Her tråkkes Assad på i forakt

Den uforsonlige konflikten i Syria handler ikke lenger bare om en ny fremtid for vanlige syrere, men også hvordan de ulike religiøse og etniske gruppene skal behandles og hvem som skal styre.

I 40 år har en liten gruppe alawitter styrt over en stor majoritet av sunnimuslimer, etter at daværende general - og alawitt - Hafez al-Assad tok makten gjennom et militærkupp i 1970, det siste i en lang rekke.

For å sikre sin egen maktbase bygget han opp en indre maktkrets, hvor svært mange fra hans egen familie og folkegruppe ble gitt - og har beholdt - sentrale posisjoner.

– Før Assad levde vi sammen, alewitter, sjiaer, kurdere og sunnier, sier Alaa Iddin til NRK.

Alaa Iddin er som 74 prosent av syrerne, sunnimuslim. De fleste i opprørshæren og en stor del av den politiske opposisjonen er også sunnimuslimer. De er lei av at landets minoritet på bare 10-12 prosent, alawittene, har samlet det meste av makten og styrer over dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Partikontor med knuste presidentbilder

Iddin sitter i Baath-partiets tidligere kontorer i den syriske byen Azaz. Opprørshæren har nå overtatt lokalene og med det fått tilgang til flotte kontorer med moderne PC'er, store flatskjermer og elegante gardiner og møbler.

På veggene henger det rester etter portrettene av Bashar al-Assad, som alle nå er knust.

Det eneste hele portrettet er festet med tape på ett av de nederste trappetrinnene ved inngangen. Alle som skal inn eller ut av bygningen må tråkke på ansiktet til presidenten.

Alaa Iddin, som er rundt 30 år, har det siste året fungert som krigsfotograf. Han har dokumentert opprøret mot Assad og hans styre.

– Det må bli konsekvenser for alawittene etter at krigen over, sier Iddin.

• Les også: Minst 30 drept og såret i luftangrep i Azaz
• Les også: FN: Assad-regimet står bak krigsforbrytelser

Men han legger til at alle som har blod på hendene bør straffes, enten de er sunni, sjia eller alawitt.

Gruppe mot gruppe

Offisielt er Syria en sekulær stat, landet har ingen statsreligion selv om forfatningen krever at presidenten må være muslim. Det har i stor grad eksistert religionsfrihet.

Likevel definerer religiøs tilhørighet hvem du «tilhører».

Det finnes cirka 2,7 millioner alawitter i verden, hvorav 2,1 millioner bor i Syria. Her utgjør de mellom 10 og 12 prosent av befolkningen mens altså sunnimuslimene teller 74 prosent.

Og borgerkrigen synes å sementere syrerne.

Det er fortsatt fremtredende sunnimuslimer som er lojale til presidenten, inkludert en håndfull generaler og den nye statsministeren, selv om forgjengeren hoppet av.

• Les også: Statsministeren har flyktet
• Les også: Ny statsminister i Syria

Nabolandet Libanon er et eksempel på hvor dårlig det kan gå når etnisk og religiøs tilhørighet blir viktigere enn nasjonal identitet. Det samme kan nå være ferd med å skje i Syria.

– Det er klart at jeg som er sunni føler meg mye mer avslappet og hjemme i et rent sunniområde enn i et alawittområde, sier Alaa Iddin, som håper at skillene dempes etter hvert.

Uenige om profetens etterkommere

Ettersom alawitter har en noe diffus religiøs praksis, spør vi Alaa hva forskjellen på sunnier og alawitter egentlig er.

Alawittene, som er en gren av sjiaislam, blir av mange sunnimuslimer stemplet som «vantro».

– Vi sunnier sier vår trosbekjennelse «La illah il Allah» - «Det finnes ingen andre Guder enn Allah, og Mohammed er hans profet». Men de, alawittene, mener at det er mange budbringere. De mener at Ali er hellig og Guds representant på jorda, forklarer fotografen.

Profeten Mohammeds svigersønn, og fetter, Ali har en stor plass hos sjiamuslimene, og dermed også hos alawittene.

