En opphisset kirgiser roper ut sin frustrasjon over at myndigheten ikke gjør noe med de han kaller usbekiske terrorister. Hatet og mistilliten er ikke blitt mindre i løpet av de to ukene som er gått siden den etniske volden eksploderte i Sør-Kirgisistan.
Opp til 400.000 mennesker ble i løpet av et par dager drevet på flukt - mange av dem til nabolandet Usbekistan. Flere tusen fryktes drept og tusenvis av boliger og forretningsområder er plyndret, rasert og brent. Det er usbekerne som har fått det verste trykket.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Ber om støtte
I morgen skal innbyggerne i Kirgisistan stemme om de vil anerkjenne den nye grunnloven og gi den midlertidige regjerningen folkets støtte.
- Det viktigste med den nye konstitusjonen er at vi sklal gå over fra dagens presidentstyre til et parlamentarisk styresett, basert på fri deltakelse av partier, sier medlem i landets midlertidige regjering Omurbek Tekebajev.
Noe slikt har aldri vært gjort før i et sentralasiatisk land. De omkringliggende nabolandene Kasakstan, Tasjikistan, Turkmenistan og Usebkistan har alle sterkt presidentstyre. Noen av dem vil ut fra vestlig forståelse betraktes som rene diktaturer.
De har ingen interesse av at nabolandet deres demokratiseres, og sånn sett kan gi deres egne innbyggere ideer og ønske om demokrati.
Kraftig kritikk
Den midlertidige regjeringen i Kirgissitan, under ledelse av president Rosa Otumbajeva, kritiseres fra mange hold i hjemlandet, for at det er både umoralsk og uanstendig å holde folkeavstemmning nå. Fremdeles er titusenvis av innbyggerne flyktinger i nabolandet - og mange har ikke lenger noe hjem å komme til.
- Vi har en framtid i dette landet. Vi må på tross av det som har skjedd bevege oss framover, sier Otumbajeva. For henne og regjeringen er det ikke på noen måte aktuelt å utsette folkeavstemmingen.
- Tragedien som har skjedd sør i landet gjør det tert i mot mer aktuelt å gjennomføre avstemmingen, sier regjeringsmedlem Omurbek Tekebajev.
Valget i morgen har støtte blant mange opplyste kirgisere. Det får også støtte fra utlandet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Støtte fra OSSE
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeide i Europa, OSSE, FN og land i vest støtter den kirgisiske overgangsregejringen. Valget vil gi regjerningen den legitimitetetn den trenger for å kunne representerer Kirgisistan overfor utlandet.
På en giverlandkonferanse i lansdets hovedstad i neste måned vil myndighetene be utlandet om støtte på flere hundre millioner dollar til oppbygging av landet.
- Vi er klare til valget og til å støtte regjeringen sier denne kvinnen. Men det er slett ikke alle som er like postive.
Hos de jagede usbekerne er stemningen en annen.
Mange av de usbekiske samfunnene har isolert segt etter volden. Barrikadene de hadde bygget for å beskytte seg er nå fjernet med makt. Mange tør eksempelvis ikke bevege seg alene ut i de kirgisiske delene av byen Osj.
Bevæpnet politi
Selv om det vil være bevæpnet politi i valglokalene, så stoler ikke usbekerne på at politiet vil beskytte dem. Selv om det også vil være oppsøkende valggrupper som drar inn i de usbekiske bydelene, så er det mange som ikke lenger har identitetspapirer.
Da er regelen at to i valgkommisjonen må kunne gjenkjenne vedkommende og sånn sett bekrtefte at vedkommende har stemmerett. Det samme gjelder i flykntingeleirene i Usbekistan.
Det er stort fokus på folkeavstemningen. TV, radio, aviser og plakater informerer og oppfordrer alle til deltakelse i folkeavstemmingen.
For de midertidige myndighetene i Kirgisistan er valget en viktig brikke i å stabiliserer landet. Men motstanden er betydelig. Medlemmer i de tidligere regimene, medlemmer i hæren, politi og rettsvesen representerer alle en mektig elite - og de er mot den nye grunnloven som de anser som en svekking av staten.
Det er allerede kalt Sentral-Asias første virkelige demokratiske eksperiment. Tiden vil vise om Kirgissitan og nabolandene er klare for oppmyking av sine diktaturer.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: