NRK Meny
Normal

Hizbollah vinner propagandakrigen

Den arabiske verden samler seg bak den muslimske Hizbollah-geriljaens kamp mot Israel, skriver utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

Hassan Nasrallah på al-Manar TV
Foto: Scanpix/AFP

I Egypt, Jordan og Saudi-Arabia var det for et par uker siden adskillig irritasjon over både Hamas og Hizbollah. Det passet ikke disse regimer å få en akutt krise akkurat nå, og de ante Irans ambisjoner bak Hizbollahs provokasjoner og bak den mest radikale fløy av Hamas.

Her så man konturene av en gammel kulturkonflikt: Sunni mot shia. Iran og Hizbollah representerer shia-muslimene, mens de arabiske regimer, bortsett fra Irak etter Saddam, er stort sett sunnittiske.

Kynisk forståelse

Det var slike maktpolitiske og kulturelle mortiver som lå bak disse regimers holdning. Noen sympati for Israel var det selvsagt ikke tale om, selv om både Egypt og Jordan har inngått fredsavtaler med den jødiske stat.

Det var en kynisk forståelse for at det tjente deres sak dersom israelerne klarte å ta knekken på Hizbollah. Disse og andre arabiske arabiske regimer har heller ikke vært særlig opptatt av palestinernes skjebne.

Hizbollah-lederen Hasasan Nasrallah sammenlignes med Nasser, som i 1956 ble den arabiske verdens samlende symbol etter Suezkrisen.

Ambassadøren ikke ajour

Men denne "forståelse" er det ikke lenger særlig mye igjen av, selv om den israelske ambassadør til Norge i et intervju i NRK radio tirsdag uttrykte seg som om situasjonen var den samme nå som for to-tre uker siden.

Israelske medier har fulgt bedre med. De har ikke lenger noen illusjoner om at Egypt, Jordan eller Saudi-Arabia håper de skal vinne denne krig. Ambassadøren var rett og slett ikke ajour.

Gikk i Hizbollahs felle

Det er israelerne massive militære overreaksjon som har skapt dette omslaget. Bomber og raketter, som var beregnet på Hizbollah, har i urovekkende grad rammet sivile libanesere og palestinere.

Nå skal vi ikke glemme at Hizbollah har plassert sine raketter nettopp i boligområder og flyktningeleire for at israelerne skulle ramme sivile. Dette var en felle som isralerne gikk i, men som de til en viss grad burde ha kunnet unngå.

Palestinske kvinner demonstrerer mot Israels militæroffensiv i Libanon.
Foto: Abbas Momani / Scanpix/AFP

Enorme sivile tap

Lemlestede sivile - særlig drepte barn - har opprørt hele den arabiske verden, der kjærlighet til familie og barn ikke er mindre enn i det kristne Vesten. Når hele boligstrøk pulveriseres av israelske bomber og raketter og israelerne skyter på nesten alt som beveger seg på veiene, må de sivile tap bli enorme.

Dessuten ødelegges Libanons infrastruktur, og de varige miljøødeleggelser er betydelige. Man trenger ikke være "arabisk-vennlig" for å innse at dette må skape en sterk anti-israelsk og anti-amerikansk stemning i hele Midtøsten. Derfor er det i dag det reneste tøv å hevde at enkelte araberstater fortsatt gleder seg over at Israel "tar" Hizbollah.

Stemningsomslag

De arabiske ledere er ikke dummere enn at de ser det sterke stemningsomslaget, ikke bare i Libanon, men også i deres egne land. Hizbollah-lederen Hasasan Nasrallah sammenlignes med Nasser, som i 1956 ble den arabiske verdens samlende symbol etter Suezkrisen.

For Egypts president Muabarak er dette et Mene, Mene, Tekel. Al Jazeeras sendinger, der det vises drepte sivile og bilder av Nasrallah, skaper en enorm stemningsbølge i hele den arabiske verden. Dette kan hverken Egypt, Jordan eller Saudi-Arabia beskytte seg mot.

"Israelsk maktarroganse"

Resultatet er at saudiaraberne ikke lenger snakker om sin fredsplan fra 2002,der araberstatene skulle anerkjenne Israel mot at grensene fra før 1967 ble gjenopprettet.

Saudi-Arabia reagerer på det de betrakter som "israelsk maktarroganse", som kan sette hele Midt-Østen i brann. President Mubarak er blitt adskillig med Israel-kritisk, og den jordanske konge sa nylig at han ville sende legeteam til Jordan for å hjelpe "ofrene for den israelske aggresjon".

Israels statsminister Ehud Olmert og USAs utenriksminister Condoleezza Rice
Foto: Amos BenGershom / Scanpix/AFP

  

Condoleezza Rices sleivspark

Araberne har også reagert på det de betrakter som et sleivspark fra USAs utenriksminister, Condoleezza Rice, da hun sa at det som nå skjedde, bare var "det nye Midtøstens fødselsrier".

Istedet for fødsel burde hun heller ha snakket om død. I ruinene i Libanon ser vi ikke "det nye Midtøsten" som George W. Bush drømmer om.

Al Qaida på sidelinjen

Det interessante er at Al Qaida står helt på sidenlinjen i denne konflikt. Terrororganisasjonens nestkommanderende, Ayman al-Zawahiri, forsøkte å henge seg på den nye stemningsbølge ved å si at ved å kjempe i Irak, slåss de også for palestinernes sak. Al Qaida er sunni, mens Hizbollah er shia. Igjen slår denne konflikt ut.

Men Bush-administrasjonen så aldri trusselen fra shia-ekstremister, bare sunni-utfordringen fra Al Qaida og Saddam, som forøvrig ikke var forbundsfeller i det hele tatt. Forstår israelerne Midt-Østen like dårlig som ny-konservative og evangelisk kristne i det fjerne USA?

 

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt