NRK Meny
Normal

Historiene Kreml ikke forteller

MOSKVA (NRK): Etter at Russland tok tilbake Krim, sa Angela Merkel at Vladimir Putin lever i en annen virkelighet enn Vestens ledere. Den tidligere KGB-majoren er oppdratt med historieforfalskning.

RUSSIA-UKRAINE-POLITICS-CRISIS

President Vladimir Putin taler i Kreml

Foto: ALEXEY DRUZHININ / Afp

Den liberale TV-kanalen «Dosjd» eller «Regn» ble truet med tiltale og nedleggelse i vinter. Årsaken var at noen hadde stilt spørsmål på luften ved om Stalin skulle oppgitt Leningrad i 1941 for å redde liv i byen der 1 million omkom under de 900 dagene tyskerne blokkerte byen.

Hva var ekstensiv krigføring? Lite våpen å sette inn, mange soldater å ofre.

Hans-Wilhelm Steinfeld, NRKs utenrikskorrespondent i Moskva

Å stille spørsmål ved den ekstensive form for krig som Stalin førte, er upatriotisk, lød dagens kritikk mot TV-kanalen. Hva var ekstensiv krigføring? Lite våpen å sette inn, mange soldater å ofre.

Bare ved slaget om Stalingrad mistet Sovjetunionen 1 million mann, dobbelt så mange som USA under hele den andre verdenskrig.

Historieprofessor Andrej Zubkov ved MGIMO-universitetet i Moskva som utdanner diplomater blant andre, fikk nylig sparken fordi han sammenliknet Putins anneksjon av Krim med Hitlers anneksjoner av Østerrike og Südetenland fra Tsjekkoslovakia i 1938.

Det er upatriotisk å foreta slike sammenlikninger, og Putins patriotisme vil bli kalt aggressiv nasjonalisme i et fritt auditorium.

Artikkelen fortsetter under bildet

UKRAINE-RUSSIA-POLITICS-CRISIS-PROTEST

Historieprofessor Andrej Zubkov ved MGIMO-universitetet i Moskva fikk nylig sparken fordi han sammenliknet Putins anneksjon av Krim med Hitlers anneksjoner. Her gjør demonstranter den samme sammenligningen.

Foto: SERGEI SUPINSKY / Afp

Hva ble fortiet gjennom tidene?

Mitt første møte med fenomenet skjedde vinteren 1975. Jeg var stipendiat og hovedfagsstudent ved økonomisk fakultet på Lomonosov-universitetet i Moskva, MGU. Dosent Borodin som var min veileder, var betrodd oppgaven med å skrive fakultetets jubileumsartikkel til 30-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland og lot meg lese gjennom kladden. Der pekte dosenten på at i februar 1945 produserte Nazi-Tyskland så og så mye mer bensin, stål og våpen enn 1970-tallets Tyskland.

«Dette viser den sosialistiske produksjonsmåtens overlegenhet overfor den kapitalistiske, her målt mot det tyske eksempel», skrev Borodin.

Da jeg spurte om han ikke burde nevne at britene og amerikanerne hadde bombet tysk industri tilbake til hulenivå fra 1942, rødmet dosenten.

– Jeg er redd vi ikke kan ta slike faktorer i betraktning her til lands, sa han.

Det var ikke et blivende sted. Så jeg byttet til Vitenskapsakademiets institutt for historie. Der fikk jeg Viktor Petrovitsj Danilov som veileder, landets fremste spesialist på kollektiviseringen av jordbruket.

Etter at Danilov hadde utgitt sitt store verk om de materielle og tekniske forutsetningene for kollektiviseringsprosessen frem til 1930 under Bresjnevtidens første år, kom sensuren. Han fikk ikke ta doktorgraden og nektet å skrive mer om kollektiviseringen som resulterte i hungersnød i 1933 og 1934 som krevde 5 millioner liv.

Ikke før under Gorbatsjovs dager kom dette frem i lyset.

Begge hans bestefedre ble tatt og deportert som «storbønder» og kulaker den gangen. Da nasjonalforsamlingen i Kiev etter den oransje revolusjonen ville vedta en lov om at kollektiviseringen innebar folkemord i Ukraina på grunn av hungersnøden der, tok Vladimir Putin det meget ille opp, nærmest som en fiendtlig handling mot Russland.

