Historiske forhandlinger om Afghanistan startet i Qatar

Etter 40 år med nesten kontinuerlig uro og borgerkrig, er det nå for første gang et reelt håp om fred i Afghanistan.

Etter måneder med tautrekking, satte endelig i dag representanter for den afghanske regjeringen seg ned med forhandlingsbordet i Doha, sammen med en delegasjon fra Taliban, ledet av Abdul Hakim.

Det vanskeligste spørsmålet blir trolig hva slags plass Taliban og bevegelsens støttespillere skal ha i et framtidig Afghanistan, og hvilke politiske krav bevegelsen vil ha gjennom for å legge ned våpnene.

Hva krever Taliban?

Taliban styrte Afghanistan i noen år på slutten av 1990-tallet fram til 2001, og i denne perioden ble blant annet kvinners rettigheter kraftig redusert. Kvinner ble nektet utdannelse, jobb og deltakelse i politikken.

– Partene i konflikten må komme fram til en avtale på basis av at det ikke er noen vinner eller noen som er beseiret sa verten for forhandlingene, Qatars utenriksminister Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al Thani under åpningsseremonien lørdag.

Forhandlingene kommer i gang etter at afghanske myndigheter har løslatt de siste av rundt 5000 talibanfanger. Planen var at samtalene skulle ha startet allerede i vår. Men både intern politisk uro i den afghanske makteliten og forsinkelser og uklarheter rundt frigivelsen av fanger, har gjort at de først starter nå.

• Afghanistan fortsetter å løslate Taliban-fanger

USA trekker soldater ut

USAs utenriksminister Mike Pompeo var til stede under åpningsseremonien i Doha i dag, og planen er at USA skal redusere tallet på soldater i Afghanistan kraftig, som en del av fredsprosessen.

– Taliban har forpliktet seg til ikke å huse terrorister sa Pompeo under åpningsseremonien, og la til at det er opp til afghanerne selv å bestemme over hva slags politisk system de vil leve under.

President Donald Trump har lovet at i november skal det bare være 4000 soldater igjen i landet, mot 13.000 i februar i år.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg skriver på Twitter lørdag formiddag at det som nå skjer er en «historisk mulighet og at Nato står sammen med Afghanistan for å sikre at landet aldri mer blir en frihavn for terrorister.»

De reelle forhandlingene om fred i Afghanistan starter på mandag, og det er ventet at de kan komme til å vare i mange måneder.

Norske soldater har ikke dødd forgjeves

Den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide sier til NRK at Norge deltar i en gruppe sammen med Indonesia, Usbekistan og Qatar for å sikre at samtalene kan komme i gang.

– Vi har også sagt til afghanerne at vi er klar til å bistå mer hvis de ønsker det. Men dette er afghanernes egen prosess. De må eie den og de må lede den og de må finne løsningene sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Hun mener at de 10 norske soldatene som har mistet livet i Afghanistan under operasjonene mot Taliban ikke har dødd forgjeves.

– Vi har gjort en stor innsats og vi er fremdeles tungt til stede gjennom å trene opp afghanske sikkerhetsstyrker, sammen med blant andre flere andre Nato-land.

– Men man finner ingen perfekte løsninger. Når alternativet er en fortsatt voldelig konflikt, så må man prøve å finne fram til en løsning sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Mellom 1 og 2 millioner mennesker er drept på grunn av krig og uro i Afghanistan de siste 40 årene. Enda flere er drevet på flukt.