Her er røyking finkultur

På denne 15. utgaven av Cubas sigarfestival er Montecristo og Partagás viet spesiell oppmerksomhet, men alle ekte Havanna-sigarer, Habano puros, blir hyllet. Og det er viktig: For eksilcubanere lager nemlig «havannesere» i land som Honduras og Den dominikanske republikk.

«Habano puro»

Tobakkens «champagne» dyrkes i Pinar del Rio, landbruksområdet helt på vestspissen av Cuba, der jordsmonnet er helt spesielt godt egnet til å dyrke tobakk som passer til rulling. Bladene fra Pinar er av høyeste kvalitet og er dermed grunnlaget for verdens beste sigarer.

Plantene kom fra moderlandet med Castro-flyktninger, lærdommen tok de med seg og klimaet er det samme, men når den internasjonale sigarfiffen puffer så er det bare «Hecho en Cuba» som gjelder.

Sigarfestival med kunnskapsseminar

Det er fagfolk som nå er samlet i Havanna. Ifølge Walfrido Hernandez som er president i organisasjonskomiteen og samtidig president i Habanos S.A er nærmere 100 prosent av kubanernes internasjonale distributører til stede.

Interessen gjør at cubanerne forventer økt eksport i årene som kommer og fremtiden ser lys ut for den kubanske sigarnæringen.

Samtidig er festivalen et møtested for alle som hengir seg til denne fornemme – og sosialt aksepterte – formen for tobakksrøyking. Det arrangeres utflukter og bedriftsbesøk, det er opplæring i rulling og innføring i røyking.

Det avholdes debatter og forelesninger med temaer som: «Fra frø til røyk 500 steg» og «Slaget om Cubas uavhengige merker».

Fest og moro

Men en sigarfestival er mer enn handel og folkeopplysning. Produktet må testes, alene og i sammenheng.

Havannesere i forskjellige former og fasonger, samt lengder og tykkelse blir konsumert, sammen med tequila og konjakk.

Nytt av året er en workshop: «Tobakk og gastronomi», der verdensberømte kokker serverer sigarrelevante retter.

Det er blindtesting av sigarer og konkurranserøyking, kaffepauser og premieutdeling. Det hele bundet sammen med lange lunsjer og store middager.

Gode penger til fattig land

Cuba eksporterer kvalitetssigarer for 2 milliarder kroner i året, og næringen sysselsetter mer enn 100 000 arbeidere.

Men det som kanskje er like viktig: Det gir Cuba en merkevare og en identitet, som mange land ikke har.

Siden brødrene Castro er på vei ut etter mer enn et halvt århundre ved makten
er det snart bare sigarene som gir Cuba et ansikt. Og cubanske sigarmyndigheter er opptatt av at det ansiktet skal være så delikat som mulig. Derfor er silkepapiret og sigarkassene, mavebeltene og dekoren viktig. Og lagringsmulighetene!

Derfor avsluttes festivalen med en humidor-auksjon – altså et temperatur- og fuktighetsskap for oppbevaring av sigarer – der inntekten går til det cubanske helsevesenet.

Machosymbol

Havanna-sigarer er ikke for pingler. Riktignok er bildet av en eldre cubansk kvinne med soltørket hud og enorm sigar en fotofavoritt for mange, men sigarer er for mannfolk.

Arnold Schwarzenegger og Jack Nicholson, Ernest Hemingway og Che Guevara er i sigarrøykernes førstedivisjon, en eliteserie av tøffinger som blir assosiert med sigarer, selv om man skulle være død.

I Havanna disse dagene har det vært fotoutstilling med bilder av de fremste blant sigarrøykere, mens det har vært bronsebyster av de tre store: Winston Churchill, John F. Kennedy og Fidel Castro.

Cigar Aficionado

Det var det påkostede sigarmagasinet Cigar Aficionado som kåret disse tre til tidenes tre fremste. Den tidligere britiske statsministeren som røkte ti sigarer per dag, har fått et monster av en sigar oppkalt etter seg – en 18 cm lang tjukkas som krever tålmodighet og ikke er for nybegynnere.

Om JFK sies det at han i 1962 ba sin pressesekretær Pierre Salinger skaffe 1000 Petit Upmann sigarer i løpet av 24 timer, noe Salinger klarte. Da først kunne president Kennedy innføre handelsblokade av Cuba og 51 år senere er det fremdeles ulovlig for USA-statsborgere å kjøpe cubanske sigarer.

Sigar som sexsymbol

Sigarens fasong har gitt mange amatørpsykologer mye glede. Voksne menn som suger på det fallosformede nytelsesproduktet har fått mye tyn, ikke minst den sigarrøykende psykoanalysens far Sigmund Freud. Han er riktignok bare på 24. plass på Cigar Afecionados Topp 100 liste, men ble sjelden avbildet uten en sigar, skal ha gjentatt at han ikke klarte å jobbe uten en sigar og at «en sigar er en av livets største gleder».

Han er også mannen bak sitatet: «Noen ganger er en sigar bare en sigar», en formulering som ble mye brukt da president Bill Clinton i sin tid ble beskyldt for tobakksmisbruk under spesielle omstendigheter.