Her viser de seieren over Gaddafi

I Misrata har borgerne laget et minnesenter over krigen som frigjorde Libya fra Muammar al-Gaddafi. Ingen steder symboliserer kampen mot Gaddafi-styrkene bedre enn Misrata, byen som var beleiret i fem måneder.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen i Libya
Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Libya-krigen var en vill affære, kampene gikk fra hus til hus og når de slåss i åpent landskap endret frontlinjene seg raskt.

På TV-skjermen foran meg hopper unge menn rundt hjørner, hamrer løs med sin kalasjnikov før de stuper tilbake i skjul mens kulene viner rundt ørene på dem.

De fleste klarer seg, men det ligger frisk blod i en gang og en mann kommer hylende og må tas hånd av sine kamerater, han har akkurat mistet sin bror. Denne gangen slåss de om et skolebygg.

Videoen vises i Misrata, på et minnesenter for krigen. For hver gang jeg er her, vokser samlingen.

Utenfor bygget ligger nå en ubrukt Scud-rakett, en krasjet cabincruiser som Gaddafi-styrkene brukte til å landsette soldater med bak opprørernes linjer, den berømte neven som knuser et jagerfly som pleide å stå utenfor Gaddafis hovedkvarter i Tripoli og en stor ørn som en gang voktet over hovedkvarteret til sønnen Khamis og hans fryktede 32. brigade i Yarmouk.

Gaddafis kalasjnikov og skinnlue

En gruppe mennesker, inkludert flere små barn, ser på videoene av kampene.

– Jeg blir så sint, jeg kunne ikke forestille meg at Gaddafi kunne bruke slike midler og metoder, sier en av dem mens Mohammed Abou Shahara, som driver stedet, forklarer at de har opprettet stedet for martyrene og for å vise fram våpnene som landets leder brukte mot sitt folk.

Veggene er tapetsert med ansikter, bilder av mennesker som enten ble drept eller er savnet fra krigen. En del av Gaddafis eiendeler er også på utstilling: en kalasjnikov i sølv, skinnlua mer ørelappene, en t-skjorte og en stol.

– Vi vil gi alt vi kan tilbake til de som spilte sitt blod for denne byen. Vi er alle frivillige her som hører til i gatene, selv er jeg butikkeier, forklarer Mohammed Abou Shahara.

Den beleirede byen

Minnesenteret ligger i Tripoli-gaten, hovedferdselsåren inn i byen. Utenfor står fortsatt utbombede bygg og i stykkerskutte vegger. Det var her frontlinjen stod da Gaddafi-styrkene beleiret Misrata i over fem måneder.

Byen klarte å stå imot, med en blanding av heltemot, krigsvilje og etter hvert hjelp fra utsiden via sjøveien.

Shahara har også noen av våpnene opprørene brukte, improviserte og hjemmelagde granatkaster og et periskop de teipet sammen for å kikke rundt hjørner uten å utsette seg for snikskytterild.

Problemer i kø

Misrata er i dag en av de mektigste byene i det nye Libya, og minnesenteret er et symbol på byens makt.

Krigen er både historie og mytologi. Senteret tiltrekker seg også folk utenfra.

– Jeg kommer fra Øst-Libya og jeg kom hit for å se hva som skjedde. Før det har jeg bare fulgt med gjennom media, sier Mandou Sadoueh.

Han lar seg imponere, han kunne gjerne tenkt seg å flytte til byen mens Nassim, som er egypter på forretningsreise, brukte en av fridagene sine på å besøke senteret.

– Jeg synes Libya har løst problemene sine bedre enn vi har. Vår situasjonen er ikke stabil, her er den mye bedre og de har allerede løst situasjonen en gang for alle med Gaddafis død, sier egypteren.

Men «naboen» tar nok litt hardt i, problemene står i kø for Libyas overgangsmyndighetene. Det florerer med våpen og tidligere denne uken var det en skuddveksling rundt statsministerens kontor.

Kontoret ble angrepet av misfornøyde soldater som venter på betaling, for som i resten av landet er veteransoldatene utålmodige. De vil ha forandring og forbedring av dagliglivet, noe de ikke har sett mye til ennå. Fremtiden er de heller ikke enig om, i hvert fall ikke foreløpig.

Men blant Scud-raketter og krasjede cabincruisere er hverdagen langt unna og Misrata-borgere og andre lar seg frakte tilbake til nær fortid, den gangen de hadde en felles fiende i Muammar al-Gaddafi.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt