Hillary Clinton: Running the world?

Da NRK som eneste norske mediehus og jeg som Washington-korrespondent fikk et eksklusivt intervju med senator Hillary Clinton i 2003, avfeide den tidligere førstedamen ryktene som gikk om at hun kunne tenke seg å flytte inn i Det hvite hus igjen – som president.

• Les:

Har lurt oss før

– Det er jo ingen som tror deg når du sier dette, kommenterte jeg.

– Jeg vet det! svarte hun med rungende latter.

Latteren var nok en avledningsmanøver. For Hillary Clinton var trolig – om enn i det skjulte – allerede i gang med de første forberedelsene til sin presidentvalgkamp.

Høyst uvanlig for en senator som ikke hadde mer enn tre års fartstid bak seg hadde hun fått plass i Senatets forsvarskomite. Den skulle hun bruke til å bygge opp sin militære kompetanse og troverdighet i forsvarsspørsmål – nettopp med tanke på å bli president og øverstkommanderende, skriver forfatteren og Watergate-journalisten Carl Bernstein i boka «A Woman in Charge».

Vel tre år etter kunngjorde Clinton sitt presidentkandidatur på sin hjemmeside.

«I'm in – and I'm in to win», sa hun i nettvideoen. At Barack Obama skulle ende opp som demokratenes presidentkandidat i 2008 var det ingen som trodde da.

En gang til?

Fire år etter er det nye spekulasjoner om Hillary Clinton og et eventuelt nytt forsøk på å bli USAs første kvinnelige president. Det var selvsagt aldri snakk om å utfordre den partifellen Obama denne omgang.

Men ikke få kommentatorer har snakket og skrevet om hvilket drømmelag det hadde vært for demokratene hvis Barack Obama kvittet seg med visepresident Joe Biden og heller fikk Hillary Clinton som makker ved årets valg. Forslaget avvises kontant av både Obama og Clinton.

Neste korsvei vil altså være presidentvalget i 2016. Da vil Barack Obama være ute av bildet – enten han blir gjenvalgt i år eller ikke – og det demokratiske partiet vil være på leting etter en ny presidentkandidat. Og ingen navn nevnes så ofte i spekulasjonene som Hillary Rodham Clinton.

Selv avviser hun at hun er interessert i å stille. Men hun har jo lurt oss før.

Heks og helt

Få mennesker i amerikansk offentlighet vekker så sterke følelser – både for og imot – som nettopp Hillary Rodham Clinton. Hvis «kontroversfaktor» kan måles i antall bøker som er skrevet om en person, så gir et søk på nettstedet amazon.com et tydelig signal om hvor omstridt hun har vært. Vi stanset vår lille opptelling ved 50 titler.

Clintons karriere som hatobjekt for konservative republikanere startet under mannen Bills første presidentvalgkamp i 1992.

Hennes spydige uttalelse om at hun kanskje heller burde ha blitt hjemme og bakt småkaker framfor å være en framgangsrik advokat skapte inntrykk av at hun så ned på hjemmeværende kvinner.

Hans appell til velgerne om at de kunne få «to for prisen av en» falt absolutt ikke i god jord.

Radikal feminist

Hillary framsto som en radikal feminist som hadde tenkt å styre landet sammen med sin presidentmann. Og mistanken ble styrket da Bill utnevnte Hillary til å lede et svært mislykket forsøk på å få gjennom en helsereform.

Mens Whitewater-granskingen rundt ekteparets eiendomsinvestering i Arkansas ble brukt til å tegne et bilde av Hillary Clinton som en slu og pengegrisk advokat.

I 2008 var det mange republikanske velgere som sa at det verste marerittet de kunne tenke seg var å få Hillary Clinton som president.

Men det er mange som elsker henne nettopp fordi hun er den hun er. Den sterke, likestilte, liberale og mektige kvinnen som er et forbilde og en rollemodell for kvinner over hele verden.

Førstedamen som på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 slo fast at «kvinnerettigheter er menneskerettigheter». Som skapte historie da hun ble den første presidentkona som selv stilte til valg til et offentlig verv. Som da mannens politiske karriere tok slutt viste at det virkelig var hennes tur nå.

Som imponerte sine senatskolleger ved å ligge lavt og jobbe hardt som fersk folkevalgt. Og som gikk fra å være en respektert senator for New York til å bli en enda mer respektert utenriksminister for hele USA.

Trives på toppen

Når utenriksminister Hillary Clinton kommer til Norge i juni er hun på toppen av sin popularitet. Hun skårer langt bedre enn sin sjef, Barack Obama: Rundt to av tre amerikanere mener at hun gjør en god jobb.

Ingen amerikansk utenriksminister har vært så mye på reisefot som henne. Også internasjonalt får hun gode skussmål for sine diplomatiske evner.

Og Hillary Clinton ser ut til å trives svært godt som USAs – og kanskje også verdens – mektigste kvinne.

Tiden da hun som førstedame skiftet hårfrisyre hver uke i det som fortonet seg som febrilsk leting etter den «ekte» Hillary, er for lengst over. Nå blåser hun i hvordan hun ser ut på håret og kan til og med stille opp foran TV-kameraene uten sminke. Hun vet hvem hun er og er komfortabel med det.

Nå er hun til og med blitt hip og kul!

Et av de mest populære nettstedene de siste månedene har vært Texts from Hillary.

Bildet av en arbeidsom utenriksminister som iført mørke solbriller tekster på sin mobil om bord i et militærfly var utgangspunktet for det som begynte som en spøk mellom to kamerater.

Fiktive sms’er mellom Clinton og amerikanske kjendiser fra politikk og underholdning har vært vårens humortopp i Washington.

For eksempel: Obama til Clinton: Hey Hil. Skjera? Clinton: Styrer verden.

Da Hillary selv ble med på spøken og sendte en ekte tekstmelding til de to kameratene, bestemte de seg for å avslutte mens leken var god. For bedre enn dette kunne det ikke bli!

Bilder av en svært så avslappet Hillary som tar seg en øl og en dans på en bar i Cartagena etter et toppmøte i Colombia, viser også en ny side av kvinnen som tidligere ble latterliggjort for sine stive og kjedelige buksedrakter.

Pensjonist – eller president?

Men nå sier altså Hillary Clinton at hun er klar til å gi seg.

Hun sier at hun er sliten. At hun i en alder av 64 år vil bestemme over sin egen tid, dyrke privatlivet og bare gjøre det hun selv har lyst til å gjøre. Hun blir ikke med videre hvis Obama skulle bli gjenvalgt til en ny presidentperiode.

Men kan vi tro på det?

Eller vurderer hun å satse på valget i 2016 i håp om å gjøre det hun ikke klarte sist: Å knuse det siste og høyeste glasstaket og bli USAs første kvinnelige president?