– Vi har gjort oss disse erfaringene tidligere. Det er en forferdelig politikk. Og hvor skal de gjøre av alle folkene?
Efi Latsoudi er leder for Pikpa, en av flyktningleirene på den greske øya Lesvos. Hun er sterkt kritisk til tiltakene som den nye greske konservative regjeringen har varslet.
Hun klarer ikke å se hvordan planen henger sammen.
Sprengt militærleir
Den tidligere militærleiren på øya Lesvos er for lengst gjort om til flyktningmottak. Den er bygget for å huse 3000 mennesker. Nå er nærmere 15.000 personer stuet sammen der, i brakker og telt.
Tidligere var Lesvos kjent for sine små og sjarmerende feriesteder. Og for sine oliventrær, som har gitt den kallenavnet «olivenøya». De siste årene har den vært mest kjent som «flyktningøya».
- Les:
Siden 2015 har over 1 millioner flyktninger og migranter kommet til Hellas, de aller fleste av dem via sjøveien fra Tyrkia. Bare i år har nærmere 46.000 personer kommet.
Til sammen befinner det seg nå rundt 35.000 flyktninger og migranter på de store øyene Lesvos, Samos og Chios.
Flyktningsituasjonen preger også lokalsamfunnene.
- Les:
Lukker leirene
Onsdag opplyste den nye konservative regjeringen i Hellas at de vil lukke den store, og mye omtalte, leiren Moira på Lesvos. Det samme med tilsvarende leire som ligger på Samos, Chios, Kos og Leros.
Leirene skal gjøres om til lukkede mottak. Her skal de som kommer registreres og identifiseres, før de enten tildeles flyktningstatus og sendes videre, eller får avslag og sendes tilbake hvor de kom fra.
- Les:
De som plasseres i de nye leirene, vil bli låst inne og får ikke bevege seg verken ut eller inn av leiren eller rundt i lokalsamfunnet.
– De kan ikke bare sirkulere rundt i landet uten begrensninger. Vi vil gjerne sende et klart signal til dem som planlegger eller overveier å komme ulovlig hit. De bør forstå at hvis de betaler en menneskesmugler, så er dette penger som vil være tapt, sa Stelios Petsas som er talsmann for regjeringen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Brudd på rettighetene
Efi Latsoudi på Lesvos mener bevegelsesforbudet og innlåsingen er et klart brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
– De fleste som er på Lesvos og de andre øyene har en individuell rettighet til å søke asyl. Hvis du er asylsøker og settes i en låst leir er det en krenkelse av dine rettigheter. Internering skal være en mulighet, ikke en regel, sier Efi Latsoudi.
- Les:
De nye leirene skal ha kapasitet til å ta imot 5.000 mennesker, men skal kunne strekkes til 7.000. I fjor hadde greske myndigheter 67.000 asylsøknader til behandling, men har i utgangspunktet bare kapasitet til å behandle 20.000 i året.
Latsoudi, som har jobbet med flyktninger på Lesvos i mange år, kan ikke å se hvordan regjeringen skal klare å plassere verken de nærmere 15.000 som nå befinner seg i leirene på Lesvos eller de rundt 12.000 andre som bor i leire på de andre øyene.
– Hvor skal de gjøre av alle folkene som ikke skal være i de lukkede leirene? De som etter planen skal sendes videre? Det er ikke plass på fastlandet. Overalt er kapasiteten sprengt. De overfører allerede folk fra Moira (den store leiren på Lesvos red.anm.) til steder som ikke har vann, ikke strøm og som er langt fra sykehus og nødvendige tjenester.
– Så situasjonen ser mørk ut. Jeg vil si dette er en svært dårlig utvikling for Hellas, for flyktningene og en katastrofe for menneskerettighetene.
Hellas klandrer Europa
Tidligere denne uken anklaget statsminister Kyriakos Mitsotakis EU for å behandle land ved EUs yttergrense som parkeringsplasser for flyktninger og migranter.
– Det kan ikke fortsette slik. Europa ser ankomstland som Hellas som bekvemme parkeringsplasser for flyktninger og migranter. Er det europeisk solidaritet? Nei! Jeg vil ikke godta dette lenger, sa Mitsotakis i et intervju med den tyske avisen Handelsblatt, skriver NTB.
- Les: