I forrige uke avholdt president Obama et tverrpolitisk møte i forsøk på å finne en felles plattform for den omstridte helsereformen, men forgjeves.
- Les:
Republikanske representanter har gjentatt og gjentatt at de ikke har mer å gi, og Obama er lettere fortvilet over hvor vanskelig det er å bygge politiske broer i Washington.
For etter at demokratene tapte suppleringsvalget i Massachusets, hvor republikaneren Scott Brown vant det ledige senatsetet etter avdøde Edward Kennedy, kan de 41 republikanske senatorene i den amerikanske Kongressen blokkere helsereformen slik at den ikke kommer på dagsdorden og dermed aldri kommer til votering i Senatet.
- Les:
- Les:
Det finnes én kontroversiell og lite brukt mulighet, som en stadig mer utålmodig president Obama vurderte å bruke.
- Les:
Det er én voteringstaktisk vei å gå, en bakvei så og si inn på Senatets dagsorden der en sak kan føres opp på kartet uten at opposisjonen kan forhindre det.
Mindretallet har i vanlige avstemninger muligheten til å ta i bruk såkalt «filibuster», hvilket vi vi at de kan holde ordet i all evighet og forhindre at dagsorden blir vedtatt og dermed at kontroversielle saker blir lagt frem.
«Filibuster» er på ingen måte grunnlovsfestet, men gjennom mer enn 230 år har Senatet utviklet en særdeles viderekommen forretningsorden, der senatorenes rett til å tale og Senatets rett til å bruke lang tid står svært høyt i kurs - internt i Senatet.
Filibuster forekommer relativt sjelden i praksis, for bare trusselen om at det kan bli brukt er som regel tilstrekkelig til at forslag ikke fremmes.
«Reconciliation»
Obama sier nå at Demokratene vil sette hardt mot hardt, og gå videre uten tverrpolitisk samarbeid.
- Les:
Prosedyrevåpenet heter «Reconciliation» og er egentlig et gjenforeningsvedtak i budsjettsammenheng, der man har en forenklet og tidsavgrenset prosedyre for å kunne forene et opprinnelig budsjettforslag med de endringene som dukker opp i det reviderte budsjettet noen uker senere.
Da denne forenklingen ble vedtatt i 1974, så var meningen at den kun skulle benyttes i budsjettsaker.
Men i årenes løp er «reconciliation» blitt brukt i en lang rekke andre - og ikke budsjettrelaterte - sammenhenger der målet har vært rask saksbehandling, hvilket ikke alltid er tilfellet når Senatet har en sak til behandles.
«Reconciliation» er en slags fast-track, som det ellers kalles, der hele poenget er at filibuster-taktikk ikke kan benyttes i saker som fremmes etter «reconciliation»-regler.
Dermed er opposisjonen sjakk-matt.
Det skjer ved at sakene ferdigbehandles i komiteene først etter innviklede regler, deretter blir de ført opp på sakskartet i Senatet, hvor det er satt av 20 timer til samlet behandlingstid før votering.
Og saker vedtas med allminnelig flertall - som Demokratene har i stort monn med sine 59 senatorer - og slipper dermed unna 60-40-spillet.
Det er denne veien Demokratene nå går.
Brukt det før
Republikanerene har allerede advart Obama mot å ta i bruk slike metoder. Dette er urent trav og rått politisk spill, hevder opposisjonen.
Men republikanerene har benyttet seg av slik utvidet «reconciliation» 16 ganger siden 1980, under Ronald Reagan og de to George Bush-presidentene. Og på ingen måte bare i budsjettsammenheng, så på en måte møter Republikanerne seg selv i døra.
Det er lite de kan gjøre når Obama velger denne utradisjonelle fremgangsmåten.
Det eneste som er sikkert er at splittelsen i Washington vil øke, i strid med hva Obama sier han ønsker, men kanskje som en konsekvens av hva han gjør.