Clinton-leiren er i krisestemning etter nattens primærvalg i Indiana og Nord-Carolina.
Den overbevisende seieren som hun og hennes støttespillere satset på i Indiana uteble, og det er en skadeskutt Clinton som snubler videre inn i nominasjonsvalgenes sluttspurt.
Luften er i ferd med å sige ut av ballongen - og med den forsvinner også valgkampbidragene.
Da er det bare et spørsmål om tid før Hillary gir seg. Ikke fordi hun vil, men fordi hun må.
Overbeviste ikke
Indiana var delstaten som skulle snu trenden til hennes fordel, trodde Clinton-kampanjen. Etter brakseirene i Pennsylvania og Ohio 22. april fikk Hillary ny vind i seilene og framsto som mer energisk og kampvillig enn på lenge.
Godt hjulpet av striden omkring Barack Obamas tidligere pastor Jeremiah Wright, fikk hun en ny sjanse til å overbevise både velgere og demokratenes mektige superdelegater om at hun var den som hadde best sjanse til å slå republikanernes John McCain i november.
Nattens knepne seier i Indiana og gedigne nederlag i Nord-Carolina overbeviste ingen om det.
Full fart litt til
- Vi fortsetter i full fart helt fram til De hvite hus, sa Clinton i seierstalen i Indiana i natt.
Det blir i hvert fall full fart litt til. Det gjenstår seks nominasjonsvalg før de tar slutt 3. juni og Clinton kan vinne de fleste av dem.
Men verken antall stemmer eller landsmøtedelegatene hun får med seg vil klare å true en overlegen Obamas.
Heller ikke i kampen om de partioppnevnte superdelegatene.
Bare et under
Da gjenstår det bare én mulighet for Hillary Clinton å gjøre et nytt comeback.
31. mai skal lovkomiteen i det demokratiske partiet ta endelig stilling til hva som skal skje med delegatstemmene fra Florida og Michigan.
De to store delstatene ble nektet representasjon på landsmøtet i august fordi de trosset partiledelsen og holdt sine primærvalg tidligere enn tillatt. Clinton vant begge steder.
Skulle stemmene fra Florida og Michigan likevel telles med kan Clinton oppleve nok et comeback.
Men det skal nok et under til for at det skal skje.