Urix forklarer

Dette er høyrenasjonalisten som har satt fyr på dansk politikk

Rasmus Paludan kjemper for «mest mulig lykke, for så mange etniske dansker som mulig». Da må islam forbys, og muslimene ut av Danmark. Nå ligger han godt an til sikre seg plass i Folketinget etter valget.

Rasmus Paludan

KONTROVERSIELL POLITIKER: Rasmus Paludan vil forby Islam og deportere rundt 500.000 personer fra Danmark.

Foto: RITZAU SCANPIX / Reuters

Hvem er Rasmus Paludan?

Han ble raskt kjent for sine kontroversielle demonstrasjoner, der han drar til områder med mange innvandrere og fremfører sitt budskap.

Under demonstrasjonene kaster han koranen opp i lufta, tenner på den og sprer sitt antimuslimske budskap. Demonstrasjonene blir også filmet og lastet opp på Youtube.

Inntil nylig var han først og fremst kjent som et Youtube-fenomen, særlig blant unge. Paludan har produsert over 400 videoer, og de er spilt av nesten 20 millioner ganger.

I april 2019 ble han dømt til 14 dagers betinget fengsel for rasisme. Ifølge dommen fra retten i Glostrup skal Paludan i en video har dratt en kobling mellom afrikanere og lav intelligens. Rasmus Paludan har anket dommen.

Rasmus Paludan er utdannet jurist fra universitetet i København og jobbet inntil nylig som advokat.

Les også: Innvandringskritiske Dansk Folkeparti i fritt fall før valget

Rasmus Paludan

DEMONSTRASJON: Rasmus Paludan omgitt av sivilt politi under en demonstrasjon i Kokkedal i april.

Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix

Hva vil partiet?

Stram Kurs kjemper for «seier». For Rasmus Paludan betyr seier «mest mulig lykke, til så mange etniske dansker som mulig».

For å oppnå dette er det ifølge partiets program nødvendig å sende de som ikke er etnisk danske ut av landet. Det kan ifølge Paludan dreie seg om så mange som 500.000 personer.

Enkelte grupper av utlendinger skal få bli. Dette er personer som blant annet viser en vilje til å elske Danmark, og evne til å bidra i samfunnet.

Stram kurs valgplakat

VALGPLAKAT: Stram Kurs vil deportere rundt 500.000 personer fra Danmark

Adoptivbarn kan få status som danske, men bare hvis de har kommet til Danmark som spedbarn.

Partiets linje var lenge at Islam skal være forbudt i Danmark. Den danske grunnloven slår imidlertid fast at det er religionsfrihet i Danmark. Stram Kurs legger nå opp til at Islam som religion skal forbys «i størst mulig omfang innenfor rammene av grunnloven».

Hvordan har han satt partiet på kartet?

Som nevnt var Rasmus Paludan lenge et youtube-fenomen med relativt lite gjennomslagskraft. Etter 53 demonstrasjoner Danmark rundt, endret imidlertid alt seg i april i år.

Under en demonstrasjon på Blågårds Plass på Nørrebro i København oppsto det uroligheter da flere menn forsøkte å få tak i Paludan. Partilederen ble brakt i sikkerhet av politiet, men urolighetene spredde seg i bydelen.

Politiet ble angrepet med fyrverkeri og brostein. Bråket ga Stram Kurs en voldsom oppmerksomhet i media, og kort tid etter hadde partiet de 21.000 velgererklæringene det trengte for å kunne stille til folketingsvalget 5. juni.

Fordi partiet står på stemmeseddelen ved folketingsvalget, blir Rasmus Paludan invitert til partilederdebatter og politiske utspørringer i danske medier.

En måling gjort for Danmarks Radio viser at Rasmus Paludan nå er en av Danmarks best kjente politikere, bare slått av statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Les også: Danske brenner koraner innbundet i bacon

Opptøyer Albertslund, Danmark

VENDEPUNKTET: Etter en demonstrasjon i bydelen Nørrebro i København, blir det bråk mellom demonstranter og politiet. Urolighetene gir en voldsom oppmerksomhet rundt Rasmus Paludan og hans parti.

Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP

Hva sier de andre partiene?

«Trist» sa statsminister Lars Løkke Rasmussen, da det ble klart at partiet Stram Kurs ville stå på stemmeseddelen ved folketingsvalget.

«En meget sær og lite tiltalende person» sa Pia Kjærsgaard, da hun ble bedt om å karakteriserer Rasmus Paludan. Hun er formann i Folketinget og grunnlegger av Dansk Folkeparti.

Flere av de etablerte partiene har strevd med spørsmålet om hvordan de skal forholde seg til Rasmus Paludan og Stram Kurs.

Ytringsfriheten står svært sterkt i Danmark etter karikaturstriden i 2005, og det er bred enighet om at Rasmus Paludan skal få fremføre sitt budskap og beskyttes av politiet der det er nødvendig.

Hittil har politiet brukt over 50 millioner kroner på beskyttelse av Paludan.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen har tydelig avvist at han vil basere en borgerlig regjering på Stram Kurs sine mandater, dersom partiet blir valgt inn i folketinget. Også de tre andre borgerlige regjeringspartiene har avvist å samarbeide med Rasmus Paludan.

Dansk Folkeparti avviser ikke at Stram Kurs kan inngå i en borgerlig allianse. Det gjør heller ikke det andre innvandringskritiske partiet helt til høyre i Danmark, Nye Borgerlige.

Les også: – Jeg tar sterkt avstand fra Rasmus Paludans sirkus

Les også: Frykter ytre høyre: Løkke frir til sosialdemokratene

Lars Løkke Rasmussen

AVVISER SAMARBEID: Statsminister Lars Løkke Rasmussen har avvist et samarbeid med Stram Kurs etter valget. Her driver han valgkamp i København.

Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP

Kan han komme inn i Folketinget?

Ja, er det korte og enkle svaret.

Sperregrensen i Danmark er på bare to prosent. Det gjør det enklere for de mindre partiene å komme inn i Folketinget.

Stram Kurs krabbet raskt over sperregrensen etter at det ble klart at partiet var godkjent for folketingsvalget, og har ligget relativt stabilt på i underkant av tre prosents oppslutning på flere målinger.

Rasmus Paludan

STYRER MOT FOLKETINGET: Flere målinger har gitt Rasmus Paludan og partiet Stram Kurs en oppslutning på knappe tre prosent. Sperregrensen i Danmark er på to prosent.

Foto: Anthon Unger/Ritzau Scanpix / NTB scanpix

I innspurten av valgkampen er det likevel naturlig at mye av oppmerksomheten retter seg mot de to statsministerkandidatene, Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen.

Det kan føre til svekket oppslutning for Paludan og Stram Kurs, som fikk svært mye medieomtale rett etter at valget ble utskrevet.

Folketingsvalget i Danmark holdes onsdag 5. juni.

SISTE NYTT

Siste nytt