Hun kan bli USAs første kvinnelige president

For første gang i historien er en farget kvinne valgt som visepresident­kandidat i USA. Kamala Harris (55) kan ende opp som landets president.

SE DIREKTE: Joe Biden og Kamala Harris møter pressen.

Da Harris selv kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, oppstod harde konfrontasjoner mellom Kamala Harris og Joe Biden om rasesegregering under en presidentdebatt.

Nå har hun likevel proklamert seg som en sterk støttespiller av Biden. Og hun er blitt en autoritet i spørsmål om raseskiller i et valgår preget av drapet på George Floyd.

Dersom 77 år gamle Joe Biden blir valgt, vil han bli den eldste presidenten i USA noensinne.

Selv har han solgt seg inn som en «overgangskandidat» og en «bro» til en ny generasjon ledere. Det får mange til å mene at han legger opp til å kun sitte i én presidentperiode.

Det kan ligge an til at Kamala Harris ender opp som USA første kvinnelige president.

Blandet bakgrunn

Kamala Harris er datter av en indisk kreftforsker og en jamaicansk økonomiprofessor som underviste ved Stanford University.

Moren ble uteksaminert fra University of Delhi som 19-åring, og søkte seg til et doktorgradsprogram ved Berkeley i USA. I 1958 forlot hun India for å ta en doktorgrad i ernæring og endokrinologi, og begynte senere å forske på brystkreft.

Moren, Shyamala Gopalan møtte faren, Donald Harris på Berkeley da hun deltok i borgerrettsbevegelsen.

Kamala Harris 1970

1970: Kamala Harris til venstre med søsteren Maya og moren Shyamala Gopalan utenfor leiligheten deres i Berkeley, California.

Foto: Kamala Harris' campaign / AP

Foreldrene skilte seg da Kamala Harris var fem år. Den 55 år gamle visepresidentkandidaten vokste stort sett opp hos sin hinduistiske mor.

«Mitt navn uttales Comma-la, som tegnsettingsmerket», skriver Kamala Harris i sin selvbiografi fra 2018, The Truths We Hold. Hun forklarer at navnet betyr lotusblomst på indisk, noe som er et symbol på en som er betydningsfull.

Videre forteller Harris at moren hennes var fast bestemt på å sørge for at både hun og søsteren Maya skulle vokse opp til å bli selvsikre svarte kvinner.

Shyamala Gopalan under en borgerrettighetsprotest

AKTIVIST: Dette udaterte bildet levert av Kamala Harris-kampanjen i april 2019 viser moren til Kamala Harris, Shyamala Gopalan, til venstre, under en borgerrettighetsprotest i Berkeley, California.

Foto: Kamala Harris' campaign / AP

Oppdragelsen har vist seg å gi god avkastning for alle dem som har ventet på en som ligner dem selv til å lede landet.

– Dette markerer en gnist av håp og et vannskille for svarte og fargede kvinner, sier Aimee Allison, grunnlegger av She the People, ifølge The Guardian.

Fremtredende

Harris er blant de mest fremtredende svarte kvinnene innen amerikansk politikk. Analytikerne mener hun appellerer til velgere på tvers av partiets ideologiske spekter.

Hun er den første kvinnen, den første afroamerikanske og den første asiatiske statsadvokaten i California.

Hun ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2011, en posisjon hun hadde til 2017 da hun ble senator for demokratene.

I sin karriere som senator har hun profilert seg som en tøff kritiker av president Donald Trump.

Hun har fått mye oppmerksomhet for sin tøffe forhørsstil under høringer i senatet av Trump-regjeringen om russisk innblanding i valget.

Tidligere riksadvokat Jeff Sessions måtte rødmende be Harris å senke farten litt: « Jeg klarer ikke å svare så raskt, det gjør meg nervøs», sa Sessions.

Flere ganger ble Harris avbrutt av republikanske senatorer som bad henne la folk få svare ferdig.

Joe Biden og Kamala Harris etter en debatt i Houston i september 2019 mellom demokratene som ønsket å bli partiets presidentkandidat. Harris var en av de som angrep Biden hardest i debattene.

SPILLER NÅ PÅ LAG: Joe Biden og Kamala Harris etter en debatt i Houston i september 2019 mellom demokratene som ønsket å bli partiets presidentkandidat. Harris var en av dem som angrep Biden hardest i debattene.

Foto: Mike Blake / Mike Blake

Ville bli president

Harris' egen presidentvalgkamp startet i januar 2019 i Oakland med mer enn 20.000 mennesker til stede. Hun kunngjorde sitt kandidatur på selveste Martin Luther King-dagen.

Hun ble vurdert som en av favorittene i første runde av demokratenes nominasjonsprosess. Og velgeroppslutningen hennes økte etter en omstridt ordveksling med Joe Biden under den første demokratiske debatten.

Harris presset Biden om hans tidligere motstand mot å busse fargede elever til hvite skoler.

«Det var en liten jente i andre klasse som busset til skolen hver dag for at hvite og svarte skulle gå på samme skole i California. Den lille jenta var meg», sa Harris til Biden.

De to har siden antydet at de har gjort opp seg imellom etter at Harris avsluttet sin valgkamp. Harris sluttet seg til Bidens presidentkandidatur i mars.

Trumps valgkampstab har siden brukt Harris' helomvending til å karakterisere henne som falsk og som en som forlater sine egne moralske prinsipper.

Biden og Harris

GAMLE MOTSTANDERE: I fjor sommer var de konkurrenter i primærvalgkampen. Nå kan Kamala Harris bli nestkommanderende under Joe Biden.

Foto: Paul Sancya / AP

Pragmatiker

Kort tid etter at Biden valgte Harris som sin visepresidentkandidat, tvitret Trump en video hvor han kaller Harris for «Falske Kamala».

– Det skjellsordet er nok litt passende, for svakheten hennes i primærvalgkampen var at hun ikke så ut til å ha en fast overbevisning og vinglet en del. Hun er en pragmatiker som er opptatt av hvordan hun posisjonerer seg, sier Minerva-kommentator og USA-ekspert Jan Arild Snoen.

Høgestøl beskriver derimot Harris som en «do no harm»-kandidat som det har vært vanskelig å angripe.

– Trump klarte aldri å male henne inn i et hjørne i primærvalgkampen. En hovedregel når man velger visepresidentkandidat, er at man velger en som ikke kan skade presidenten. Så langt har man ikke klart å hekte noe på henne, slik man har med de andre kandidatene, sier USA-kjenner og førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO, Sofie Høgestøl til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt