Haiti - landet der hjelpearbeidet står stille etter katastrofen

For ett år siden skjedde det kraftigste jordskjelvet noensinne i området. 230.000 personer omkom, 1,5 millioner ble hjemløse fulgt av plyndringer, opptøyer og kolerautbrudd.

De kalde fakta fra en av de største urbane katastrofene i verden er dyster lesning:

Da bakken ristet for ett år siden, da hjemmene til 1,5 millioner mennesker falt som korthus i den karibiske vinteren og over 230.000 mennesker omkom, lovet verdenslederne å handle raskt for å minske tragedien og bygge landet opp igjen.

Video: Ødeleggelsene sett fra luften

Video nsps_upload_2010_1_14_9_9_27_720.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Klikk på bildet for å se ødeleggelsene etter jordskjelvet.

1 million fremdeles hjemløse

Ett år senere ligger det fattigste landet på den vestlige halvkule fremdeles brakk. Til tross for titalls milliarder av kroner i donasjoner og lovnader om hjelp, en 12.000 soldater sterk FN-kontingent og hjelpearbeid betalt av private givere, er ruinene som stenger gatene i Port-au-Prince og de fremdeles 1 million hjemløse et avslørende bevis på at oppgaven ikke er fullført.

De svevende løftene som er gitt på diplomat-nivå om å «bygge opp bedre,» er tomme når Haiti i dag markerer ettårsdagen for jordskjelvet. Landet er rammet av dødelig kolera-epidemi, politisk krise og generell pessimisme hva angår planene om gjenoppbygging - som knapt er kommet i gang.

Mens det er grunn til å spørre seg om vi er i stand til å håndtere naturkatastrofer av denne størrelsen, renner regjeringer og hjelpeorganisasjoner over at selvskrytende detaljer om deres arbeid i Haiti siden skjelvet, skriver nyhetsbyrået Reuters.

  • Vi ser på hvorfor jordskjelvet skjedde og hvordan man kan forutse når slike skjelv skjer. Og ikke minst hvordan bygninger må være for å motstå skjelv. Se dokumentaren «Da jorden revnet»

– Få tegn på at mange penger er brukt

Listene over prosjekter som er godkjent og finansiert, hjelp som er levert, ansatte i landet og planer for fremtiden, er lang. Men dette bryter med holdningen til mange vanlige folk i Haiti og noen hjelpeorganisasjoner - at det ett år etter en av verdens største humanitære operasjoner er få resultater å vise til etter så mange løfter.

De fleste i Haiti er takknemmelige for solidariteten som verden har vist og pengene som er brukt etter jordskjelvet, men det er så mye galt med landet at det er vanskelig å være optimistisk.

– Nå du reiser rundt i landet og går gjennom teltleirene for overlevende, og du ser hvordan folk har det etter ett år, er det vanskelig å se tegn på hvordan disse pengene er blitt brukt, sier studenten Mackenzy Jean-Francois (25) til Reuters.

I nesten alle åpne rom og bakker i byen - på torgene, utenfor presidentpalasset, ved flyplassen, på banen ved den største golfklubben - står det værbitte telt i klynger.

Kollapsede og fallende bygninger, mange på skrå og mange med jordskjelvofre begravd under, finnes i hver gate. Hauger av søppel og kloakk som lekker bidrar til kaoset i mange ødelagte, fattige nabolag.

Video: Biter faller fra presidentpalasset

Overvåkingskamera inne i presidentpalasset under jordskjelvet

I presidentpalasset fanget overvåkingskamera ristingene i skjelvet. Deler av palasset ble ødelagt.

Fidel Castro: Haiti er overlatt til sin egen skjebne

Kritikken av hjelpearbeidet begynte allerede i fjor, og kom fra forskjellig hold - blant annet fra skuespiller Sean Penn og Cubas tidligere president Fidel Castro, som mener at Haiti er «overlatt til sin egen skjebne» av de rike i verden.

Også den britiske veldedighetsorganisasjonen Oxfam mener gjenoppbyggingen av Haiti står stille. De skylder på «en lammende av ubesluttsomhet fra myndighetene i Haiti, rike land som selv bestemmer hva som skal gjøres og selv prioriterer arbeidet og en sliten gjenoppbyggelseskommisjon» der USAs tidligere president Bill Clinton sitter i ledergruppen.

President Unni Karunakara i Leger uten grenser har nylig kritisert det sviktende humanitærarbeidet til det han anslår er 12.000 private hjelpeorganisasjoner i haiti.

Utbruddet av kolera skjedde i et område som ikke ble rammet av jordskjelvet - og kan til og med ha kommet med FN-soldater fra Nepal, noe FN avviser - har allerede tatt over 3600 liv.

Er glasset halvfullt eller halvtomt?

Andre mener at kritikken av hjelpearbeidet er feil.

– Kanskje noen ser glasset som halvtomt. Jeg ser det som halvfullt, sier Verdensbankens visepresident for Latin-Amerika og Karibia, Pamela Cox.

Hun mener at problemet i verden i dag er at folk ønsker raske løsninger, men at gjenoppbygging ikke går an løse raskt. Carleene Dei, leder for amerikanske USAID, mener man må skille mellom den første hjelpen etter jordskjelvet - som gikk «veldig, veldig bra» - og den langsiktige og mer komplekse oppgaven med å gjenoppbygge landet.

Enn så lenge er Port-au-Prince full av ruiner, og eksperter sier at med dagens ressurser kan bare 40 prosent av ruinene fjernes fra den kaotiske og overbefolkede hovedstaden inne oktober. Ifølge Oxfam er bare 5 prosent av ruinene fjernet til nå.

Arbeidet koster penger, og Cox i Verdensbanken opplyser om at av de 5,3 milliarder dollarene som innen mars i fjor var lovet fra forskjellige givere, har bare halvparten - 2,6 milliarder dollar - kommet inn.

– Nå som det er gått ett år vil vi gjerne at resten av midlene skal komme, sier Cox.

SISTE NYTT

Siste nytt