Mange euroland bryter i dag reglene for hvor store underskudd og hvor stor gjeld de har lov til å ha.
Nå skal de holdes i strammere tøyler ved at sanksjonene blir både mer effektive og iverksettes raskere.
Les også:
Forslagene beskrives som den største innstrammingen av den økonomiske styringen i EU siden den økonomiske og monetære unionen (EMU) ble lansert.
Det er finanskrisen og den påfølgende økonomiske krisen som har ført til at reglene skal strammes inn.
Et element er å legge større vekt på regelen om at statsgjelden ikke skal kunne overstige 60 prosent av BNP, en regel en rekke EU-land bryter i dag.
EU-kommisjonen vil at 0,2 prosent av BNP skal deponeres med rente hos EU når den anser at gjeldsnivået er for høyt i et euroland. Hvis ikke det angjeldende landet skjerper seg, vil renten på panten forsvinne, og i siste instans blir panten endret til bøter.
Les også:
Bøter i teorien
Allerede i dag risikerer euroland med store budsjettunderskudd bøter, i det minste i teorien. For at sanksjonene ikke bare skal fremstå som tomme trusler, innføres derfor omvendt bevisbyrde.
I dag må et kvalifisert flertall av eurolandene støtte EU-kommisjonens anbefaling om å gi bøter, noe som innbyr til mye politisk diskusjon fram og tilbake.
I det nye forslaget må et kvalifisert flertall i stedet gå sammen om å stanse Kommisjonens anbefalinger.
Les også:
Raskere
EU-kommisjonen ønsker også å kunne iverksette straffetiltak tidligere i prosessen enn nå, slik at landene fortsatt har råd til å betale og krisen ikke er blitt for stor.
Alle forslagene må godtas av EU-parlamentet og regjeringene i det enkelte EU-land.
Mange av dem er allerede diskutert av EU-landenes finansministre, og EU-kommissær Olli Rehn håper at forslagene skal kunne gjelde allerede fra neste sommer.