1930-tallets brutale behandling av vanlige arbeidere ble også fortiet. Basert på Kommunistpartiets bakgrunnsarkiv fra Smolensk, som tyskerne tok og amerikanerne igjen fra dem, skrev Professor Merle Fainsod «Smolensk under Soviet rule». Her kunne 1970-tallets historiestudenter i vest lese om kvinner som ble sendt to år i fangeleir fordi de ikke møtte på fabrikken den dagen de fødte barn.

Moskvaprosessenes ofre ble fortiet senere, og blant dem Lenins yndling Nikolaj Bukharin og Lev Trotskij.

Jevjenija Ginsburg fikk 18 år i fangeleir fordi hun ikke hadde angitt sin instituttsjef, som senere ble henrettet som «trotskist». Hennes bok «Den bratte veien» er utgitt på norsk. Hennes sønn Vasilij Aksjonov ga på 1990-tallet ut «Moskva-sagaen» om de politiske «incestforbrytelser» som sovjetmakten begikk mot eget folk i den tiden.

Hvem ble fortiet?

Terroren under Moskvaprosessene tok 10 millioner menns liv mellom 1930 og 1941, menn født mellom 1880 og 1910.

Hele den sovjetiske forsvarsledelsen ble henrettet i hekseprosesser etter 1938 med marsjallene Tukhatsjevskij, Feldeman og Jegorov i spissen. 70 prosent av alle stabsoffiserene ble også henrettet.

Alle disse ble fortiet til Nikita Krustsjov tok oppgjøret med Stalintidens forbrytelser på den 20. partikongress i 1956.

Men nyere og forferdelige ting ble fortiet helt til Gorbatsjovs glasnost slo gjennom i 1988. At alle repatrierte, sovjetiske krigsfanger fra Hitlers dødsleirer ble sendt rett til filtrasjonsleire i Sibir, ble fortiet.

De måtte sjekkes for at KGB skulle være sikker på at de arme, mishandlete menneskene ikke var kommet under ideologisk påvirkning. Menige satt i ett år, offiserene fikk ti års fengselsstraff. Kaptein Alekasandr Solsjenitsyn havnet blant dem fordi han i et privat brev fra fronten hadde skrevet et skjevt ord om Stalin.

Da Nikita Krustsjov ble kuppet som partisjef og statsminister i 1964, ble han som introduserte tøværet fortiet i 18 år. Hans memoarer «Krustsjov minnes» foreligger under den tittelen på norsk. Som ung korrespondent i Moskva for NRK vinteren 1982 satt jeg og leste en artikkel i det sovjetiske «Historisk tidsskrift» viet 40-årsdagen for avslutningen av slaget ved Stalingrad. Da jeg leste i en positiv kontekst en påminnelse om at Nikita Khrustsjov hadde vært medlem av frontrådet for Stalingrad, var det så oppsiktsvekkende etter 18 års fortielse av mannen, at jeg nyhetsrapporterte hendelsen hjem.

RUSSIA-POLITICS-HISTORY

Minnesmerke for Leonid Bresjnev i Moskva.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Gjorde som Kreml sa

Khrustsjovs etterfølger Leonid Bresjnev sørget for at den store feltherren, og i praksis sovjetisk forsvarssjef under andre verdenskrig, Georgij Sjukov, ble fortiet. I 1982 fikk Forsvarsministeriet sette opp en liten byste av Sjukov i en nisje på grunnmuren av ministeriets gamle bygg i sentrum av Moskva.

8–9 år tidligere hadde et fransk forlag sagt seg interessert i utgivelsen av Seiersmarsjallens memoarer. Men Georgij Sjukov ville helst utgi dem hjemme, selv om både Khrustsjov og Bresjnev hadde gjort ham til ikke-person.

Da stilte Kreml det vilkår, at mannen som inntok Berlin måtte hylle Leonid Bresjnev som feltherre. Bresjnev spilte ingen som helst rolle av betydning under andre verdenskrig, men Sjukov gjorde som Kreml sa.

Da hans livvakt gjennom et langt liv spurte marsjallen hvordan han kunne finne på noe så dumt, svarte Georgij Sjukov: «Kloke menn vil forstå!»

Først under Gorbatsjovs glasnost-æra fikk allmennheten vite om denne politiske incest-handlingen mot Georgij Sjukov, – en blant flere.

