Hopp til innhold
Urix forklarer

Hva betyr det for verden om Erdogan vinner?

Hva slags Tyrkia som kommer ut på den andre siden av valget 28. mai, er ganske åpent. Men noe er sikkert: Utfallet vil få konsekvenser langt ut over landets grenser.

Turkey Elections Erdogan

ØNSKER GJENVALG: Recep Tayyip Erdogan (69) kjemper for sitt politiske liv etter 20 år ved makten.

Foto: Ali Unal / AP

I dagens presidentvalg i Tyrkia utfordres president Recep Tayyip Erdogan (69) av Kemal Kiliçdaroglu (74).

Hvem av de to som vinner kan få følger for hvilken retning Tyrkia går, også på verdensscenen.

Erdogan styrer i dag den tyrkiske utenrikspolitikken fra sitt presidentpalass i Ankara. Han vil se en seier som en støtte til å fortsette sin nåværende kurs.

Dersom det blir et skifte, har Kiliçdaroglu lovet å vri utenrikspolitikken vekk fra personlig makt og styring, inn i en mer forutsigbar fold i utenriksdepartementet. Han sier han vil ha dialog, ikke konfrontasjon.

Men uansett hvem som vinner, vil det tyrkiske valget få konsekvenser langt ut over landets grenser.

Presidential candidate Kemal Kilicdaroglu holds a rally ahead of presidential elections, in Bursa

UTFORDRER: Kemal Kiliçdaroglu (74) vil strekke ut en hånd til Vesten og Nato hvis han vinner.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

Hva betyr valget for Nato?

Tyrkia har lenge blitt oppfattet som en krevende Nato-alliert. Erdogan er beryktet for å benytte enhver mulighet til en hestehandel.

Det kom tydelig til overflaten da Sverige søkte medlemskap i forsvarsalliansen i fjor, noe Erdogan foreløpig har sagt nei til.

For ham var dette vel så viktig innenrikspolitisk som utenrikspolitisk. Ved å nekte Sverige medlemskap, kunne han fremstå som en sterk leder i hjemlandet. En som sto opp mot Vesten, noe tilhengerne hans liker.

Nato har på sin side vært tålmodig og ventet. Dermed har de også unngått at Erdogan kan bruke saken i innspurten av valget.

IOm3VcmwzC8

NYTT SKIP: TCG Anadolu er det første hangarskipet Tyrkia har produsert. Det lå til utstilling i Istanbul tidligere denne måneden. Tyrkia har utvidet sin nasjonale forsvarsindustri.

Foto: Reuters

Vil Tyrkia si ja til Sverige etter valget?

De fleste tyrkere, rundt 60 prosent, ønsker å bli i Nato, ifølge undersøkelser. Så det er ikke et tema om Tyrkia skal forbli i Nato eller ei.

Dermed kan presset om å slippe inn Sverige øke i forkant av Nato-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli.

Sveriges nye terrorlovgivning trer i kraft 1. juni, noe som kan være med på å løse floken.

Den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan satte sinnene i kok da han tente på koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm i januar. Og selv om den svenske domstolen fortsatt mener at koranbrenning skal være tillatt, vil Paludan mistenkt for flere lovbrudd bli anholdt om han krysser grensen til Sverige, ifølge Aftonbladet.

Men det er ikke sikkert at Erdogan vil gi opp forhandlingskortet sitt så lett, fordi det har blitt så verdifullt, mener Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Han tror Erdogan vil kreve noe tilbake for å slippe Sverige inn i Nato.

FILE PHOTO: Turkish President Erdogan holds an election rally in Ankara

KJEMPER: President Erdogan på et valgkamparrangement i Istanbul i april.

Foto: CAGLA GURDOGAN / Reuters

Dersom motstanderen Kemal Kiliçdaroglu overtar som president, kan det for ham være et poeng i seg selv å bryte med en slik hestehandel-linje, mener Wigen.

En seier for Kiliçdaroglu vil gi noe av makten tilbake til utenriksdepartementet

Kiliçdaroglu har lovet å godkjenne Sveriges søknad, og ønsker å være en mer forutsigbar og konstruktiv medspiller i Nato.

Hva betyr valget for regionen?

Erdogan har brakt Tyrkia inn i mange konflikter med naboland. Han oppleves som en president som styrer utenrikspolitikken selv, og i stor grad ut fra personlige relasjoner og vinning.

Men landet har gjort en innsats for å normalisere relasjonen til land som Egypt, Israel, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Syria. Uansett hvem som vinner, er det grunn til å tro at det fortsetter.

