Herved erklæres de forunderligste leker for åpnet

En av de første som møter oss på flyplassen i Beijing, er en frivillig OL-funksjonær i heldekkende smitteverndrakt. På forsiden av drakten har hun skrevet «happy new year» med tusj.

Hun skal ha for innsatsen. Det er ikke lett å virke entusiastisk og imøtekommende bak visir, munnbind og et slags hvitt «teletubby»-kostyme.

For mange av de frivillige funksjonærene er dette OL blitt en «innenfor drakten-opplevelse». For Beijings innbyggere er derimot vinter-OL mer en «utenfor kroppen-opplevelse». Bokstavelig talt. Ingen vanlig borger kan flytte sin egen kropp inn i den lukkede olympiske sonen. Kun de med konkrete oppgaver er på innsiden.

Frivillige OL-funksjonærer, kokker, sjåfører, rengjørere og andre som gjør disse lekene mulig, har vært i karantene inne i OL-boblen siden 4. januar. Der skal de bli til OL og Paralympics er over. De er mange tusen og i år feirer de ikke kinesisk nyttår med familien. De har gitt avkall på sin «julefeiring».

Snøtigerens år

Sjefene for årets OL vil være de første til å innrømme at nå som Beijing i praksis er en segregert by, er det ikke lett for folk å ta imot verden som de aller helst vil.

Da Beijing ble tildelt OL planla de den perfekte vinterfesten. Lekene ble lagt til samme uke som kinesisk nyttår og starten på tigerens år. I to uker ville folk ha fri til å gå og se, med egne øyne, fantastisk – og for mange kinesere litt eksotisk – idrett på is og snø. Tigeren kunne i 2022 bli en snøtiger.

Det var godt tenkt. Rett og slett ganske smart. Problemet var at planen ble laget før covid-19-pandemien tok jerngrep om verden.

Nå risikerer IOC og arrangørbyen at OLs største stjerner og opplagte medaljekandidater ikke får konkurrert. De kan bli stanset av positive koronatester like før avreise eller like etter ankomst til Beijing.

• Les også: OL i Beijing: Her er høydepunktene du må få med deg

Virus og andre varianter

I to år har vi alle sagt at verden ikke lenger er den samme. At lekene i Beijing nesten garantert vil gå inn i historien som de forunderligste vi har opplevd, er derfor ikke Kinas ansvar alene.

Det er likevel noe spesielt med Kina og tiden vi lever i nå. Siden sommer-OL i 2008 har landet definitivt tatt steget og blitt en stormakt. Kanskje står de i et gjennombrudd til å bli noe enda større. Kombinert med uavklarte og følsomme situasjoner i verden, får disse lekene en unik ramme.

Målet var å lage en perfekt fest. Vinteridrettens store gjennombrudd i verdens meste folkerike land kan nå i stedet bli en perfekt storm. Omikron er kun én av flere «eksplosive» varianter som kan kaste om på OL. De andre er ikke nødvendigvis virusrelaterte. Russlands president og en av deres egne tennisspillere gir Beijing grunn til å tenke på litt mer enn smitte.

• Les også: Vinter-OL skal gå rett ved ørken – der det ikke snør

President Putin kommer til åpningsseremonien som høyest rangert utenlandske gjest, samtidig som han vurderer om han skal invadere Ukraina eller ikke. Ironisk og ganske beskrivende for disse lekene, får ikke Russland konkurrere under sitt eget flagg. Årsaken er deres systematiske brudd på dopingreglene.

Putin er nok såpass opptatt av å ha et godt forhold til Kina at en invasjon samtidig med åpningen av lekene ikke skjer. Å gi kineserne et tap av ansikt av dette kalibret vil være en skade nær umulig å reparere. Beijing har kanskje til og med fått forsikringer fra Moskva om at dette ikke vil skje. Kina vil likevel være ekstremt vare for en gest eller en markering etter et oppløp mellom ukrainske og russiske utøvere, eller en medaljeutdeling hvor de to land skal dele det samme podiet.

