Høyrepopulist mot seier ved valget i Chile

José Antonio Kast har fått 28,2 prosent av stemmene, mot 25,3 prosent for venstresidens kandidat Gabriel Boric, viser de foreløpige tallene.

Rundt 80 prosent av stemmene er nå opptalt etter søndagens presidentvalg i Chile.

Ingen av de fem andre presidentkandidatene har fått mer enn 15 prosent av de opptalte stemmene.

Valget regnes som et av de viktigste i landet siden diktaturet ble avviklet i 1990.

Svært ulike kandidater

José Antonio Kast er 55 år, advokat, og far til fem. Han har lenge vært en av de fremste forsvarerne av Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet. Og fortsatt støtter han den nyliberale økonomisk politikken som ble innført under militærstyret.

Men den siste tiden har Kast fremstått med en mer moderat profil. Det har ført til et kraftig oppsving på meningsmålingene frem mot valget.

José Antonio Kast sier han vil «gjenopprette lov og orden» etter de omfattende protestene, som har preget Chile de siste to årene. Og han har stor- og økende støtte fra den moderate høyresiden.

Venstresidens kandidat, Gabriel Boric, er 35 år, og var en av lederne for demonstrasjonene i Chile høsten for to år siden. Hans politikk er i stor grad et speilbilde av demonstrantenes krav: Et mer sosialt Chile, der staten tar mer ansvar for å bekjempe fattigdom og ulikhet.

Boric mener at nyliberalismen og den omfattende privatiseringen er hovedgrunnen til de store sosiale problemene i landet.

Han er også opptatt av situasjonen for det chilenske urfolket, som den siste tiden har gjennomført militante aksjoner i sine kjerneområder i den sørlige delen av landet.

Et politisk jordskjelv

I oktober 2019 eksploderte Chile i voldsomme opptøyer. Titusener av mennesker gikk ut i gatene i protest mot økt fattigdom og sosial ulikhet, og det ble gjort enorme ødeleggelser.

Protestene varte i flere uker og førte til at myndighetene gjorde store innrømmelser. En av dem var å holde en folkeavstemning om landets grunnlov, som var blitt innført under diktatoren Augusto Pinochet på 1980-tallet.

Avstemningen ble holdt i fjor høst, og ga et klart flertall for å forkaste Pinochet-grunnloven. Og i juni i år gikk chilenerne til valgurnene på ny. Denne gangen for å velge medlemmer til forsamlingen som skal lage den nye grunnloven.

Valget til grunnlovsforsamling ble en katastrofe for de etablerte partiene i Chile. Først og fremst for de konservative og deres leder, president Sebastián Piñera.

Men også for den moderate venstresiden, som har styrt landet i flere perioder etter diktaturets fall i 1990.

Hva nå – Chile?

Ingen av kandidatene ved søndagens valg har fått nok stemmer til å bli landets nye president.

Det blir derfor et nytt oppgjør mellom høyrepopulisten José Antonio Kast og den venstreradikale Gabriel Boric den 19. desember.

Det vi har sett i denne valgomgangen er at partilandskapet i Chile har endret seg radikalt. Og det store spørsmålet er hvem valgets tapere vil støtte i neste runde.

Mange kommentatorer minner om det som skjedde i Brasil for tre år siden, da flertallet valgte høyrepopulisten Jair Bolsonaro foran kandidaten fra arbeiderpartiet PT.

Skulle noe tilsvarende skje i Chile, er det for mange et stort paradoks. For ingen ventet at det sosiale opprøret og Pinochet-grunnlovens endelikt skulle føre til at en høyrepopulist kommer til makten.

• Les også: Stort nederlag for etablerte politikere – nå får Chile ny grunnlov
• Les også: Oppstanden i Chile – den dramatiske forhistorien