Hellas fikk nytt kriselån av EU på tampen

– Denne betalingen åpner et nytt kapittel for Hellas, sier Pierre Moscovici, som er EUs finanskomissær.

Ifølge Moscovici verdsetter de andre EU-landene den «utrolige» innsatsen Hellas har lagt ned for å stabilisere økonomien, skriver nyhetsbyrået AFP.

Han mener Hellas nå har gode utsikter til å kunne komme seg ut av kriseprogrammet, men at landet fremover bør ha fokus på jobber og investeringer.

• Les: Hellas´ finansminister: – Det er lys i enden av tunnelen nå

Harde krav for å få penger

Betalingen, på 8,5 milliarder euro (rundt 83 milliarder norske kroner), er den tredje i rekken på samme sum som Hellas har fått av EU siden 2015.

Som takk for pengene, forplikter Hellas seg til å gjennomføre upopulære og tøffe kutt i offentlige budsjetter.

Den jevne greker har dermed blant annet måttet tåle både høyere skatt, privatiseringer og lavere pensjonsutbetalinger. Det har blant annet ført til voldsomme demonstrasjoner i gatene i Aten.

• Les også: Middelaldrende grekere presses ut av arbeidslivet

Spania stakk kjepper i hjula

Godkjenningen av kriselånet ble forsinket av Spania, som ikke vil godta at Hellas har anlagt sak mot europeiske eksperter, blant dem spanske tjenestemenn, som har jobbet med å utarbeide det greske privatiseringsprogrammet.

Kriselånet ble til slutt godkjent etter at gresk høyesterett tirsdag avviste søksmålet.

Ifølge EU har Hellas dermed oppfylt alle kravene for å få økonomisk hjelp i denne omgang.

– Regjeringen burde fortsette på samme måte for å bygge opp igjen en konkurransedyktig økonomi, og få investorene til å ha tillit til dem, sa Klaus Regling, som er direktør for EUs krisefond ESM.

Hovedinngangsporten til Europa

En av de viktigste grunnene til den greske krisa er at Hellas fikk muligheten til billige lån da landet ble med i euroen. Dette førte til at den greske statsgjelda ble langt høyere enn i de andre kriserammede EU-landene.

Hellas har vært avhengig av lån fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) for å unngå bankkollaps, og å bli kastet ut av eurosamarbeidet siden eurokrisa inntraff i 2010.

I tillegg har landet blitt preget av at hundre tusenvis av flyktninger og migranter har kommet til Hellas, som har vært hovedinngangsporten til Europa over havet.

Mange av dem har strandet i landet, uten å komme seg videre.

Hellas har ikke hatt mulighet til å håndtere situasjonen uten omfattende hjelp fra andre EU-land. Hjelpeorganisasjoner har vært bekymret for forholdene i flere av de greske flyktningleirene.