NRK Meny
Normal

Håp ble gresk tragedie

Atens gater var fulle av håp under valget i januar. Men den nye regjeringen har ikke utløst annet enn et gresk drama. Ukas korrespondentbrev kommer ifra Hellas.

Syriza tilhengere feirer valgseiren kvelden den 25.januar.

Forventning og glede kvelden den 25. januar. Syriza hadde vokst fra å være et marginalt venstreparti til å bli partiet som skulle danne nye regjering i Hellas.

Foto: Lefteris Pitarakis / Ap

– Er han ikke kjekk? ropte hun gjennom støyen fra folkemassen. Øynene til den unge kvinnen med langt, bleket hår gnistret:

– Alle grekere synes han er utrolig kjekk, sa hun for å på en måte å gi meg fasiten.

Det var fredag kveld og siste valgkampmøte på et torg i Aten. Jeg og fotograf Bert hadde manøvrert oss helt frem til scenen der Alexis Tsipras nå gikk fra den ene til den andre siden og vinket som en seierherre til et ekstatisk publikum.

Jubel for håp

Den svarte dressjakka var åpen over den blå skjorta. Slipset manglet som alltid. Titusenvis av mennesker hadde møtt opp.

De ivrigste hadde ventet i timevis for å komme nærme mannen, som ifølge alle meningsmålinger kom til å bli landets neste statsminister:

– Vi skal vinne, vi skal skrive historie, gjaller det ut over plassen. Unge, gamle, arbeidsledige og håpefulle; alle jublet de tilbake.

Jeg hadde ankommet Aten et par dager tidligere for å dekke valget. Flyet fra Brussel var fullt av utflyttede grekere som skulle hjem for å stemme. I bilspeilet i drosjen inn til hovedstaden hang et gresk flagg:

– Datteren min mener jeg er så sentimental når det gjelder landet mitt, men jeg er stolt over å være greker, sa sjåføren.

Ønsket å tro på endring

Stoltheten hadde likevel en bismak. Under krisen hadde han mistet jobben etter 20 år som teknikker i fjernsynsstasjonen Antena. Nå jobbet han 14 timer sju dager i uka som drosjesjåfør for å klare å brødfø familien, fortalte han.

Men et håp var tent i all håpløsheten. Selv solen varmet den greske hovedstaden disse januardagene. Også renholdsarbeiderne som demonstrerte utenfor finansdepartementet for å kreve jobbene sine tilbake ønsket å tro at en endring var i emning.

Kanskje tiden med en regjeringen som lot seg styre fra EU og det internasjonale pengefondet var over?

Og kanskje kunne de vinke adjø til familiedynastiene, som hadde sittet på toppen i politikken i fire tiår og kjørt landets økonomi i grøfta med korrupsjon og vanstyre.

Alexis Tsipras leder i Syriza

En triumferende partileder, Alexis Tsipras hilser partitilhengere og velgere kvelden det er klart han og partiet Syriza vil få oppgaven med å danne ny regjering i Hellas.

Foto: ARIS MESSINIS / Afp

Historisk kveld

Siden starten på den økonomiske krisen i Europa i 2008 har bruttonasjonalproduktet krympet med en firedel. Grekerne drukner i gjeld samtidig med at de altså produserer mindre enn før. Hver fjerde greker er arbeidsledig. En uendelig rekke butikker og bedrifter har måttet stenge fordi de mangler kunder eller ikke får lån. Og arbeidsledige faller også utenfor det offentlige helsevesenet.

En av dem er Danae. Jeg møtte henne på Syrizas valgvake etter at stemmelokalene var stengt. Året før hadde hun hjulpet meg med en reportasje om lærere som har fått kuttet lønnen sin så kraftig at de ikke lenger kan leve av den. Som tidligere journalist har hun gode kontakter.

Det var en historisk kveld. Så mange mennesker ønsket å være til stede ved Syrizas valgtelt at gata utenfor var stengt for trafikk slik at de som ikke fikk plass inn kunne heie frem partiet ute. Noen gamle greske koner med skaut hadde funnet seg en benk og sang med når de kommunistiske hymnene ble spilt over høyttaleranlegget. Andre veivet med store røde faner. De spiste, drakk, danset og sang.

På fire år har det venstreradikale partiet Syriza gått fra å være et lite protestparti med rundt fire prosents oppslutning til å bli det ene samlende venstrepartiet. 36 prosent av grekerne stemte på det. Suksessen skyldtes ikke minst lederen Alexis Tsipras, den mørke, lett slentrende og visstnok kjekke grekeren.

Tilhengere av den nye greske statsministeren feirer valgseieren i Aten.

Tilhengere Syriza feirer valgseieren i Aten den 25. januar.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Spiller russisk rulett med folks helse

Alexis Tsipras vokste opp under enkle kår i Aten. Han gikk på en helt vanlig skole, og ble tidlig politisk aktiv da han studerte for å bli sivilingeniør på universitetet. Engasjementet førte ham til topps i et parti på venstresiden som den yngste noensinne. Nå skulle han altså bli landets yngste statsminister i nyere tid.

Utpå natta, da den sittende statsministeren hadde erkjent nederlaget, valgvinneren lovet at fem år med ydmykelse og nedskjæringer var forbi og nyhetssendingene her hjemme hadde fått sitt, traff jeg igjen Danae på en bar lenger ned i gata.

Fortsatt passerte tutende biler med veivende flagg nå og da. Hun hadde på seg den samme militærgrønne jakka og svarte bootsene som da jeg ble kjent med henne i fjor. Men kanskje var ringene under øynene en anelse mørkere:

– Jeg må bare håpe på at jeg ikke blir syk, sa hun.

