Politiet i Skottland og Metropolitan Police, også kjent som Scotland Yard, opplyser at henvendelsen ble sendt til et nordirsk mediehus ved hjelp av et kodeord.
Avsenderen skal ha tatt kontakt på vegne av IRA.
I henvendelsen hevder gruppa også at de har sendt ut en femte brevbombe som ikke er oppdaget ennå. Den skal ha blitt sendt til en rekrutteringsoffiser i den britiske hæren.
I forrige uke ble brevbomber sendt til flyplassene Heathrow og London City, jernbanestasjonen Waterloo og universitetet i Glasgow.
Sprengladningene var pakket inn i gule, forede konvolutter, som igjen var pakket inn i hvite A4-konvolutter. De små bombene kunne starte en liten brann når de ble åpnet.
Det skjedde med pakken som ble sendt til Heathrow, mens de andre ble tatt hånd om av politiets bombegruppe.
Politiet har tidligere opplyst at minst to av brevbombene var frankerte med irske frimerker. Alle skal være merket med en returadresse i Dublin.
- Les:
Sprengladningene var pakket inn i gule, forede konvolutter.
Foto: APFlere IRA-grupper
Det er foreløpig usikkert hvilken versjon av IRA det egentlig er snakk om. Ifølge The Irish News omtales gruppa også som «New IRA».
Etter at IRA la ned våpnene har en rekke utbrytergrupper tatt på seg ulike varianter av navnet.
Mens «Real IRA» sto bak Omagh-bomben i 1998, var det trolig «New IRA» som sto bak en bilbombe i Derry i januar i år, skriver Sky News.
Ifølge den irske kringkasteren RTE likner fremgangsmåten på trusler de har sett fra separatistgrupper i Nord-Irland tidligere, og etterforskere skal allerede ha vært i gang med å undersøke dette sporet.
Det er foreløpig ikke gjort noen pågripelser.
Brevbombene ble sendt til flyplassene Heathrow og London City, samt jernbanestasjonen Waterloo. (Foto: BBC)
Brexit-hodepine
Nordirske myndigheter mener brevbombene må ses i sammenheng med flere våpenfunn langs grensa den siste tiden, og ber alle politiske partier om å stå sammen.
Grensa mellom Irland og britiske Nord-Irland har også blitt en hodepine i Brexit-forhandlingene. Nordirene stemte for å bli i EU.
Både Storbritannia og EU vil helst unngå en såkalt hard grense med fysiske kontrollpunkter og tollinspeksjoner, men britene vil ikke ha en løsning der Nord-Irland står alene igjen i EUs tollunion.
Avtalen som til slutt ble inngått fikk flere britiske statsråder til å gå av, og møtte motstand fra statsminister Theresa Mays nordirske støtteparti DUP.
Samtidig er nordirske bedrifter bekymret for at Storbritannia skal forlate EU uten noen avtale. 60 av de største selskapene har ifølge Belfast Telegraph sendt ut et åpent brev der de advarer mot de fremtidige konsekvensene.
Den tidligere Real IRA-lederen John Connolly spår dramatiske endringer langs grensa dersom det ender med en såkalt hard brexit med en bevoktet grense.
– Den britiske regjeringen ser ikke ut til å ha lært av fortiden. Motstand vokser i møte med undertrykkelse. Det er fredelig nå, og ingen vil tilbake til krigsårene, sier han til irske The Journal.
- Les mer:
