– Jeg prøvde å løpe, men havet tok meg igjen

– Jeg flytter ikke. Det er fisker jeg er, sier Gremh til NRK.

Tsunamibølgen har satt sine spor på den nå 25 år gamle småbarnspappaen. Arret på håndleddet er godt synlig 10 år etter.

Han viser det fram mens han holder et godt tak rundt datteren (3).

Fiskebåtene ligger på rekke og rad og venter på neste tur. På stranda sitter de som eier båtene. De bor her, et steinkast fra stranda.

Idyllen har kommet tilbake, men Grehm vil alltid huske bølgene som traff for 10 år siden og feide det lille fiskesamfunnet bort.

Armen hans bærer tydelig spor av tsunamiens herjinger. Et arr på handleddet viser hvor han ble kvestet, men han husker ikke hvordan det skjedde.

– Jeg var inne i huset mitt da bølgen kom, forteller han. Vannet kom og jeg prøvde å løpe, men det tok meg igjen sier han til NRK.

Datteren på 3 år sitter rolig på fanget til pappa mens han viser fram arret som havet ga.

– Tre personer i familien min døde, forteller han

Han er ikke redd for havet, og kan svømme litt.

Han håper det ikke skjer igjen.

– Hvis det skjer igjen så skjer det, sier han.

Han forteller at halvparten av de som bodde her før tsunamien har flyttet. Han vil ikke flytte. Det er fisker han er.

Livet går videre

– Det så ut som om havet datt ned da det nærmet seg land, forteller Gengh. Han passer barnebarnet på 2 år, og forteller NRK hva som skjedde den dagen som forandret alt.

Han skjønte ikke hva det var, men etter den første bølgen skyndte han seg til land.

Da kom også den andre bølgen. Båten han satt i veltet, og han ble dratt med utover til en øya Kho Kho Khao rundt 200 meter utenfor Nam Khem.

Han sier han overlevde ved å henge seg fast på en madrass i vannet. Etter hvert ble han plukket opp av andre båter. En av sønnene døde i tsunamien, han er som så mange thailendere hardt rammet. 26. desember skal han minnes de som ble borte.