Har Hulken våknet?

Det har vært en helt utrolig uke i britisk politikk, og det har vært en helt spesiell uke å være i London som NRKs korrespondent.

Statsminister Boris Johnson har sammenlignet landet med tegneserien Hulken. Denne uken har vi muligens fått en forsmak på hva som kan komme.

Johnson har nemlig lovet at landet vil forvandle seg til en stor grønn aggressiv kjempe dersom han ikke får gjennomslag for sin brexit-politikk.

Et politisk jordskjelv

Mandag satte tonen for resten av uken.

Vi var flere journalister som opplevde at det gikk en skjelving igjennom oss da Lady Hale leste opp kjennelsen i høyesterett. Men så var det også et konstitusjonelt og politisk jordskjelv som rystet landet.

Boris Johnson hadde, på en ekstrem måte sa hun, bevisst forsøkt å hindre politikerne i å gjøre jobben sin da han suspenderte Parlamentet i drøye fem uker.

Den britiske monarken, dronning Elizabeth, hadde altså blitt bedt om å suspendere Parlamentet på en måte som var ulovlig.

Regjeringen hadde trukket dronningen inn i den eksplosive brexitsaken, som har ført britene ut i den største politiske krisen siden Churchills «darkest hours» under andre verdenskrig.

Måtte reise hjem fra New York

Selv var Boris Johnson i New York, der meningen var å skinne sammen med president Donald Trump. De to er venner, og Trump lover en rask og effektiv handelsavtale med USA bare brexit blir unnagjort. Men Johnson virket brydd og avbrøt resten av USA-oppholdet sitt på grunn av krisen hjemme i London.

Stor var derfor spenningen før møtet med kampklare politikere i Westminster.

Opposisjonen forlangte hodet hans på et fat, ettersom han nå var knepet i å bevisst hindre dem i å ettergå brexit-strategien hans.

En politisk rottweiler

Johnson sendte først sin politiske rottweiler Geoffrey Cox inn i ringen. Foruten å være regjeringsadvokat er han mest kjent for sine tordnende taler.

Med sin kraftige barytonrøst gikk han løs på Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen. Han ble nesten djevelsk i stemme og kroppsspråk da han kalte dem for feiginger.

– Dette Parlamentet er dødt og har ingen moralsk rett til å sitte her, sa han – og sammenlignet opposisjonens politikere med kalkuner.

Opposisjonen ble mer og mer synlig irriterte. Representanten fra Hudderfield, Barry Sheerman, så til slutt rødt.

– Ikke kom her med din høye advokatrøst og vri på sannheten, skrek han – mens det frådet fra munnen.

Den litt eldre arbeiderpartimannen dirret i hele kroppen og ansiktet hans var ildrødt mens han pekte med pekefingeren.

Politikerne klappet og buet og hoiet om hverandre. Ordstyrer John Bercow satt trolig rekord i å be om «Order».

Vi som fulgte debatten lurte på hvor det var blitt av den høflige britiske tonen med de veltalende og elegante måtene å fornærme hverandre på gjennom språklig kløkt og underdrivelser.

Beskyldt for å lyve

Men regjeringsadvokaten var bare oppvarmingsnummeret. Verre skulle det bli etter at statsminister Boris Johnson kom inn i salen.

– Du er en skam!, ropte en Arbeiderparti-politiker.

– Løgner!, ropte en annen.

– Du burde vært bak lås og slå, ropte en tredje.

Som nok et bevis på hvor spesiell situasjonen i britisk politikk er nå, startet Johnson med utfordre opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot seg selv. Han pekte mot dem og kalte dem reddharer, som ikke vil ha et nytt valg nå.

– Vi må få en slutt på dette zombie-parlamentet, sa Johnson.

Vi har å gjøre med en statsminister som har villedet dronningen, så et mistillitsforslag hadde kanskje vært på sin plass. Men ingenting er helt normalt i britisk politikk for tiden.

– Som en spenningsserie

Utenfor Westminster-palasset står vi journalister og rapporterer om siste nytt. Det er som en slags campingplass. I egne telt har alle de store britiske mediene sine TV-sendinger herfra når det er action i politikken som nå.

Dessuten er både NRK og det meste av hva som kan krype og gå av internasjonal presse til stede.

Rundt oss står demonstranter fra begge sider av brexitdebatten med sine plakater og danner bakteppet for TV-rapportene fra London.

Brexit-dramatikken har gjort at det har vært mange slike dager det siste året. Mange av oss føler vi har hørt det meste, men denne kvelden var helt utenom det vanlige.

Vi ble stående som klistret til TV-skjermene våre. Stemningen der inne i salen var elektrisk. Det ble mer og mer ellevilt. Parlamentets egen TV-kanal var nå blitt bedre enn den mest oppslukende TV-serie på Netflix. Men dette var drama var fra virkeligheten.

Sterke følelser

Som nordmann vet jeg jo at EU-saken setter følelsene i sving, men dette tok kaka.

Johnson var i valgkampmodus og var kommet for å tegne et bilde av at brexit er en kamp mellom folket og eliten, der han er folkets mann og der Parlamentet er eliten som nekter å gjennomføre folkets vilje om å gå ut av EU.

Etter hvert ble Johnson bedt om å dempe språkbruken sin og slutte å bruke ord som «forræderi» og «forræder» om brexit-motstanderne.

En representant sa nettroll og folk som sendte dødstrusler mot henne ofte siterte den ordbruken Johnson brukte. Hun minnet om drapet på parlamentsmedlemmet Jo Cox.

Cox, som var EU-tilhenger, ble skutt, knivstukket og drept av en høyreradikal person i forkant av folkeavstemningen om EU i 2016.

Johnson svarte at han aldri før hadde hørt lignende sprøyt om at hans ord ble brukt i forbindelse med dødstrusler, og at den beste måten å hedre Cox på var å stemme for brexit.

Da kokte det over i den ikoniske parlamentssalen med de brune treveggene og distinkte grønne benkene.

– Verste på 22 år

Underhusets mektige ordstyrer John Bercow tok på seg en alvorlig mine før han åpnet parlamentet torsdag.

– I går var det en atmosfære her som var verre enn jeg noen gang kan huske i mine 22 år som medlem av dette huset. Det var sint stemning og en giftig kultur. Dette landet står overfor en av sin mest utfordrende situasjoner. Det er mange hjertefølte meninger, men vær så snill å dempe volumet, sa Berkow.

Reaksjonene i dagene etterpå lot ikke vente på seg.

Johnsons søster Rachel Johnson mente broren hadde oppført seg usmakelig, men statsministerens rådgiver mente politikerne må tåle en tøff tone til de slutter å blokkere brexit.

Men brexitsaken er like fastlåst som før. Jeg har en følelse av at både følelsene og volumet vil øke igjen ettersom vi nærmer oss brexit-dagen 31. oktober.