Homoforviklinger i Storbritannia

Selv ærverdige gamle konservative The Times hang seg på. Det samme gjorde BBC og presenterte problemstillingen i et utall av program.

Det startet i sommer med antydninger på blogger og nettsteder om at Hague hadde et forhold til sin 25 år gamle assistent Christopher Myers.

Den høye, mørke og vakre historiestudenten ble ansatt som utenriksminister Hagues tredje spesialrådgiver, til tross for at regjeringsreglene tilsier bare to. Han har jobbet som Hagues assistent i 18 måneder, også mens Hague var såkalt skyggeutenriksminister for opposisjonen.

Onde tunger mener det ikke var historiekunnskapene som gjorde ham kvalifisert. Under valgkampen skal de to ved enkelte anledninger ha delt hotellrom, riktignok med to enkeltsenger, ifølge en presisering fra Hague selv.

- Hvorfor en mangemillionær som Hague trenger å dele hotellrom, fremstår som noe underlig, mente The Times sin kommentator, og la til at hvis assistenten hadde vært en kvinne hadde Hague aldri bestilt samme rom for begge.

The Guardian trykket bilde av Hague og assistenten sammen på en spasertur langs Themsen, der de to spøker og ler sammen.

Denne uka sa Myers opp sin stilling.

Samtidig kom utenriksminister Hague med en offisiell uttalelse hvor han benektet at han er homofil og for at han noen gang har hatt seksuelt forhold til noen mann.

Han valgte også å gå ut med detaljerte opplysninger om de mange mislykkede forsøkene på å få barn for ham og kona Ffion. Svangerskapene har , ifølge utenriksministeren, endt i et utall spontanaborter, den siste i sommer.

Ryktene om Hague har svirret helt siden han var leder for det konservative partiet fra 1997 til 2001. Homoryktene ble brukt mot ham i lederkampen den gangen, og forlovelsen med Ffion ble brukt politisk av Hagues støttespillere.

Men det barnløse 13 år lange ekteskapet har ført til at spekulasjonene har vært holdt varme.

Da den britiske utenriksministeren denne uka tok i mot sin tyske kollega Guido Westerwelle, som er åpent homofil, kom Hague ikke unna å kommentere anklagene.

- Min kone og jeg følte vi hadde fått nok av ryktene som sirkulerer. På ett eller annet tidspunkt må du ta til motmæle og få satt ting på plass, sa Hague.

Han la til at det hadde ikke vært i hans tanker at delingen av et hotellrom skulle få slike dimensjoner.

Kom ut av skapet

- De to siste dagene har vært de to tøffeste dagene i mitt liv, sa Liberaldemokratenes David Laws i mai i år.

Bare noen uker tidligere hadde Laws fått det som blir kalt regjeringens tøffeste jobb, som finansministerens høyre hånd i arbeidet med å kutte i budsjettene. Han var respektert og ble regnet som en av Liberaldemokratene og regjeringens sterkeste kort.

Men han valgte å gå av, da det ble kjent at han i mange år hadde brukt skattebetalernes penger på å leie leilighet i London. Parlamentsmedlemmer som bor langt fra London har rett til det, men Laws leide ikke av hvem som helst. Han leide av en som viste seg å være hans hemmelige kjæreste.

• Les: David Laws trekkjer seg

David Laws ønsket ikke at det skulle bli kjent at han var homofil.

- Jeg kan ikke nå flykte fra konklusjonen om at det jeg gjorde var galt. Jeg har ikke hatt noen økonomisk fortjeneste av ordningen. Jeg beklager dypt overfor velgerne jeg representerer at jeg ikke har imøtekommet de standardene de forventer av meg, sa en svært bedrøvet og tynget Laws.

Heller ikke hans nærmeste familie visste.

Med David Laws ute av skapet, ble sommeren helt spesiell for en annen regjeringspolitiker.

Crispin Blunt er statssekretær i justisdepartementet og representerer det konservative partiet i likhet med Hague. Han har to tenåringsbarn, og var fram til august gift med deres mor. Nå er de separert.

Etter å ha sett konsekvensene av hemmeligholdet for David Laws, bestemte han seg for å åpne skapdøra fullt og helt. For en drøy uke siden gikk åpent ut og innrømmet at han er homofil.

