I avtalen om en ny israelsk samlingsregjering, er statsminister Benjamin Netanyahu og opposisjonsleder Benny Gantz enige om å diskutere en annektering av den palestinske Vestbredden.
Det betyr at Israel vil erklære de jødiske bosettingsområdene, den nordre delen av Dødehavet og deler av Jordandalen for å være en del av Israel.
FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner siden 1967 slått fast at den israelske okkupasjon av områder på Vestbredden er ulovlig.
Israel på sin side hevder de har rett på områdene på grunn av sikkerhetshensyn, samt av historiske, bibelske og politiske grunner.
Venter på et historisk øyeblikk
I en videotale til en Israel-vennlig kristen europeisk gruppe på søndag sa Netanyahu at fredsplanen for Midtøsten, som svigersønnen til USAs president Donald Trump utformet, innebar et samtykke om å få full kontroll over områdene med jødiske bosettinger.
– Innen et par måneder er jeg trygg på at løftet vil bli oppfylt, og at vi vil få muligheten til å feire nok et historisk øyeblikk i sionismens historie, sa Netanyahu, som kom med løftet under valgkampen i fjor høst.
Statsminister Benjamin Netanyahu viste under valgkampen i september i fjor frem områdene han mener Israel skal annektere.
Foto: Oded Balilty / APUSA klar til å godkjenne
I regjeringsavtalen heter det at annekteringsprosessen skal starte 1. juli. Og at USA må godkjenne en annektering.
Det er USA klar til å gjøre, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.
– Som vi alt har gjort klinkende klart, er vi klare til å anerkjenne israelske fremstøt for å utvide Israels suverenitet, sier en talskvinne ved det amerikanske utenriksdepartementet til nyhetsbyrået AFP.
Talskvinnen sier annekteringen må være «i en kontekst der den israelske regjeringen blir enige om å forhandle med palestinerne, i tråd med retningslinjene som er gjort klare i president Trumps visjon» og viser til den fremlagte fredsplanen.
USAs utenriksminister Mike Pompeo sa i forrige uke at annekteringen til syvende og sist er Israels valg.
- Urix forklarer:
Undergraver muligheten for en palestinsk stat
Palestinerne avviser den amerikanske fredsplanen og hevder den gir Israel hva Israel vil ha, men som de ikke har klart å få gjennom tiår med konflikt.
Både fredsplanen og forslaget om annektering av Vestbredden er møtt av kraftige internasjonale protester, ettersom det vil omgjøre det palestinske området til et lappeteppe ispedd israelske bosettinger, som etter folkeretten er ulovlige.
- Les:
- Les:
En annektering vil også frata palestinerne noen av de mest fruktbare områdene de har, slik at levegrunnlaget i en palestinsk stat vil bli enda mindre enn nå.
Jordan-dalen har opp gjennom historien vært kjent for sitt landbruk og natur. Her fra delen som ligger på den palestinske Vestbredden, med den jødiske bosettingen Mehola i bakgrunnen.
Foto: Abbas Momani / AFPAdvarer mot vestlig dobbeltmoral
Lederen av Stortingets utenrikskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), mener Israel ikke lenger kan regnes som en demokratisk stat hvis landet gjør alvor av planene.
Anniken Huitfeldt mener verdenssamfunnet må protestere hvis Israel gjør alvor av annekteringen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Det betyr at det går mot én stat, hvor Vestbredden innlemmes i Israel. Da blir Netanyahus erklæring om at Israel er en demokratisk stat, umulig. For hvis det skal være en demokratisk stat, må jo palestinerne få stemmerett, sier Huitfeldt i Politisk kvarter.
– Planen er i tillegg et alvorlig tilbakeskritt for alle som tror på en tostatsløsning, som eneste alternativ for en fredelig løsning i regionen, sier hun videre.
Frem til Donald Trump tok over som USAs president, var USAs offisielle syn at palestinerne skulle få en egen, selvstendige stat, basert på Oslo-avtalen.
Men siden 2016 har USA flyttet sin ambassade til Jerusalem og anerkjent byen som Israels hovedstad, et trekk som var svært kontroversielt, og gir nå trolig grønt lys for at Israel kan annektere palestinsk land.
– Det bor 2,5 millioner palestinere på Vestbredden og noen hundre tusen israelske bosettere. Hva blir de faktiske konsekvensene om Israel og Netanyahu gjør dette?
– Jeg tror det blir en sikkerhetstrussel. Israel får en lengre grense å passe på, samtidig som det trolig blir mer opprør på palestinsk side og mer uro i regionen, slik at det blir mer usikkert for Israel, det svekker landets sikkerhet, sier Huitfeldt.
Hun tror en mulig annektering kommer til å starte med noen utvalgte områder.
– Først tar de kanskje områder hvor det er bosettere som bor, eller sentrale områder hvor det er bra jordbruksarealer, og så fortsetter de med å ta nye områder senere, sier Huitfeldt.
– Og jeg tror det er altfor optimistisk å si at dette bare er en trussel. Dette er noe Netanyahu har gått til valg på tre ganger, og han har amerikanernes støtte.
Advarer mot vestlig dobbeltmoral
Lederen av utenrikskomiteen mener Vesten ikke kan opptre dobbeltmoralsk i denne situasjonen.
Hvis en annektering blir en realitet, må man være like tydelige som da Russland annekterte Krim, mener hun. For en annektering vil være et alvorlig brudd på folkeretten.
– Israel vil ta områder som i dag er palestinske. Det vil være på linje med det Sovjetunionen gjorde etter andre verdenskrig da de annekterte de baltiske landene – hvis Israel gjør alvor av sine trusler, sier Huitfeldt.
Kan være taktisk spill
Kristelig Folkeparti holder også på at en tostatsløsning vil være det beste for en varig fred mellom israelere og palestinere. Partiet, som tradisjonelt har støttet Israel, er bekymret over de nye signalene som kommer.
– Det er en alvorlig situasjon. sier Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant for KrF.
Toskedal har forståelse for at israelerne ønsker en avtale som gir forutsigbarhet og trygghet, og mener det er vanskelig å tolke hva som er retorikk og propaganda og hva som er reelt.
– Snakker han til motstanderne? Er det for å få i gang en prosess? undrer Toskedal, som legger til at koalisjonspartner Benny Gantz har et annet ståsted.
– Bør Norge fordømme planene til Israel om å annektere disse områdene?
– Ja, men vi må først vente og se hvilke planer som kommer ut av dette. Er det indrepolitisk? Er det et utspill for å få i gang en prosess, vil det være positiv.
– Så jeg mener det er for tidlig å gå ut med en fordømmelse her nå.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har tidligere sagt at Norge fortsatt arbeider for å få israelerne og palestinerne tilbake til forhandlingsbordet, og at en annektering vil gjøre det vanskelig å forhandle fram en tostatsløsning.
- Les:
- Se:
