Hun gjorde krypskytterne til viltvoktere

– Jeg fikk dem til å heve blikket og ikke bare være opptatt av penger, sier Josephine Ekiru.

Hun er 27 år gammel med et bestemt uttrykk i et rundt, mildt ansikt. Kvelden er sval ved den brede, lysebrune elven Ewaso Nyiro. Hun tar masaipleddet tettere rundt seg.

I fire år har Ekiru reist rundt i Samburu og møtt jegerne ansikt til ansikt. Hun klarte å knuse et nettverk med krypskyttere bare ved å snakke med dem. Flere av dem jobber nå som viltvoktere.

– Det var 19 krypskyttere her før, men i dag er det ingen som dreper elefanter og neshorn i mitt lokalsamfunn, sier Ekiru stolt.

• Les også: Dramatisk nedgang i antallet elefanter
• Les også: Forsøker å beskytte Kenyas truede elefanter

Krypskytteren

En av krypskytterne hun klarte å overtale, er Dadvid Lolmongoi. Den gamle jegeren tar den unge kvinnen i hendene. Han er takknemlig.

– Josephine lærte meg å skille mellom godt og vondt. Hun har utdannet mange av oss i dette området, sier Lolmongoi.

Han viser oss det lange spydet han brukte til å drepe elefantene med. Den eldre, furete mannen huker seg ned og hopper smidig fram og tilbake i det golde landskapet.

– Når elefanten er nærme nok, bøyer jeg meg ned og venter. Så, når det rette øyeblikket er der, kaster jeg spydet slik.

Spydet suser av gårde i en lav bue før det treffer et tre med så hard kraft at det blir stående og dirre. Det er lett å se for seg hvordan det må ha vært når spydet traff en levende elefant på opptil 7 tonn.

– Vi tok øksen og hakket løs støttennene, forteller den tidligere krypskytteren mens han viser med hendene mot sine egne kinn hvordan de skar i elefantansiktet.

Etter møtene med Josephine Ekiru er Lolmongoi i dag en angrende synder:

– Jeg er så lei meg for det jeg har gjort. I dag ser jeg verdien av å ta vare på disse dyrene, sier han.

Livsfarlig oppdrag

Josephine Ekiru ble flere ganger truet på livet av krypskyttere hun forsøkte å omvende.

– Noen lurte meg i en felle og jeg fikk en pistol mot tinningen. De sa de skulle drepe meg, forteller Ekiru.

Hun ba om å få si noen ord før de skjøt henne. Så fortalte hun dem om viktigheten av å ta vare på elfantene for å tiltrekke seg turister. Hun minnet dem også på at det ikke er krypskytterne, men bakmennene som tjener de store pengene.

– Jeg oppfordret dem til å finne noe annet å gjøre, og de lot meg faktisk gå, forteller Ekiru.

Hun sier at de som overgir seg er redde for å bli fengslet. Ekiru samarbeider derfor med lokale myndigheter.

– Det er viktig at jeg kan beskytte dem mot arrest og hjelpe dem med å finne en annen jobb, sier hun.

Lykke

Plutselig avbryter Josephine Ekiru intervjuet og hopper opp fra stolen. Hun har fått øye på en elefantflokk som rusler forbi i regnet på savannen, og finner fram mobiltelefonen for å ta bilder.

– Jeg blir lykkelig av å se elefantene. Mitt håp er at barnebarna mine også skal få se dem, sier hun og smiler.

Hun vet at verdens største landdyr må reddes hvis fremtidige generasjoner skal få gleden av et slikt syn. Et skritt i riktig retning er at Kina har varslet et forbud mot salg av elfenben mot slutten av dette året.