Da politiet skjøt og drepte en 15-åring sist helg, ble det gnisten som antente bålet som fortsatt brenner.
Regjeringen forberedte seg på flere protester i forbindelse med 15-åringens begravelse, og rundt 2.000 lærere og studenter demonstrerte tirsdag i Aten sentrum.
Les også:
En rekke bygninger er ødelagt og 50 mennesker skadd som følge av de verste opptøyene på flere tiår. Politiet brukte tirsdag tåregass mot studenter som har forskanset seg i det polytekniske universitetet i Aten.
Den konservative regjeringen til statsminister Costas Karamanlis ble gjenvalgt med knapp margin i høst og får nå en vrien oppgave med å stanse protestene. Og for å hindre at det samme skjer igjen, kan regjeringen bli tvunget til å ta tak i de underliggende årsakene til uroen.
Kan bli nyvalg
At regjeringen ikke klarte å stanse demonstrasjonene på et tidlig tidspunkt, er en av årsakene til at det gikk så galt, mener flere eksperter.
– Urolighetene startet på grunn av drapet, men det var bare den utløsende årsaken. Problemet er regjeringens økonomiske politikk, skandalene og apatien, sier professor Takis Kafetzidis ved Peloponnes-universitetet.
– Hvis det blir flere opptøyer og Aten igjen blir satt i brann, kan vi ikke utelukke nyvalg, legger han til.
Selv om grekere flest ikke støtter voldelige aksjoner, er regjeringen upopulær i langt større deler av befolkningen enn blant dem som har protestert i gatene.
Innføring av tøffere pensjonssystemer og privatisering av ulønnsomme selskaper har fått den sosialdemokratiske opposisjonen og de mektige fagforbundene til å anklage regjeringen for bare å bry seg om de rike.
Voldelig historie
Den greske etterkrigshistorien er en annen forklaring på de voldelige opptøyene. Den selverklærte anarkistiske bevegelsen sporer delvis sine røtter tilbake til motstanden mot det greske militærdiktaturet i årene 1967 til 1974.
De unge demonstrantene gir uttrykk for antikapitalistiske holdninger, motstand mot det etablerte og en svært fiendtlig innstilling til politiet, skriver nyhetsbyrået AP. Det bidrar til at demonstrasjoner ofte ender i sammenstøt.
Politiet anklages dessuten for brutal fremferd mot ungdom under sine aksjoner i Aten, noe som bidrar til å forsterke motsetningene.
– Godt organisert
Ekspertene peker på at anarkistene i byene er svært godt organisert, og at myndighetene ikke har klart å kontrollere dem. De anslagsvis 2.000–3.000 anarkistene har også tidligere angrepet banker, butikker og kjøretøyer.
Kriminologen Ioannis Panoussis sier Internett og mobiltelefoner har gjort det enklere å sette i gang aksjoner raskt.
– Siden aksjonene denne gangen kom samtidig med et spontant sinne blant ungdommene, ble omfanget av hendelsene langt større, sier han.
Sosialt opprør
Dimitris Beladis, som er ekspert på urban krigføring, mener også sosiale og økonomiske faktorer bidrar til å forme anarkistbevegelsen.
– Den er tennladningen for en slags sosial eksplosjon som skyldes den økonomiske usikkerheten, som rammer mange unge og andre som er arbeidsledige eller tjener dårlig.
Myndighetenes manglende evne til å få bukt med anarkistene blir dessuten utnyttet av bevegelsen og bidrar dermed til å forsterke problemet, fastholder Panoussis.
Det skjer i et land hvor mange unge allerede er svært politiserte, og hvor en sterk mistanke mot folk i uniform har sin rot i en historie preget av flere autoritære regimer, påpeker han.