I Doha, Qatar for snaut to år siden vedtok medlemmene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) at man skulle arbeide for en mer rettferdig verdenshandel. Det innebærer alt bytte av varer og tjenester, men siden flertallet av verdens befolkning bor på landsbygda og er bønder, så er handel med landbruksprodukter det viktigste spørsmålet for de fleste land.
Rettferdig handel innebærer konkurranse på like vilkår, tilgang til markeder uten forskjellsbehandling, kamp om kunder uten juks og fanteri. For i følge de fattige land er subsidier ikke noe annet enn snedige påfunn for å hindre vekst og utvikling i Den 3. Verden.
Næringsminister Ansgar Gabrielsen diskuterer et forslag til ny WTO-landbruksavtale med sin sveitsiske ministerkollega Joseph Deisz. (Foto: Trygve Mellvang-Berg/Scanpix)
Skepsis
I bestrebelsene på å oppnå en mer rettferdig verdenshandel oppstår det uvante allianser. Det er fordi land som i andre sammenhenger står hverandre fjernt har felles interesser i kampen mot de vestlige lands beskyttelse av eget landbruk.
Derfor står noen av verdens mektigste matvareeksportører som Australia og Canada sammen med de fattigste utviklingslandene. De ønsker alle å selge mer på de mest lukrative markedene i vestlige land. Derfor vil de ha bort subsidier, eksportstøtte og importavgifter. Men det er mange måter å gjøre dette på. Det er det som er stridens kjerne.
Maksimumstoll
Det ligger ett forslag på bordet i Cancun. Det er et kompromiss mellom USA og EU, og som sådan utgangspunkt for sterk misnøye og mange endringsforslag. Norge har nå slått seg sammen med bl.a. Israel, Island, Bulgaria og ikke minst Japan om å støtte et sveitsisk forslag for å forhindre at det blir innført en maksimumsgrense for tollvern. I kompromissforslaget er ikke en slik maks grense tallfestet, men den ligger implisitt. Og vil under en hver omstendighet bli uakseptabelt lav for norsk landbruk.
Norge er i utgangspunktet mot et slikt "tak", men det er først og fremst den sannsynlige takhøyden som skremmer bøndene. Den er så lav at ikke bare blir bøndene duknakket. De frykter de vil brekke nakken. Derfor arbeider Norge for å få tatt med ikke-handelsmessige forhold i forhandlingene. Norge argumenterer for at landbruk er noe mer enn produksjon og salg, men det kan bli vanskelig for de ni landene å få gjennomslag for sine synspunkter.
En demonstrant roper slagord mot WTO-møtet i Cancun, Mexico. (Foto: AFP/Scanpix)
Nytt forslag
Brasil, Kina og India står i spissen for en gruppe av 21 land som representerer mer enn 60% av jordens befolkning og denne gruppen har fremmet et forslag som går svært langt i å kreve fjerning av subsidier - nå. Dette forslaget innebærer så store endringer at det i realiteten er et helt nytt forslag og inneholder så mange detaljer at tidsrammene i Cancun vil sprekke hvis det opprettholdes.
Denne gruppen, der Brasils president Lula da Silva er en sentral skikkelse, viser liten vilje til kompromiss; og siden alle vedtak i WTO må skje enstemmig, så er det behov for betydelig diplomatisk kreativitet de kommende dagene. Hvis ikke partene i Cancun kommer frem til et minimumsrammeverk for arbeidet videre, står hele prosessen i ferd med å havarere.
Flere elementer
En global handelsavtale skal etter planen være ferdigbehandlet om 15 måneder og underskrives innen utgangen av neste år. Landbruksforhandlingene er bare en del av hele pakken. I tillegg kommer industrivarer og tjenester, samt de såkalte "Singapore-temaene". Det dreier seg om enhetlige regler for investeringer og konkurranse, anbud og kontrakter, fremgangsmåter og fullmakter. Dette regnes av mange som like komplisert som landbruksforhandlingene.
En del land mener at disse forhandlingene burde kommet først, men det er - ikke uventet - de samme landene som har mest å tape på at landbruksforhandlingene ender opp med sterk reduksjon i subsidier. Ideelt sett burde forhandlingene vært ført parallelt da ingen av elementene kan sees isolert, og det på den måten kunne ha vært lettere å finne løsninger der de som måtte gi etter på ett felt, kunne blitt kompensert på et annet.