Blunt har sittet i Underhuset siden 1997 og tjenestegjorde før det i 11 år som offiser i den britiske hæren. Ifølge ham selv, er det ingen tredjeperson involvert. Nok var nok, og tiden inne, var begrunnelsen. Men la ikke skjul på at spranget var stort, både offentlig og privat.

Spiller ingen rolle

Over en kopp kaffe over en avis i en park i London sitter paret Chris Marsland og Sanne Carstensen leser om utenriksminister William Hague.

Benektelsene til utenriksministeren biter ikke på Sanne Carstensen. Hun tror fortsatt William Hauge er homofil, men at han ikke vil innrømme det.

- Det er vel ingen røyk uten ild. Men hele saken er egentlig bare trist, at det fortsatt fokuseres på slike ting, sier hun.

- Politikernes seksuelle legning burde ikke ha noen betydning, er hennes mening.

Legningen er først og fremst et privat og personlig anliggende, og må skilles fra politikken vedkommende står for, er hun og mannen enige om.

Hykleriet er verst, mener Chris Marland. Legning spiller liten rolle, tror han. Velgerne aksepterer homofile politikere, men ikke løgn.

- Det er et generelt hykleri her i Storbritannia. Politikerne står frem som forsvarere av tradisjonelle familiemønstre og familieverdier - som en bærende samfunnsinstitusjon. Men livet er ikke så enkelt, er det vel, sier Marland.

Lista over knepne

For det er ikke få politikere som er tatt med buksene nede på det britiske øyriket.

Både ministre og partiledere har måttet beklage både lange og korte sidesprang, med og uten sine ektefeller ved sin side, etter at utroskapen har blitt slått opp på britiske avissider.

• 2006: Storbritannias visestatsminister John Prescott (Labour) måtte innrømme og beklage offentlig at han hadde hatt en to år lang affære med sekretæren. Prescott var viden kjent i politiske kretser for sine mange damehistorier.
• 2006: Det ble avslørt at lederkandidat for Liberaldemokratene i Storbritannia, den gifte tobarnsfaren Mark Oaten, hadde kjøpt sex av mannlige prostituerte.
• 2004: Den gifte og 14 år yngre elskerinnen beskyldte Storbritannias innenriksminister David Blunkett (Labour) for å ha misbrukt sin stilling ved å "sette fortgang" i visumsøknaden til hennes barnepike. Beskyldningene kom da Blunkett krevde samværsrett og DNA-test for å bevise at han var far til hennes sønn.
• 2002: Tidligere statsminister John Major (Tory) måtte beklage at han i fire år hadde hatt et forhold til partifellen Edwina Currie. Major uttrykte at han var skamfull over forholdet, som pågikk inntil han ble statsminister. Currie repliserte at han var ikke mye skamfull mens det stod på. Regjeringen Major hadde lagt frem et «Back to basis»-program, som fremhevet tradisjonelle kjerneverdier og dyder.
• Tre tidligere sentrale Tory-politikere, Cecil Parkinson (1983), Piers Merchant (1997) og David Mellor (1992), gikk av etter affærer med henholdsvis sin sekretær, sin researcher som var en tidligere såkalt «Soho hostess» og en skuespiller.
• 1992: Liberaldemokratenes leder Paddy Ashdown må innrømme å ha hatt et forhold til sin sekretær, da han var nyvalgt partileder i 1988. Avsløringen kom som følge av stjålne dokumenter, herunder et skilsmissedokument hvor Ashdowns navn var nevnt
• 1963: Storbritannias krigsminister John Profumo måtte gå av etter å ha løyet til Underhuset om sitt forhold til en call girl, Christine Teeler. Hun hadde også et forhold til en sovjetrussisk diplomat.

Fortsatt homofobi

De fleste historiene har dreid seg om kvinner. Tidligere Labour-strateg, EU-kommisær og statsråd Peter Mandelson, nå Lord Mandelson, er en av få britiske toppolitikere som er åpent homofil.

• Les: Overtar en av disse etter Brown?

Chris Marland stemte konservativt ved valget, han liker William Hague, hetero eller homo.

I mens drøfter britiske pressekommentatorer i fullt alvor om det spiller noen rolle hvem utenriksministeren deler rom med eller ikke. Og om hvorfor det fortsatt eksisterer homofobi i britisk politikk i 2010.