NRK Meny
Normal

Hillary – fra forhatt til beundret

USAs tidligere førstedame Hillary Clinton går av som utenriksminister. Det store spørsmålet er om hun er ved veis ende, eller om Det hvite hus ligger ved enden av veien?

Joar Hoel Larsen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Den 65 år gamle Hillary Diane Rodham Clinton har gått fra å være tilnærmet hatet av halve USA, til å bli både populær og respektert.

Utviklingen sier mye om Hillary Clintons egenskaper og hva hun er laget av, men det sier vel så mye om de endringer USA har gjennomgått de siste 20 år.

I 1992 var den frimodige feministen en rød klut for konservative amerikanere med såkalte familieverdier. I 2016 kan hun bli USAs første kvinnelige president, og de færreste lar seg provosere – snarere tvert imot!

Hillary – alltid foran

Det er ingen tvil om at Hillary – både som Rodham og som Clinton – har vært en pioner og en foregangskvinne.

Det foreligger en rekke eksempler på «hun var den første ... ... som», mange av dem i forbindelse med hennes posisjon som «First Lady».

Men det begynte i ungdommen, lenge før hun møtte Bill, selv om det er hans karriere som ofte blir brukt som målestokk.

Hun var den første «First Lady» med full embetseksamen, hun var den første «First Lady» som hadde eget kontor i Det hvite hus' West Wing, altså der presidenten sitter og beslutninger fattes, og hun var den første «First Lady» som satt inne på viktige møter og var en aktiv rådgiver i blant annet utnevnelser.

Hun var den første av presidentfruene som stilte til valg – som senator – etter å ha gått av, og hun var den første som forsøkte å vende tilbake til Det hvite hus – som president.

Hillary – «baby boomer»

Hillary Rodham ble født i Chicago i 1947, og tilhører de store, utålmodige barnekullene som vokste opp etter 2. verdenskrig. USA var preget av optimisme og antikommunisme, senere satte kampen for borgerrettigheter og mot Vietnamkrigen sine spor.

Hillary Rodham er preget av sin bakgrunn. Hun legemliggjør på mange måter et USA i endring. På den ene side har hun betalt en høy pris for sin aktive feminisme,
på den annen side har hun sprengt grenser som må ha vært lønn for strevet.

Fra å være misforstått og nærmest et skjellsord, er hun i dag en av verdens mektigste kvinner, høyt respektert internasjonalt. I gallupundersøkelser er hun – i flere år nå – kåret til USAs mest beundrede kvinne.

Hun har fått en smule drahjelp av ektemannen Bill, men Hillary Clinton var to ganger på listen over USAs 100 mest innflytelsesrike advokater før han ble president, så det er ingen tvil om at hun står på egne ben.

Hillary og det republikanske partiet

Hun vokste opp i en konservativ familie i Chicago, var skoleflink og aktiv. Hun ble tidlig interessert i politikk, under påvirkning hjemmefra. Hennes far var en overbevist anti-kommunist.

Det er forklaringen på at hun 17 år gammel, i 1964, støttet en av det forrige århundrets mest konservative presidentkandidater, republikaneren Barry Goldwater.

Så sent som i 1968 deltok hun på det republikanske partiets nominasjonskongress, da som støttespiller for den moderate Nelson Rockefeller. Hun var allerede i gang med sin politiske kursendring.

Vietnamkrigen var det året på sitt mest intense. Fredsprisvinneren Martin Luther King ble myrdet i april, og den demokratiske presidentkandidaten Bobby Kennedy led samme skjebne i juni.

Hillary endte opp med å gi sin støtte til en av de mest radikale presidentkandidatene USA noen gang har hatt, demokraten Eugene McCarthy.

Hillary – feministen

Den begavede unge aktivisten begynte etter hvert – i 1971 – å studere jus ved det prestisjetunge Yale universitetet. I studietiden begynte hun å
interessere seg for og engasjere seg i kvinners og barns rettigheter, både juridisk og praktisk.

Samtidig møtte hun en sjarmerende ung mann fra Arkansas som hun etter hvert ble sammen med. Han fridde, men hun sa nei. Flere ganger. Men de fortsatte å være sammen.

I 1972 drev de valgkamp sammen, i Texas, for det demokratiske partiets anti-krigskandidat George McGovern. President Nixon ble imidlertid gjenvalgt med det største flertallet i amerikansk historie, uten at det svekket Bill og Hillarys politiske engasjement.