Les også – Kjenner ingen unge som vil stemme på Erdogan

Unge valg Tyrkia

Tyrkia gikk inn med styrker i Idlib-provinsen i Syria for seks år siden. Erdogan har lenge forsøkt å lage en buffersone langs hele den tyrkiske grensen ved å frata kurdere områdene der.

Den tyrkiske offensiven ble mulig da USAs tidligere president Donald Trump valgte å trekke amerikanske styrker ut av Nordøst-Syria.

Men nærværet har blitt en hengemyr for Tyrkia, og koster både penger og soldater. Hvis Tyrkia skal få et bedre forhold til det syriske Assad-regimet, må de trekke seg ut.

Begge de tyrkiske presidentkandidatene har sagt at de vil sende hjem de nærmere 4 millioner syriske flyktningene som oppholder seg i Tyrkia.

Bashar al-Assad har sagt han ikke er villig til å inngå noen avtale med Tyrkia før de trekker seg ut av områdene de har okkupert.

Kiliçdaroglu har sagt at han vil snakke med Assad-regimet for å finne måter å samarbeide på.

Men man kan ikke ta en utenrikspolitisk helomvending for gitt selv om det skulle bli et skifte.

Presidential candidate Kemal Kilicdaroglu holds a rally ahead of presidential elections, in Bursa

HJERTET: Dette har blitt kjennemerket til Kilicdaroglu.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

Hva med Russland?

Bare tre uker før valget innviet president Erdogan og Russlands president Vladimir Putin Tyrkias første atomkraftverk. Det knytter de to landene tettere sammen.

Kraftverket er bygget og drevet av russerne, noe som forsterker samarbeidet som har akselerert etter at Vladimir Putin gikk til krig i Ukraina.

Hva de to lederne avtaler på bakrommet når de møtes, er det ingen som vet. Men hvis opposisjonen vinner, vil det personlige forholdet mellom presidentene opphøre. Det vil også endre forholdet mellom landene.

Turkey Elections Erdogan

ANDRE TIDER: Russlands president Vladimir Putin, Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og den franske presidenten Emmanuel Macron.

Foto: Lefteris Pitarakis / AP

Russland vil ikke at Kiliçdaroglu vinner valget, fordi det vil endre hele dynamikken mellom Tyrkia og Russland, der relasjonen mellom Erdogan og Putin har vært viktig, mener forsker Pinar Tank i PRIO.

Tyrkia vil med en ny president trolig fortsatt ikke innføre sanksjoner mot Russland, men gjøre mer for å forhindre at Russland omgår de vestlige sanksjonene.

Men landet fortsatt ha sterke økonomiske bindinger til Russland. Det betyr at forholdet fortsetter, men i mer transparente former.

Kan forholdet til Vesten bli påvirket?

Deler av det tyrkiske samfunnet har sterke antivestlige holdninger, godt hjulpet av Erdogans tordentaler i regjeringstro medier.

Selv om Erdogan skulle dempe sin tøffe retorikk, vil angrepene på demokratiske institusjoner og ytringsfriheten hindre et mer forsonlig forhold mellom Tyrkia og Vesten.

Men den uforsonlige tonen Erdogan bruker, vil endre seg med Kiliçdaroglu som president.

Det er likevel mye som kan gå galt i en tid der økonomien er i krise, påpeker Einar Wigen.

Hvis verdensbanken må inn og redde den tyrkiske økonomien, kan det forsterke antivestlige holdninger, mener han. Han omtaler det å lede landet som en «uriaspost», på grunn av alle problemene Tyrkia står overfor.

Det er også mye annet som har gitt grobunn for mistillit til Vesten. Tyrkere ble for eksempel lovet visumfrihet til EU da de gikk med på å ta syrere tilbake under flyktningkrisen i 2015, noe som aldri ble innfridd.

Forholdet til USA har vært på frysepunktet etter at Tyrkia kjøpte det russiske luftvernsystemet S-400, til tross for advarsler fra Washington.

Vestlige allierte vil mest sannsynlig ønske en ny president velkommen, spesielt hvis forventningene om at politiske fanger blir løslatt innfris.

Les også Utstøtt av Erdogan – håper valget kan bli redningen

s

Men Kilicdaroglu vil ikke bare orientere seg mot Vesten. Under valgkampen har han sagt at han også vil opprette en ny silkevei til Kina hvis han vinner.

Mye av den tyrkiske utenrikspolitikken er i dag drevet av egne økonomiske interesser. Det ser ut til å kunne fortsette uansett hvem som vinner.

Hør også:

SISTE NYTT

Siste nytt