Hos sunnimuslimer er det strengt forbudt å vise bilder av profeten mens sjiaer og alawitter gjerne henger opp portretter av Ali.

– Er det slik mellom sunnier og sjiaer, som mellom protestanter og katolikker, at skillet også har med kultur, religion og kanskje klassetilhørighet å gjøre? spør vi.

– Det finnes mange fattige alawitter, selv om de i eliten rundt Assad nok er rike. Men fattige alawitter har fått makt ved å få toppstillinger i militæret mens sunnier må nøye seg med å være underordnede offiserer, selv om vi er i flertall, svarer Iddin.

• Les også: Hvorfor blir det ikke fred i Syria?

– Et annet stort problem for oss sunnier, er at alawittene henter støtte fra andre land. Med Irans støtte vil de ekspandere makten sin på bekostning av oss, mener han.

Det blir helt feil, slik han ser det, for det er langt flere sunnimuslimer i verden enn det finnes sjiamuslimer.

• Les også: Holdes innelåst og vises frem som aper i bur

Alawittene i Antakya

Før de vestlige kolonimaktene trakk grensene etter det osmanske rikets oppløsning i 1918, tilhørte tyrkiske Antakya og det nåværende Syria samme rike.

Men demografien er den samme som før, og det bor alawitter på begge sider av grensen.

I den tyrkiske grenseprovinsen Hatay lever noen hundre tusen alawitter.

I Hatay ligger den historiske byen Antakya, som alltid vært en kulturell smeltedigel. Tyrkere og arabere, kristne, jøder, sunnimuslimer og alawitter, har bodd side om side, på samme måte som de har gjort det i Syria.

Men også her er lojaliteten til trosfellene stor.

Selv om Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan støtter opprørernes kamp mot Assad og regimet, vil ikke landets alawitter ta avstand fra den syriske presidenten.

– Vi er veldig glade i Bashar al-Assad. Vi har alltid holdt tett kontakt med alawittene i Syria, som er våre brødre.

– Før krigen besøkte vi hverandre ofte, forteller Ali Ahmad, som selger souvenirer i den alawittiske bydelen Harbie.

I salgsboden med godluktende grønne firkantede såper og vannpiper henger også en rekke portrettbilder: av det moderne Tyrkias grunnlegger Khemal Atatyrk, opprørshelten Che Guevara, Jomfru Maria, den før nevnte Ali - og president Bashar al-Assad.

Må holde sammen

– Liker dere Assad bare fordi han er alawitt?

– Ja, det er klart. Han har ikke gjort oss noe galt. Men verden lar ikke Assad få være i fred, sier Ali Ahmad.

– Stakkars Assad, hvorfor er alle ute etter ham, spør Salah Ibrahim som står i boden ved siden.

– Så alle alawitter holder sammen?

– Ja, vi må det, ler Ibrahim.

– Men hva med massakrer mot barn og drap på sivile?

– Urettferdig kritikk og gale beskyldninger mot Assad, sier begge to som mener at utenlandske grupper og terrorister står bak konfliken i Syria.

• Les også: Avhopper vil samle opposisjonen

Egen alawittstat

Andre alawitter frykter hva som skjer når Assad mister grepet. Men Saleh Ibrahim og Ali Ahmed tror ikke at Assads faller.

– Ingen kommer til å velte ham, han er for sterk, sier Ali Ahmed.

Men flere sier, når mikrofonene er lagt bort, at de er redde. I verste fall frykter de å bli fordrevet.

Syria-kjennere har spekulert på om den indre kretsen av alawitter i Assad-regimet, inkludert presidenten selv, vil søke tilflukt i alawitt-områdene nord i landet eller ved kystbyen Latakia.

– Ja, alt er mulig. Også en kurdisk stat og sunnistat også. Vi hører rykter om dette når vi snakker med slekt og venner i Syria, sier Ali.

Kanskje kan ikke alle leve sammen som bare syrere etter den blodige borgerkrigen. Men foreløpig vet ingen når krigen vil brenne ut.