Men gifte seg med ham, det ville hun ikke. Hun var opptatt av sitt eget liv og sin egen karriere, og var ikke interessert i å bli Mrs. Clinton.

Da hun etter hvert ga sa ja til den utholdende beileren så var det blant annet på betingelse av at hun skulle beholde sitt eget etternavn Rodham for å markere sin selvstendighet. Det var ingen selvfølge da de giftet seg i Det internasjonale kvinneåret 1975.

Arkansas – here we come!

Da de giftet seg var begge ferdige jurister. Hillary hadde blant annet vært juridisk rådgiver i Washington i tilknytning til Watergate-prosessen mot Richard Nixon, mens Bill allerede hadde stilt til valg i hjemstaten Arkansas.

Det må ha vært «true love» som amerikanerne sier, for de færreste kvinner med Hillarys ambisjoner og talent vil se på Arkansas som en gunstig stat for en juridisk karriere. Men hun flyttet til Little Rock, og motbeviste påstanden om Arkansas som bakevje.

Hun gjorde seg bemerket som en sylskarp jurist før hun fylte 30 år. Men det var da Bill Clinton ble valgt til guvernør i 1978 at hun ble «berømt».

Hun var «First Lady of Arkansas» i til sammen 12 år, mens hun partallet var partner i et dominerende advokatfirma i staten.

Hun var svært nøye med hvilken hatt hun til en hver tid hadde på, og ekteparet Clinton var meget påpasselige med å skille mellom private og offentlige interesser. Men kanskje ikke flinke nok?

Gennifer Flowers – en tvilsom «familievenn»

Den angivelige forsiktigheten i Little Rock ble en enorm belastning for herr og fru Clinton – hun justerte gradvis etternavnet – i årene som fulgte.

Det som holdt vann i det sørlige Midtvesten, tålte ikke dagens lys i Washington. Da guvernør Clinton lanserte sitt presidentkandidatur i 1991 dukket det opp kvinnehistorier. Og kvinner.

Skuespilleren Gennifer Flowers hevdet hun hadde hatt et 12 år langt forhold til Bill Clinton. Han nektet, og stilte opp for det prestisjetunge «60 Minutes», sammen med Hillary.

Hun støttet ham. Ikke fordi hun var en «Stand By Your Man»-kvinne slik Tammy Wynette synger om i countrysangen med samme navn, men fordi hun elsket og respekterte sin mann, sa Hillary på nasjonalt TV.

Flott gjort, men dumt gjort. Hun beregnet ikke sitt publikum og fornærmet alle kvinner i USA som likte – og levde etter – Tammy Wynettes strofe.

Hillary hadde ertet på seg en stor andel av USAs kvinner og deres menn med sine små sidesprang – før valgkampen var i gang.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Bill og Hillary Clinton mottar hyllest fra amerikanere i det de går gjennom gatene ved presidentinnsettelsen 20.januar 1993.

Bill Clintons innsettelse i 1993

Whitewater – mer enn en uheldig investering?

En av Hillary Clintons mindre ærefulle «den første som ...» er at hun ble den første «First Lady» som ble stevnet av en føderal storjury.

Det skjedde i den såkalte Whitewater-skandalen, en tomte- og eiendomsinvestering som ekteparet Clinton tapte mye penger på. Problemene oppsto da det ble innledet etterforskning mot Bill og Hillarys Whitewater-partnere.

Mistanken ble også rettet mot presidenten og hans hustru. Kanskje hadde de blandet både kortene og rollene i Little Rock på slutten av 70-tallet.

Bill ble beskyldt for å ha misbrukt sin stilling som guvernør og Hillary det samme som advokat. I sammenhenger der de burde ha erklært seg selv inhabile, skulle de ha grepet inn på sine partneres vegne for å redde stumpene av sine investeringer, var påstandene.

Det ble funnet mange uregelmessigheter ved Whitewater-affæren, flere ble dømt og noen måtte sone, men Clinton-ekteparet gikk fri. Riktignok med flere riper i lakken, et svekket omdømme – og før Whitewater-døren ble lukket hadde det åpnet seg nye skandaledører.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bakgrunnen for Whitewater-skandalen

Dette var Whitewater-saken.

Vince Foster og «Travelgate»

Det er gått snart 20 år, men dette er navn som kaster mørke skygger over presidentparets stil.

Vince Foster var en barndomsvenn av Bill fra Hope, Arkansas og senere partner i samme advokatfirma som Hillary i Little Rock. Han hadde latt seg overtale, noe motvillig, til å flytte til Washington D.C. og arbeide for sine venner i Det hvite hus. Men han likte seg ikke og ble involvert i «Travelgate».

