Historisk fredsavtale, men tør folk si ja?

Norske og cubanske diplomater kunne sende ut hvit røyk fra forhandlingslokalet i Havana etter fire år med intense forhandlinger.
Om få uker skal innbyggerne komme med sin dom over jobben som er gjort.

Valgkampen «for og imot» en fredsavtale med FARC-geriljaen har pågått en stund på T-skjorter og buttons selv om folk ennå ikke har sett den lille skrifta i avtalen.

Det er flere mektige aktører som ikke har planer om å være en del av et nytt Colombia og frykten er at utpressing, vold og overgrep fortsetter selv når FARC oppløser seg selv.

Store ulikheter

De færreste i Colombia har opplevd fred. Væpnede grupper har tvunget over seks millioner mennesker på flukt i eget land. Ofte er det de fattige som ufrivillig har forlatt jord og hjem.

Landet har også en pallplassering på den upopulære statistikken over forsvinninger og flest internt fordrevne. Lønningene varierer fra et par dollar om dagen til flere tusen.

Tilliten til myndighetenes gjennomslagskraft og oppriktighet varierer fra fylke til fylke. Innbyggerne har friskt i minnet en historikk med kamp om ressurser og innflytelse.

• LES OGSÅ: Avtalen kan gi familier svar

Kampen mot de store ulikhetene i Colombia har blitt Sør-Amerikas lengste og blodigste borgerkrig.

En kamp ut av krigen

Nå som en fredsavtale er på plass, starter det kompliserte og tidkrevende arbeidet med å omgjøre blekket til handling. FN kommer til å spille en sentral rolle når fredsavtalen skal overvåkes og gjennomføres. Også det sivile samfunn og den katolske kirken er med på å bygge et fredeligere Colombia.

Partene forplikter seg til å bøte på de politiske, sosiale og økonomiske problemene som gav grobunn for opprøret. Det kan ta flere år med fredsbygging og minerydding før hverdagen og levestandarden blir merkbart bedre.

Myndighetene skal, ifølge avtalen, tyngre inn på landsbygda der FARC-geriljaen står sterkt. Kokabøndene må få andre inntektskilder og ungdommen gis andre alternativer enn fattigdom og geriljakamp. Erstatning til ofre og omfordeling av jord er andre krevende oppgaver som venter.

Avtalen er kun mellom FARC-geriljaen og regjeringen. Paramilitære grupper, narkotikakarteller og andre kriminelle bander kan fortsatt skape uro og usikkerhet.

Bare mens forhandlingene pågikk ble over 500 politiske aktivister drept i Colombia. Frykten er at mektige kriminelle mafiaklaner som Los Urabeños og Águilas Negras overtar maktvakuumet når FARC-geriljaen demobiliserer og overgir sine våpen til FN-observatører. Til nå har mafiagruppene tjent på konflikt og ustabilitet. Gruppene prøver å få kontroll over kokainhandelen, som FARC har tjent mye penger på.

Stor motstand

Landets skjebne og folks framtid skal avgjøres i stemmelokalene 2. oktober.
De skal si et ja eller nei til utfallet av fire år med forhandlinger i Havanna.

Colombias tidligere president, Alvaro Uribe, har varslet at han vil stemme nei. Uribe mener avtalen betyr straffefrihet for geriljaen.

• LES OGSÅ: - Fra hauk til due

FARC-tilhengere frykter på sin side for sikkerheten når geriljaen ikke lenger kontrollerer landsbygda.

Ingen detaljer fra Havana har blitt offentliggjort underveis i prosessen, men sammendrag av forhandlingsrundene har blitt publisert etter hver delavtale. Kongressen får nå hele avtaleteksten og flere grupper kommer til å studere veikartet for fred og lete etter svakheter.

Motstanderne reagerer også på at FARCs politiske fløy, som ennå ikke har noe navn, skal få reservert minst ti plasser i Kongressen de to neste periodene. Etter 2026 må de tidligere geriljamedlemmene bli valgt ved å vise politisk styrke i stemmelokalene.

For at avstemningen skal bli godkjent, må minst 13 prosent av de registrerte velgerne, rundt 4,4 millioner mennesker, akseptere fredsavtalen og få flere stemmer enn nei-siden. Det er ingen andre krav om oppslutning. Foreløpige målinger, som kan være upålitelige, viser at tre av fem vil si ja hvis de kommer til valglokalet.

Opposisjonen ønsker å få folkeavstemningen til å handle om president Juan Manuel Santos. Ikke siden han inntok presidentkontoret for seks år siden, har populariteten vært så lav som nå. I mai svarte 21 prosent at de synes Santos gjør en jobb, ifølge Gallup.

• LES OGSÅ: Colombiansk journalist: – De skjøt to ganger, men pistolen klikket