Voldtektsanklager

Det allerede mest følsomme er likevel kanskje Peng Shuai, tennisspilleren som i høst på en kinesisk sosial plattform anklaget en tidligere visestatsminister for voldtekt og grove overgrep. Fremdeles er mange urolig for Peng Shuais helse og velvære. Videoer om at hun har det bra har ikke overbevist.

Mer enn 2000 utøvere deltar i OL. I noen sekunder eller minutter får de litt av verdens oppmerksomhet. Tid nok til å gjøre en liten eller større markering. Enkelte av kommentatorene som følger OL og sport som jobb, sier at det for mange utøvere kanskje vil føles mer naturlig å vise solidaritet med en annen idrettsutøver, enn å uttrykke støtte til for eksempel demokratiforkjempere fra Hongkong eller den muslimske uigur-minoriteten.

Verken aktivister fra Hongkong eller uigurer har lett for å vinne frem med sitt syn overfor kinesere flest. I tilfellet Peng Shuai er dette helt motsatt. I en tvekamp om folks sympati kan Kinas ledere komme til kort. Det vet de.

Kinas OL-publikum er ikke deg og meg

OL er viktig og følsomt for Kinas ledere. Grunnen er at dette egentlig ikke handler om resten av verden. Kina arrangerer OL først og fremst for sitt eget hjemmepublikum.

De ønsker å vise sine egne borgere at Beijing som første by i OL-historien har vært vert for både sommer- og vinter-OL. De ønsker å kunne si til den jevne kineser: «se hva vi har vist verden».

Kinas ledere har vært innstilt på å tåle my juling og kritikk fra resten av verden. Å håndtere menneskerettighetskritikk er for Beijing nesten å regne som en olympisk sidegren.

De har vært forberedt på at interneringen av kanskje så mange som én million uigurer i det de kaller omskoleringsleire, vil få mer oppmerksomhet og dermed gi Kina mer kritikk før OL.

• Les også: Sommeren 2019 sender Mihriay Erkin en melding til sine venner om at hun drar hjem til Xinjiang. De ser henne aldri igjen.

Kanskje gjør oppmerksomhet rundt uigurene at protestene til eksiltibetanere og andre kritikere av Beijing får mindre interesse. Kinas ledere vet like godt som aktivistene at kampen for menneskerettigheter er en kamp om oppmerksomhet. Det er sjelden mer enn én sak av gangen som vinner.

Muligens har de også gitt verden en liten innrømmelse. Kun uker før OL forflyttet de partisjefen i Xinjiang og arkitekten bak mye av dagens politikk overfor uigurene. Den nye partisjefen i regionen hvor det bor flest muslimer i Kina, kommer fra en av de rikeste provinsene. Han er kjent for få fart på økonomien der han er. Er dette en innrømmelse? Et varsel om ny politikk? Er det presset frem av OL? Det er langt fra sikkert. Uansett vil vi aldri få vite det. Ikke under dette OL, i hvert fall.

Floke eller støtt nedslag?

Den aller største testen for Kina vil være et større smitteutbrudd inne i OL-boblen, kombinert med en internasjonal konflikt som involverer land som sender utøvere til lekene. Om det i tillegg kommer politiske markeringer, da er det ikke i OL-bakkene i fjellene utenfor Beijing det vil blåse kraftigst.

• Les også: Spår tøffare forhold for Klæbo enn nokon gong: – Som skapt for Bolsjunov og Niskanen

OL er allerede blitt et kaotisk svev, men det er ikke gitt at nedslaget blir dårlig for Kina. Deres nye stjerne, friski-utøveren Eileen Gu, kan bli en av lekenes store profiler. Kanskje kan det komme overraskende medaljer i øvelser hvor Kina knapt tidligere har deltatt.

De kan dessuten få ros og vinne respekt for gjennomføringen av et OL i en krevende pandemi.

Det vil ikke være mye publikum. Kun noen få utvalgte på noen av øvelsene, men kinesisk fjernsyn vil være teppelagt med OL. Under nyttår ser kineserne mye TV. Særlig nå under pandemien hvor det er vanskeligere å reise for å besøke familien.

Dette blir ikke en utendørs folkefest. Men vinteridrettens store profiler, og deres sponsorer, får en mulighet de aldri har hatt før: å presentere seg for over 1.4 milliarder mennesker.