Hector Correos traktor er fra den tiden Cuba fikk billige traktorer og olje fra Sovjetunionen mot å sende sukker tilbake. Han vet ikke hvor mange ganger den er tatt fra hverandre og satt sammen igjen.
– Blokaden har vært en katastrofe for oss bønder, sier Hector.
Landet har enorme problemer med maskiner, kunstgjødsel, fôr og andre varer som er helt nødvendige for landbruket.
Jordbruket betaler en høy pris
Bare i 2013 kostet blokaden det cubanske jordbruket en sum tilsvarende 2,3 milliarder norske kroner, forteller Juan José León.
Han er internasjonal direktør i Landbruksdepartementet.
– Fordi det meste er umulig å importere fra USA, må vi betale mer for frakt. Vi får ikke lån fra institusjoner og banker som har USA som viktig samarbeidspartner eller marked og vi får ikke solgt våre varer til USA, forklarer han.
Sigarene kunne gitt valuta
León er en kløpper med tall, og han lar sigarene illustrere blokadens virkninger.
– I verden røykes det rundt 400 millioner sigarer i året. USA står for 270 millioner. Hvis vi kunne selge bare 100 millioner til USA, ville vi tjent 400 millioner dollar som vi kunne brukt til å kjøpe varer derfra, sier han.
Slik det er nå, er det den cubanske staten som bestemmer hva de svært sparsomme valutareservene skal brukes til. Derfor får ikke private bønder eller privateide firmaer handle direkte med utlandet uten statlig kontroll.
- Les også: Hårfin balanse på Cuba
- Les også: Brende: Politiske reformer ikke lett med USAs sanksjonspolitikk
Ingen normalisering med blokade
– Forholdet mellom USA og Cuba vil aldri bli normalt så lenge blokaden fortsatt eksisterer, fordi blokaden forkludrer forholdet mellom de to landene, sier direktør Pedro Luis Padron i Handels- og investeringsdepartementet.
Det betyr lite i seg selv for cubansk økonomi om dagens «interessekontor» oppgraderes til ambassader.
- Les også: Tror Obama tok Cuba-motstanderne på senga
- Les også: Tilnærming møtt med jubel i Havanna
Cubanerne er realister. Det har vært ymtet om normalisering før, uten at det har ført til så mye.
– Jeg tror ikke blokaden heves før jeg ser det, sier Paula Maria Luzan.
Hun mener familiegjenforening og større frihet til å reise er det viktigste som kan komme ut av normaliseringen på kort sikt.