Hvordan har sovjetrussisk propaganda ellers forholdt seg til sine toppledere, som ble avguds-dyrket mens de satt ved makten?

Stalin ble stemplet som en forbryter etter sin død; Krustsjov som en klovn etter at han opptrådte som én i FNs hovedforsamling; Bresjnev ble stemplet som stagnasjons-æraens skaper av Mikhail Gorbatsjov; de gamle syke menn Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko satt så kort tid at de bare ble gjenstand for nidvitser; Mikhail Gorbatsjov stemples i dag som en politisk svekling; Boris Jeltsin som en fyllik og Dmitrij Medvedev som altfor svak.

Når Kremls herrer får slike attester post festum, er det ikke til å undres over at Vladimir Putin blir hysterisk når han sammenliknes med Hitler alt mens han sitter i posisjon, og «tidsskriftets» opphavsmann var historieprofessor ved lærestedet der diplomatene utdannes i første omgang.

Mideast Ukraine Gorbachev Mikhail Gorbachev

Mikhail Gorbatsjov stemples i dag som en politisk svekling, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld

Foto: Al Moutasim Al Maskery / Ap

Hvorfor er russerne så sterkt mislikt i gamle Øst-Europa?

Da Mikhail Gorbatsjov forlot Kreml 25. desember 1991, åpnet Boris Jeltsin safen hans. Der fant han to dokumenter som ingen trodde eksisterte lenger. Det ene var den russiske originalutgaven av de hemmelige tilleggsprotokoller til Ribbentrop – Molotov-pakten anno 1939.

De beskrev grunnlaget for Stalin til å annektere de tre baltiske statene, 211 000 kvadratkilometer av det østlige Polen samt Bessarabia fra Romania i 1939 og 1940. Voldtektsbølgen i kjølvannet av Den røde armès fremrykking mot Berlin i 1945 var også uforglemmelig i øst.

Det andre dokumentet var dokumentasjonen på den sovjetiske massakren på 15 000 polske krigsfanger og reserveoffiserer i Katynskogen i 1940.

Først våren 2010 beordret daværende president Dmitrij Medvedev offentliggjøringen av Stalins signatur som åpnet for denne krigsforbrytelsen, sammen med signaturen til sjefen for det sovjetiske, hemmelige politiet NKVD, Lavrentij Berija.

Da sovjettropper slo ned arbeidsoppstanden i Øst-Berlin i 1953, skrev Bertolt Brecht: «Regjeringen i DDR har mistet tilliten til den østtyske arbeiderklassen. Da bør Regjeringen oppløse arbeiderklassen og utnevne en ny i dens sted!» Den sovjetiske invasjonen av Ungarn med 3000 drepte i 1956, tvang Ungarn til å kalle en kontrarevolusjon helt frem til Gorbatsjov.

Men det var en folkeoppstand og fremdeles sitter hatet i ungarerne. Den sovjetledete invasjonen av Tsjekkoslovakia 21. august 1968 hadde som formål å stanse utviklingen av Praha-våren med dens sosialisme med et menneskelig ansikt. Følelsene for russerne i Praha i dag er ikke så ulike de som råder i Budapest.

(...) en uhyggelig påminnelse i den postmoderne tid om at russernes uhyrlige adferd under deres røde faner i fortiden, er vakt til live igjen.

Hans-Wilhelm Steinfeld

Den første frie, uavhengige fagbevegelsen i Warszawapakt-statene skapte Lech Walesa i Gdansk i august 1980. I desember 1981 tvang Sovjetunionen polakkene til å innføre militær unntakstilstand i Polen. For Bresjnev ble frarådet å invadere, både fordi polakkene ville tatt til våpen og fordi han hadde store styrker bundet i Afghanistan: 120 000 mann!

I Polen er antakelig russerhatet sterkest enn i noe annet land i det gamle Øst-Europa. For alle mennesker i alle disse landene ble Vladimir Putins metode med kamuflert invasjon med 6000 mann i forkant av anneksjonen av Krim-halvøyen, som tyver i natten, en uhyggelig påminnelse i den postmoderne tid om at russernes uhyrlige adferd under deres røde faner i fortiden, er vakt til live igjen. Putin lever i sannhet i en annen tid enn det hadde vært grunn til å håpe, for å knytte tanken opp til diagnosen som forbundskansler Angela Merkel så kompetent stilte, i egenskap av tidligere statsborger fra Øst-Tyskland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt