Grunnen til det er at Tyrkia er blitt et fungerende demokrati i den muslimske delen av verden.
Statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Utenriksdepartementet er blant dem som mener Tyrkia kan være en viktig modell for Egypt i tiden fremover.
– Et best case for Egypt vil være en slags tyrkisk utvikling, hvor du får muslimske partier som erkjenner at de er i et muslimsk land, men respekterer sekulære institusjoner, sier han til NTB.
- Les også:
Får støtte fra forskere
Barth Eide får støtte fra forskerhold.
– Det er ingen tvil om at Tyrkia er en god modell, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute i Oslo.
Behovet for å sikre intern stabilitet, en stabil overgang til et representativt regime og at man til slutt får et styresett som både egypterne og nabolandene kan leve med, taler for å bruke Tyrkia som rollemodell, mener hun.
Også Midtøsten-forsker Nils Butenschøn ved Universitetet i Oslo mener det er grunn til optimisme dersom Egypt går i en Tyrkia-lignende retning.
– Det kan sette en standard for mange andre land i regionen, sier han til Aftenposten.
- Les også:
Har lyktes
Tyrkia er blitt et eksempel på hvordan en stat med muslimsk befolkning fungerer som et moderne demokrati, hvor islamistene utgjør et religiøst parti som opererer innenfor en demokratisk og konstitusjonell kontekst, forklarer Hellestveit.
Dessuten har landet en menneskerettstilnærming med sterke, sivile institusjoner som til en viss grad respekterer individuelle friheter, og en balanse mellom sivile institusjoner og militæret.
– Dette har Tyrkia virkelig fått til de siste 20 årene som en del av integrasjonsprosessen mot EU, sier Hellestveit til NTB.
Tyrkia har i årtier forsøkt å bli EU-medlem og underveis blitt presset til omfattende reformer.
Statssekretær Barth Eide peker på at Tyrkia har ført en stadig mer uavhengig utenrikspolitikk, også i forholdet til landets viktigste allierte USA.
– Det kan være en fordel, fordi det gir høyere troverdighet i andre muslimske land, mener han.
- Les også:
Sekulær stat
Den moderne, tyrkiske republikken ble grunnlagt av landsfaderen Mustafa Kemal Ataturk i 1923 og har et utvetydig skille mellom stat og religion som fundament. Det har holdt islamister unna regjeringsmakt, men samtidig ført til at militæret til stadighet har blandet seg inn i politikken.
Egypt og andre arabiske land har ikke en sekulær grunnlov, og regimet til Hosni Mubarak har gjort islam til en del av statsmakten. Presidenten har brukt det religiøse lederskapet til å rettferdiggjøre sin egen politikk og til å islamisere landet i tråd med grunnloven.
De siste årene har Tyrkias tidligere islamistparti AKP, under ledelse av statsminister Recep Tayyip Erdogan, forlatt sine røtter og vunnet regjeringsmakt på demokratisk vis uten at militæret har grepet inn.
– Det har skjedd en formidabel styrking av de sivile institusjonene og en konsolidering av demokratiet under Erdogan og AKP, understreker Hellestveit.
Annen situasjon
Enkelte frykter at omveltningene i Egypt vil bringe mer radikale islamister til makten. Men norske forskere tviler på at islamistbevegelsen Det muslimske brorskap, som er Egypts best organiserte opposisjonsgruppe, vil bevege seg i mer radikal retning om den skulle få økt innflytelse.
Mange av dem som støtter brorskapet, vil i en arabisk kontekst være litt tilsvarende Erdogans tilhengere i Tyrkia, mener Cecilie Hellestveit.
– Forskerne tror heller ikke at Egypt kan bli et nytt Iran, som endte med et sjiamuslimsk prestestyre etter revolusjonen i 1979.Iran er ikke en aktuell modell, og Egypt ikke kommer til å følge det sporet, sier Hellestveit.