Det hvite hus har et eget reisebyrå som koordinerer alle presidentens reiser og ikke minst det store pressekorpset som til en hver tid følger ham. På bakgrunn av rykter og påstander om underslag og smøring, fikk alle syv som jobbet der sparken i mai 1993, drøyt tre måneder etter at Bill og Hillary hadde flyttet inn i Det hvite hus.

Presidenten var i sin fulle rett, men de fleste av de reisebyråansatte hadde overlevd flere presidentskifter. Det uheldige var at «the Clintons» angivelig ønsket å kvitte seg med disse lojale medarbeiderne for å skaffe jobber og kontrakter til sine egne venner og bekjente.

Saken var ille nok som den var, verre ble det da en deprimert Vince Foster tok livet sitt.

Etterforskningen, som først ble sluttført i 2000, viste at Hillary hadde hatt en noe uheldig rolle i oppsigelsen av de syv, men ingenting straffbart.

Clintons støttespillere hevder fremdeles at ingenting galt skjedde og at det hele var en politisk kampanje styrt av hatet mot Clinton.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Hillary Clinton ble antatt å ha en sentral rolle i Whitewater-skandalen og Travelgate.

Hillary Clintons navn ble sterkt knyttet til Whitewater-saken.

Kenneth Starr og Monica Lewinsky

Den uavhengige granskeren Kenneth Starr ledet Whitewater-etterforskningen. Han var en høyt respektert jurist, som så verden gjennom både religiøse og konservative brilleglass.

I Starrs virkelighet var Bill Clinton en amoralsk løgner som hadde brakt presidentembetet i vanry og han aktet å bevise det.

Mandatet ble utvidet, men allikevel innsnevret. Til slutt dreide det seg om Monica Lewinsky, som presidenten altså ikke hadde hatt samleie med, bare sex.

Det endte med at presidenten ble stilt for riksrett, men frikjent.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Bill Clinton ble beskyldt for flere kvinneaffærer under sin guvernør- og presdidenttid.

Bill Clinton og de mange kvinnene

Alt dette hadde naturlig nok en like alvorlig virkning på Hillary som det – i adskillig mindre målestokk – har for alle bedratte hustruer. Offisielt vek hun ikke en tomme fra sin mann. Privat skal hun ha reagert med sinne, skuffelse og isfront.

Så rart det enn kan høres, kom hun allikevel styrket ut av elendigheten. Det vanket både medynk og fordømmelse; «merra hadde selv skyld i at gubben fant andre eller hun burde ha forlatt svinet». Men mest av alt viste folk sympati og respekt.

Sammen jobbet de seg gjennom krisen, han fullførte sin andre periode og hun gjorde seg klar til sin egen valgkamp.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Presidenten holdt tale på direktesendt fjernsyn.

Bill Clinton innrømmer Lewinsky-affæren

«Geskjeftig kjerring»

Hillary Clintons debut som politiker var ingen suksess.

I likestillingens tegn ga president Bill sin meget begavede kone ansvar for den helsereformen han ønsket innføre – 15 år før Obama. Men «Hillarycare» tok aldri av.

USA var ikke moden, og amerikanerne skjønte ikke hva førstedamen hadde med kontroversielle politiske kampsaker å gjøre.

De var fornøyd med Barbara Bush og Nancy Reagan, som begge kunne vært Hillarys mor og oppførte seg som amerikanske kvinner født på 20-tallet gjorde. De var forbilder og forbilledlige i rollen som presidenthustruer.

Hillary rotet det til, og da Demokratene mistet flertallet i både Senatet og Representantenes hus ved mellomvalget i 1994 fikk Hillarycare, hennes uklare konstitusjonelle rolle og hun selv skylda.

Da Bill sa at ved å velge ham så fikk amerikanerne «to for prisen av én», fikk han det til å høres ut som et godt tilbud. Problemet var at USA ville ha en sterk president, med en beundrende kvinne ved hans side – ikke to presidenter.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Bill og Hillary Clinton drar på ferie sammen med datteren Chelsea etter at presidenten innrømmet forhold til Monica Lewinsky.

Hillar Clinton etter Lewinsky-skandalen

Clinton – «the Comeback Kid»

Under primærvalgene i 1992 ble Clinton først påført et sviende nederlag i Iowa før han (nesten) vant New Hampshire – og dermed tilnavnet «the Comeback Kid».

Men det er egentlig Hillary som er «the Comeback Kid» av de to.

Etter at Bill gikk av og hun kom seg ut av hans skygge, har hun de siste 12 år vært senator fra New York, gjennomført en imponerende nominasjonskamp mot Barack Obama i håp om å bli demokratenes presidentkandidat 2008 og så vært utenriksminister i fire år.

I embets medfør har hun besøkt 112 land, vært ansiktet utad for Obamas anti-Bush slagord «change» og bidratt til å gjenreise USAs utenrikspolitiske
troverdighet og omdømme.

Hun er utrettelig og har en imponerende arbeidskapasitet, har en enorm kontaktflate og et vinnende vesen. Hennes kunnskaper er det ingen som betviler. Ei heller hennes ambisjoner. Og amerikanerne vil gjerne beholde henne!

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Hillary Clinton avlegger eden som senator.

Hillary Clinton avlegger senatoreden

Hillary for president – 2016?

Amerikanerne lar seg ikke skremme av tilårskomne presidentkandidater. Da Bill Clinton ble gjenvalgt i 1996, var motkandidaten Bob Dole 73 år.

I 2008, da Hillary var noen få taktiske feil fra å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat, vant Barack Obama over den 72 år gamle
John McCain. Da Ronald Reagan ble gjenvalgt i 1984 var han 73 år gammel.

I øyeblikket er visepresident Joe Biden Hillary Clintons fremste utfordrer til nominasjonen i 2016. Han fylte 70 år før jul og blir heller ikke yngre.

Dersom Hillary bestemmer seg for å «go for it» som de sier «over there», så vil hun fylle 69 år noen dager før velgerne skal si sitt den 8. november 2016. Hun er med andre ord ikke oppsiktsvekkende gammel i amerikansk presidentpolitikk.

Det store spørsmålet er om velgerne vil ha den en gang så forhatte førstedamen som landets første kvinnelige «Commander-In-Chief» og president.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Erklærer seg slått av Barack Obama i juni 2008.

Hillary Clinton erklærer tap som presidentkandidat

Holder døren på gløtt

Neste år, i 2014, er det mellomvalg til Kongressen. Når de nye folkevalgte møtes i disse dager om to år, begynner presidentvalgkampen for alvor.

Hillary har verken sagt ja eller nei. Nå skal hun senke skuldrene noen måneder, orientere seg i det politiske landskapet og se an fremtiden.

Hun vil kunne holde foredrag, skrive bok og tjene gode penger på å være merkevaren Hillary Clinton. Hun har etterlyst barnebarn og lagt press på den snart 33 år gamle datteren Chelsea. Hun kan få kontor i en hvilken som helst tenketank i Washington, og vil bli trukket inn i alle spekulasjoner om internasjonale toppjobber.

Det er ingen tvil om at hun kunne tenke seg å flytte tilbake til 1600 Pennsylvania Avenue. Det viste hun i 2008.

Spørsmålet er ikke om hun har mistet lysten. Det er mer et spørsmål om helsen holder.

Blir hun valgt i 2016, må hun i første omgang sitte i fire år, da er hun 73. Det finnes en rekke stats- og regjeringssjefer som har fungert meget godt i fremskreden alder.

Amerikanere tar ikke sorgene på forskudd. Hun vil eventuelt ta utfordringen i nuet, ikke si nei på grunn av noe negativt som kan skje i fremtiden.

Hva vil gjøre utslaget?

I løpet av de mellomliggende årene kan det dukke opp en ny «Obama». En demokrat med karisma og humør, med sjarm og appell. Kanskje en kvinne.

Men i øyeblikket er Hillary favoritt og «frontrunner».

Hun oppfordres av tungvektere i partiet til å si et klar og tydelig ja allerede nå. Hun har en rekordhøy popularitet for tiden, men som alltid: Motstanden er også massiv, men på ingen måte sammenlignbar med før i tiden.

Hva sier Chelsea? Hva med Bills helse? Hva med hennes egen energi? Og hva med skadefryden? Gleden av å kunne gjeninnta Det hvite hus sammen med Bill og bevise at alle motstanderne tok feil, at Clinton-haterne er i mindretall med sine fordommer og forutinntatte holdninger. Og sist, men ikke minst: Hva med alt hun har lyst til å gjøre, alle uløste oppgaver og alle politiske utfordringer som bare venter.

Akkurat dét kan det bli vanskelig å si nei til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt