Presidentene Paul Kagame fra Rwanda og Joseph Kabila fra Kongo undertegnet avtalen i ettermiddag. (Foto: Reuters-Scanpix)
Avtalen er ment å få slutt på krigen som en rekke naboland og geriljagrupper har deltatt i. Avtalen ble undertegnet i Pretoria. Tilstede var Sør-Afrikas president Thabo Mbeki og en representant for FNs generalsekretær Kofi Annan. Til stede var også Malawis president, Bakili Muluzi, som for tiden har formannskapet i Samarbeidsrådet for det sørlige Afrika (SADC).
I avtalen lover Den demokratiske republikken Kongo å avvæpne og pågripe militante hutuer som sto bak folkemordet i Rwanda i 1994. Rwanda forplikter seg samtidig til å trekke styrkene sine ut av Kongo innen tre måneder.
Over to millioner mennesker er drept i krigen. Krigen begynte i 1998 da Rwandas hær rykket inn i Den demokratiske republikken Kongo for å jakte på militante hutuer som sto bak folkemordet på tutsier i 1994. Rwanda og Uganda støttet også geriljagruppen MLC som gjorde opprør mot kongolesiske myndigheter.
Med Sør-Afrika som megler forhandlet partene seg fram til en løsning sist mandag. Den går ut på at Rwanda trekker sine styrker ut av landet innen tre måneder, samtidig som Kongo har lovet å slå til overfor militante hutuer som sto bak folkemordet for åtte år siden.
800.000 tutsier og moderate hutuer ble da drept i et grusomt blodbad. Rwanda har tidligere gjort det vanskelig å få til en fredsavtale fordi landet ikke har villet trekke sine styrker ut av Kongo. Representanter fra begge parter sier at avtalen kan løse krisen i Kongo.
De første europerne
Da de første europeerne kom til det indre av Afrika mot slutten av det 15. århundre, fant de velorganiserte stater i området som nå er Kongo. Portugisernes slavehandel ødela de ordnede og fredelige forholdene.
De portugisiske koloniherrene ble etterfulgt av franskmenn, og den franske erobreren Pierre Savorgnan de Brazza ga navn til hovedstaden i Fransk Ekvatorialguinea, Brazzaville byen som nå heter Kinshasa og er hovedstad i Republikken Kongo, også kalt Kongo-Kinshasa.
1885 oppsto den såkalte Uavhengige Kongostat, under belgisk styre. Dette var ikke en koloni i klassisk forstand, altså et landområde styrt og utnyttet av en moderstat, men den belgiske kong Leopold IIs private eiendom.
Uavhengigheten fra Belgia i 1960 ble fulgt av borgerkrig, nasjonal oppløsning og drapet på den nye republikken Kongos første statsminister Patrice Lumumba. Samme år griper hærsjefen Mobutu Sese Seko makten i et militærkupp.
I 1994 kom en strøm av flyktninger fra Rwanda til Zaire (som landet hadde hett siden 1971). Opprørere under ledelse av Mobutus erkefiende, general Laurent Kabila, grep makten i 1997. Mobutu dro i eksil i Marokko, der han døde noen måneder senere.
Laurent Kabila ble drept i januar 2001, og etterfulgt av sin sønn Joseph. I juli 2002 greier FN og Sør-Afrika å mekle fram en avtale som gjør slutt på krigen mellom Kongo og Rwanda, som har rast i fire år og kostet rundt to millioner menneskeliv.
Kongo har et flateinnhold på vel 2,3 millioner kvadratkilometer, på størrelse med hele Vest-Europa, og over 48 millioner innbyggere. Krigene har omskapt et fra naturens side rikt land til Afrikas fattighus. Ifølge FN har mer enn en million voksne kongolesere aids.