, arbeidsplasser eller andre lokasjoner som har hatt enn betydning for gjerningspersonen. Det gjør det ikke til terror siden handlingen kun har vært ment som hevn, ikke et ønske om å endre noe. Det er meningsløse drap, men ikke terror, sier Jo Jakobsen.

Jo Jakobsen påpeker også at terrorbegrepet brukes fordi det er med på å gi hendelser økt nyhetsverdi.

– Terrorbegrepet er blitt utvannet. En påkjørsel med noen omkomne et sted i Europa er i utgangspunktet uinteressant, men så fort ordet terror trekkes inn, blir det interessant for mediene, påpeker Jakobsen.

Han poengterer også at det ikke er tilstrekkelig å rope "Allahu akbar" under et angrep eller vifte med nazistiske symboler. Det at gjerningspersoner ønsker å fremstå som terrorister er ikke nødvendigvis nok til at de skal defineres som det.

En terrorist har et overordnet mål

Nikolai Sitter er professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI og professor i Public Policy ved Central European University i Budapest. Han har forsket på terrororganisasjoner og hvordan terrorisme kan bekjempes. Tidligere i år ga han ut boken Terrorismens historie. Også Sitter mener at for å definere noe som terror må utøveren av handlingen ha et ønske om å skape en konsekvens utover det å skade eller drepe.

Nick Sitter

Nick Sitter har skrevet bok om terrorismens historie

– Terror er en strategi for å nå et mål som innebærer en vilje til ramme uskyldige. Det unnskyldes med at målet er så viktig i seg selv at ekstreme metoder må tas i bruk, forteller Sitter.

Må ha et ønske om endring

Dagfinn Rødningen er seniorrådgiver ved Språkrådet. Også han er klar på at vold, drap og massakrer ikke feilaktig må gis betegnelsen terror.

– Slik ordbøkene definerer terror så må det være et overordnet mål som forklarer handlingen, noe som er større. Ønske om å skape frykt i seg selv er ikke nok til at det kan defineres som terror, men her må det åpnes for unntak. Noen ganger kan frykten føre til at noe ikke skjer, at utviklingen stanser opp, og det var også hensikten, sier Rødningen.

NTB og NRK vil være tilbakeholdne

Norske medier har et stort ansvar hvis de velger å benytte terrorbegrepet. Ansvaret er like stort når de velger å la det være.

Nina Merete Eldor er reportasjeredaktør i NTB. Hun forteller at de har klare redaksjonelle føringer på når terrorbegrepet skal tas i bruk. Det skjer ofte at diskusjoner kommer opp i etterkant av større angrep.

– Vi er opptatt av å framstille saken på en mest mulig nøytral og presis måte, der vi først og fremst beskriver hendelsesforløpet og i stor grad unngår å bruke merkelapper som «terrorist» og «terrorgruppe». Årsaken til at vi som hovedregel ikke bruker disse merkelappene, er nettopp at det er ulike meninger om hva som faller utenfor og innenfor begrepet. Praksisen kan også variere blant våre redaksjonelle kunder, og derfor har vi lagt oss på en tilbakeholden linje. Vi ønsker å være konsekvente og mener vi kan beskrive personer som står bak alvorlige angrep, på en like presis måte uten å måtte bruke forsterkende uttrykk, forteller Eldor.

Hun forklarer videre at NTB bruker ord som terrormistenkt, terrorsiktet og terrortiltalt i straffesaker der det er etablert at det dreier seg om dette.

Også i NRK ønsker den redaksjonelle ledelsen å være tilbakeholdne med å bruke terrorbegrepet.

– Terror definerer vi som en voldshandling mot sivilbefolkningen eller myndigheter som har den hensikt å spre frykt eller oppnå ideologiske, politiske eller religiøse mål. I NRK har vi som hovedregel at vi ikke benytter begrepet terror før offisielle myndigheter gjør det, fordi det er myndighetene som i fasen etter en voldshandling raskest får informasjon om motivet og hvem som står bak, forteller redaktør for faglinjen i nyhetsdivisjonen, Marius Tetlie.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt