Hillary - når gir du deg?

Hillary Rodham Clinton fortsetter kampen for å bli nominert som det demokratiske partiets presidentkandidat i USA.

Men kampen skjer på vikende front, og stadig flere spør hvorfor hun nå kjemper mot et nesten uunngåelig nederlag.

Ett kort på hånden

Etter at muligheten for omvalg i Florida og Michigan forsvant i påskeuken, sitter hun med ett eneste kort igjen på hånden: Pennsylvania. En brakseier der den 22. april kan gi henne en psykologisk gevinst, men heller ikke mer.

Hennes mulighet til å vinne nominasjonen regnes som mindre enn ti prosent, og da må alt gå hennes vei: Seier i nesten alle gjenværende nominasjonsvalg pluss et overveldende flertall av superdelegatene, (som ikke er valgt, men utpekt av partiet).

"Judas"

Denne kampen pågår mens tonen mellom Hillary-leiren og Barack-leiren blir stadig mer amper. En av Clintons fremste rådgivere, James Carville, stemplet guvernør Bill Richardson fra New Mexico som en "Judas" fordi han kastet sitt lodd til fordel for Obama. (Richardson var bl. a. energiminister i president Bill Clintons administrasjon).

En fremtredende Obama-tilhenger, tidligere stabssjef i Luftforsvaret Tony McPeak, anklaget på sin side president Clinton for McCarthyisme. Skjellsordene flyr mellom de to leirene som hagl. Fortsetter denne innbyrdeskrigen lenge nok, kan demokratene risikere å forære seieren i presidentvalget til republikanernes John McCain.

Den eneste måte å unngå dette destruktive oppgjøret på, er at Hillary Clinton gir opp sitt forsøk på å bli amerikansk president. Barack Obama leder nominasjonskampen både i antall valgte delegater, i det totale tallet på delegater (inkludert superdelegater som støtter ham), i antall delstater og i avgitte stemmer (700 000 flere enn Clinton).

Hennes eneste motargument er at hun har vist at hun er i stand til å vinne i de største og folkerikeste delstatene som California, Texas og New York. Nå gjenstår bare Pennsylvania i denne kategorien, og der leder Clinton med ca. 15 prosentpoeng på Obama. Men selv det bringer henne ikke i nærheten av å ta igjen Obamas forsprang.

- Kuler over hodet

I tillegg har Clinton begått en politisk brøler som forlyster alle andre enn hennes mest trofaste tilhengere. I en tale den 17. mars beskrev hun sin krigserfaring: I mars 1996 besøkte hun Tuzla i Bosnia, der hun landet mens kulene fløy over hodet på henne og datteren Chelsea, og begge måtte reddes i sikkerhet på den amerikanske basen.

Uheldigvis - for Clinton - finnes en TV-reportasjen fra CBS News som viser hennes adkomst. Den skjedde i rolige former. Lokale dignitærer var på plass. Hun ble omfavnet av en åtte år gammel pike. Det er ikke registerert noen snikskytterild, og ingen flukt inn til basen.

Å servere en slik oppdiktet historie av en person som har ambisjoner om å lede verdens sterkeste militærmakt, virker ikke bare selvforherligende inntil det komiske, men også ødeleggende for troverdigheten. Det siste er det verste for Clinton. Det er som om historien kaller på medlidenhet for en kandidat som er så hjelpeløs i sin beskrivelse av virkeligheten.