Skiltene ble avduket i uken som gikk, etter årelang debatt. De står på en hverdagslig parkeringsplass, bare 200 meter fra minnesmerket over de seks millioner jødene som ble drept i Hitlers Holocaust.
– Her lå Hitlers bunker. Her ble annen verdenskrigs sluttfase innledet da Hitler begikk selvmord 30. april 1945, står det på ett av skiltene over bunkeren, som inntil Berlin-murens fall i 1989 og Tysklands gjenforening året etter lå på østtysk område.
Bykart
I årene siden gjenforeningen i 1990 har tyske myndigheter villet snakke minst mulig om hvor ruinene av bunkeren befant seg. Men plasseringen var ingen hemmelighet, den lot seg oppdage av alle som kunne lese gamle bykart eller delta i byvandringer i Berlin.
Hensikten med hemmeligholdet var å forhindre at stedet ble et pilegrimsmål for nynazister – og for den saks skyld gammelnazister – fra inn- og utland. Nå mener myndighetene ikke lenger at dette er noen fare.
Årsaken er delvis at bunkeren ligger så nær Holocaust-minnesmerket, som i seg selv kunne være et angrepsmål for høyreekstremister, men som står under konstant politivakthold.
– Dette er et høysikkerhetsområde, sier Dietmar Arnold som jobber i turistbransjen i Berlin.
Anlegg
Bunkeren der Adolf Hitler tilbrakte sine 100 siste dager, ble anlagt i hagen bak Rikskanselliet – der Hitler hadde sitt kontor – i 1943. Den var den siste i en lang rekke tilfluktsanlegg som ble bygget først og fremst med tanke på allierte luftangrep, og sto ferdig i oktober 1944.
– Den 22. april 1945 kom Hitler til oss og sa at krigen var tapt. Han sa at vi andre alle kunne reise vår vei, men at han selv ikke ville forlate Berlin, forteller nå 88 år gamle Rochus Misch, som under mesteparten av annen verdenskrig var en av Hitlers livvakter.
Åtte dager senere, den 30. april, tok Hitler og hans elskerinne Eva Braun sine egne liv i «Førerbunkeren», mens sovjetiske styrker festet grepet om Berlin. En uke etter dette igjen, 7. mai 1945, var krigen i Europa over.