I følge et tverrsnitt av meningsmålingene ligger den
73 år gamle Carlos Menem best an. Peronistlederen
får i ventelig i overkant av 20% av stemmene i morgen.
Han er tett fulgt av en annen peronistkandidat fra
samme parti, guvernør Nestor Kirchner, som støttes av Menems
argeste politiske motstander, fungerende president Eduardo
Duhalde.
Varierende målinger
Den tredje kandidaten, som ifølge de sterkt varierende og enkelte svært tvilsomme meningsmålingene har en god sjanse til å komme til annen valgomgang, er tidligere forsvars- og finansminister Ricardo Lopez-Murphy, som har brutt med det 100-årige Radikale partiet og stiftet sitt eget.
Lopez-Murphy har kommet som en komét på meningsmålingene de siste ukene og seiler opp som en seriøs utfordrer til Carlos Menem.
Økonomien sentral
Argentina er i prinsippet konkurs, gjennomlever den verste økonomiske krisen i landets historie og har kun fått skjøvet problemene foran seg ved å få utsatt og forlenget avtalene med Det Internasjonale Pengefondet.
Økonomien, med alle sine aspekter, har vært det altoverskyggende temaet i valgkampen. Buenos Aires-børsen har allerede reagert positivt på at de tre tet-kandidatene
alle står for en markedsliberal politikk.
Lopez-Murphy er utdannet i Chicago under Milton Friedman, Menem har fartstid som markedsorientert president og
Kirchner har lovet å beholde den sittende finansministeren og sikrer dermed kontinuitet om han blir valgt.
De to øvrige kandidatene som ikke helt kan avskrives, venstre-populisten Elisa Carrió og peronist-populisten Adolfo Rodriguez-Saa, er begge mindre begeistret for marketskreftene og mer opptatt av statlig styring.
Apati
Det mest iøyenfallende trekket ved det argentinske presidentvalget er imidlertid velgernes totale forakt for politikerne og fraværet av folkelig engasjement og deltagelse.
Den politiske grasrotaktiviteten det siste året har skjedd på siden av partipolitikken. "Politiker" er på mange måter et skjellsord i Argentina, og samfunnsbevisste mennesker vegrer seg for å bli slått i hartkorn med korrupte folkevalgte.
Det er stemmeplikt i Argentina, men egentlig ingen straff for å la være. Morgendagens valg vil derfor bli preget av en større andel hjemmesittere enn vanlig og flere millioner blanke stemmer.
Taktisk stemmegiving
Argentinske valgkommentatorer tror imidlertid at taktisk stemmegivning vil avgjøre.
Siden Det Radikale partiet er splittet i tre, og peronistpartiet stiller med tre kandidater, vil partilojalitet og tradisjoner spille mindre rolle enn tidligere.
Folk vil velge en kandidat de tror har en sjanse og ikke nødvendigvis stemme etter sin politiske overbevisning. Dette vil i første omgang ramme de 14 presidentkandidatene
som i utgangspunktet ikke er levnet noen sjanse, men svekker også muligheten for Carrió og Rodriguez Saa til å komme til annen valgomgang.
Store forhold
Argentina er åtte ganger større enn Norge med et flateinnhold på 2.8 mill kvadratkilometer. Av landets 38 millioner innbyggere kan 25 millioner avgi stemme. Landet er inndelt i 24 provinser som også utgjør 24 valgdistrikter. 67 094 valgurner tas i bruk i morgen.
Det er tradisjon i Argentina at de væpnede styrker holder vakt ved valglokalene. Men sjefen for valgkommandoen, general Alfredo Laufente, understreker overfor
storavisen Clarin at det skjer på en annen måte enn under militærdiktaturet fra 1976-1983 da de militære også "passet på" ved valgurnene. Den gang passet de på at velgerne stemte slik de militære ønsket.
Faren for valgfusk har vært et tema i valgkampen.
Observatører fra Organisasjonen av amerikanske stater er på plass for å overse at alt går demokratisk og forskriftssmessig for seg.
18.mai
Det er ikke ventet at noen kandidat vil få kvalifisert flertall i morgen - enten halvparten av
stemmene eller minst 10% mer enn nummer to.
Derfor vil det etter alle solemerker bli en annen valgomgang 18.mai, der det vil bli endelig avgjort hvem som skal styre Argentina de nærmeste fire år. Selve overrekkelsen av presidentens banner og insignia skjer på Argentinas nasjonaldag, den 25.mai.