Her er de 10 punktene Hellas nekter å si ja til

Den europeiske sentralbanken (ESB), EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) vil se vilje til endring før de pøser mer penger inn i den skakkjørte økonomien i Hellas.

I sitt siste tilbud til grekerne har de kommet med ti krav som grekerne skal stemme over i folkeavstemming tirsdag.

Den greske statsministeren Alexis Tspiras har bedt folket si tydelig nei til forslaget fra troikaen.

• LES: Avtalen Hellas nekter å si ja til

Dette er hovedpunktene i avtaleforslaget:

1. Overordnet budsjettmål

Det skal være overskudd på statsbudsjettet før renter og avdrag allerede i år. Overskuddene de nærmeste årene skal være på henholdsvis 1,2,3 og 3.5 av bruttonasjonalprodukt (BNP) i årene 2015, 2016, 2017 og 2018.

Dette er det punktet som har vært vanskeligst å svelge for den greske statsministeren.

• Les også: Juncker: Jeg føler meg sveket av Hellas
• Les også: Hellas på kanten av stupet - hva skjer?

2. Momsreform

Troikaen krever at Hellas går med på en tredelt momsreform.

• Standardnivået på moms skal være på 23 prosent, inklusive for restauranter og catering.
• Matvarer, elektrisitet, hotellvirksomhet og vann eksklusive kloakk skal ha en moms på 13 prosent.
• Medisiner, bøker og teater skal kun ha seks prosent moms.

Forslaget krever også at man kutter momsrabatter på de greske øyene.

3. Varige budsjettiltak

Troikaen krever at Hellas innfører skatteregler som blant annet tetter skattehull, og at man strammer inn lovverket når det gjelder skattesvik. Dette skal blant annet skje gjennom en innstramming av hvem som defineres som jordbrukere. I forslaget ligger det også et krav om å droppe skattefordelen jordbrukere har på inntekt.

Man ønsker også å øke en såkalt solidaritetsskatt for offentlige ansatte og ansatte i juistissektoren. Samtidig ønsker man at Hellas forenkler systemet for beregning av inntektsskatt.

Troikaen krever også at grekerne øker selskapsskatten, og at man krever inn både selskaps- og næringsskatt på forskudd. Man ønsker også å kutte skattefordeler innen shipping og subsidier på diesel og fyringsolje.

Forslaget krever også et kutt i forsvarsbudsjettet med 400 millioner euro.

• Les også: – Hellas betaler ikke IMF-avdrag tirsdag
• Les også: Ingen flere penger til Hellas

4. Pensjonssystemet

Pensjonssystemet har vært en het potet når det gjelder Hellas. I forslaget grekerne skal ta stilling til, gjøres det klart at Hellas må innføre den pensjonsreformen de selv vedtok i 2010, men som de ikke har implementert.

I tillegg kreves det ytterligere reformer i pensjonssystemet. Målet er å innføre ordninger som straffer folk som går av med tidligpensjon. Pensjonsalderen skal økes til 67 år, eventuelt til 62 år ved 40 års arbeidsdeltakelse, innen 2022.

5. Offentlig administrasjon, justis og anti-korrupsjon

Den europeiske sentralbanken (ESB), EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet (IMF), eller troikaen, krever at Hellas reformerer hele det offentlige lønnssystemet og samordne alle tillegg og goder som fridager, ferie og permisjoner, per diem, dekning av reiseregninger og andre frynsegoder i forhold til andre land i EU.

Hellas må også justere antall offentlige ansatte og offentlige lønnskostnader for på sikt å senke lønnsutgiftene i offentlig sektor i forhold til BNP før 2019.

Et annet krav er å få på plass en strategisk plan for arbeide med antikorrupsjon innen 31 juli 2015. Samtidig krever man at Hellas innfører lover for å synliggjøre hvor mye penger de politiske partiene har og hvordan de blir finansiert, samt sørge for at politiske partier eller politikere ikke kan blande seg inn i etterforskning av økonomisk kriminalitet eller korrupsjon.

6. Skatteforvaltning

Hellas sliter med skatteinngangen. Derfor er det et krav om å etablere en uavhengig skatteinnkrevingsenhet. Samtidig må landet gi opp taket på 25 prosent skatt på inntekt og reformere reglene for avskriving på skatten.

Landet må også forplikte seg til å lage en plan for å øke kampen mot skatteunndraging og for å avdekke skjulte formuer blant annet gjennom å sjekke banktransaksjoner i Hellas eller utlandet.

Det står også eksplisitt at Hellas må bekjempe drivstoffsmugling, blant annet gjennom å finne og avdekke lagertanker.

7. Finanssektoren

Troikaen krever at Hellas reformerer konkursregelverket sitt gjennom blant annet å sørge for at kreditorer får dekket det maksimalt mulige av det de har utestående ved konkurs.

De krever også at Hellas innfører systemer som hjelper til å skille ut konkursrytterne fra andre konkurser.

Målet er blant annet å gjøre det mer trygt og attraktivt for utenlandske investorer å investere i landet.

8. Arbeidsmarkedet

IMF, ESB og EU-kommisjonen krever at Hellas gjennomgår rammeverket rundt store oppsigelser, streiker og såkalte «gå sakte»-aksjoner. Det samme gjelder kollektive lønnsforhandlinger. Dette skal samkjøres med «beste praksis» i EU.

Formålet er å styrke kampen mot svart arbeid for å sikre selskapene selv, arbeidsstokken og for å styrke statens inntekter.

9. Næringsliv

I avtalen ligger det krav om å liberalisere enkelte deler av arbeidsmarkedet for å gjøre det lettere med blant annet vare- og persontransport. I dette ligger blant annet en liberalisering av lastebillisenser for sjåfører og å liberalisere markeder innen for eksempel utleie til turister og fergetransport.

Troikaen krever også at man letter på kravene for å kunne bli ingeniør, notarius, aktuar og en del andre yrkesgrupper.

10. Privatisering

Når det gjelder privatisering krever troikaen privatisering av alle eiendelene til Hellenic Republic Asset Development Fund. For å legge til rette for denne privatiseringen krever troikaen at Hellas går med på å avslutte eventuelle tiltak som blokkerer for privatisering av regionale flyplasser og en rekke store havner som Pireus, Thessaloniki og Hellinikon.

Troikaen krever også privatisering av elektrisitetsnettselskapet ADMIE.