Jeg husker at det var mangel på helseforsikring som bekymret Danae forrige gang jeg traff henne også. Da hadde hun nettopp født en gutt. Uten helseforsikring bestakk hun legen slik at hun kunne føde på sykehus og få den nødvendige oppfølgingen. Men å stå utenfor det offentlige helsevesenet tæret på. Det føltes som å spille russisk rulett med egen helse i potten.

Krever milliarder fra Tyskland

Å stemme frem et parti som Syriza har også satt folks fremtid i spill. I år ville Hellas ha fått et overskudd på tre prosent hvis landet hadde holdt stø kurs, ifølge prognosene. Den nye regjeringen har sagt at landet vil få en oppgang på en og en halv. Men mye kan ha skjedd før året er omme.

Fra første stund sendte den nye regjeringen signaler til Berlin om nye takter. Ikke før var han sverget inn som statsminister så la Alexis Tsipras ned røde roser på minnesmerket for greske motstandsmenn som ble henrettet av nazistene under krigen. Symbolikken kunne ikke ha vært mer talende. Hellas vil ikke lenger underkaste seg et tyske regimet. Han har også krevd krigsskadeerstatning fra Tyskland. Fire års okkupasjon under den andre verdenskrig la den greske økonomien i ruiner. Blant annet tvang nazistene den greske sentralbanken å gi dem et lån. Tsipras mener derfor at Tyskland skylder Hellas penger. Hele 280 milliarder euro har de gjort krav på. Det vil si mer enn det landet skylder selv. Men Tyskland har avvist at det er aktuelt å betale noe som helst.

Dette og andre utspill har fått tyskerne til å se på den greske statsministeren som en løs kanon på dekk, mens finansministeren Yanis Varoufakis har inntatt rollen som den litt glamorøse oppvigleren med professortittel som utfordrer det etablerte innsparingsregimet. Selv tyskerne har vært nysgjerrig på ham. I hvert fall før episoden, kalt Varofake – Varefalsk, altså.

Yanis Varoufakis og Christine Lagarde

Ikke nødvendigvis sjarmert. Direktør i det Internasjonale Pengefondet Christine Lagarde og den greske finansministeren Yanis Varoufakis under et krisemøte i Brussel i februar.

Foto: EMMANUEL DUNAND / Afp

I forrige måned ble Varoufakis invitert til et program ledet at en av Tysklands mest kjente TV-profiler. Midt under intervjuet ble han konfrontert med et to år gammelt videoopptak der han regelrett viser fingeren til Tyskland. Programlederen mente dette var lite passende i gjeldskrisedebatten, spesielt siden Tyskland betaler mest, Så hvordan har det seg at de likevel får mest kritikk av grekerne? ville han vite. Varoufakis svarte ikke. I stedet hevdet han at videoen var manipulert. Var den det? Debatten gikk noen dager. Et satireprogram kastet seg på og sa de hadde tuklet med videoen, men trakk det siden tilbake. Varofake gikk som en farsott på Twitter, og hjalp ikke akkurat til for å løse krisen rundt Hellas.

Knuste håp og krisemøter

Krisemøtene har vært mange her i Brussel og de to grekerne Tsipras og Varoufakis har valfartet hit titt og ofte. De startet forhandlingene med å kreve å få kuttet gjelden, men gikk bort fra det i løpet av bare noen dager og ønsket i stede forlengelse av kriselån uten at det fulgte med noen forpliktelser. Virkelighetsforståelsen rundt kriselånene er forskjellig. Den greske regjeringen har gått til forhandlingsbordet med en oppfatning av at de private långiverne var uansvarlige, at pengene som ble gitt til landet ikke var for å redde Hellas, men långivere selv og ikke minst mener de at grekerne har lidd nok. På den andre siden av bordet møter de kreditorer som synes de har vært sjenerøse overfor Hellas.

At de står langt fra hverandre kommer også frem på pressekonferansene etterpå. Etter et krisemøte noterte jeg følgende av det eurosonens sjefforhandler Jeroen Dijsselbloem sa:

– Vi har ikke kommet noen vei.

– Det var skuffende lite av reformforslag grekerne kom opp med.

– Enhver kan be om hjelp når de har problemer, men med hjelpen følger regler og forpliktelser

– Det beste vil være om de forlenger låneprogrammet.

Etter samme møte sa den greske finansministeren Yanis Varoufakis omtrent følgende:

–Vi mener at låneprogrammet er en del av problemet og ikke løsningen, og derfor må man finne en annen vei.

– Jeg er helt overbevist om at vi får på plass en avtale.

– Man trenger en løsning på den humanitære krisen.

I ukene etter valget har mye gått galt for Hellas. Å komme opp med reformer som er spiselige både for dem som sitter på pengesekken og for de greske velgerne har vært vanskelig. Selv om kreativiteten har vært stor. Et forslag fra grekerne var å la studenter, hjemmeværende og til og med turister få jobb som hemmelige skatteinspektører. Med video og lydutstyr festet til kroppen skulle de gå inn i tavernaer og butikker og avdekke skattejuks. Forslaget ble møtt med latter.

En ny liste med forslag til reformer ble sendt til kreditorene så sent som i forrige uke. Det er altså disse reformene som skal utløse resten av kriselånet som Hellas må ha. Men det vil først skje dersom de blir enige med kreditorene i Eu. Men de andre Eu-lederne begynner å gå lei. Et ønske fra Varoufakis om et ekstraordinært møte med finansministrene denne uka for å få en løsning på det greske dramaet har blitt møtt med unison stillhet.

Gledestårer valgnatten den 25.januar

Gledestårer valgnatten den 25. januar er blitt til oppdemmet og uforløst forventning.

Foto: ANGELOS TZORTZINIS / Afp

Imens renner pengene ut av den greske statskassa

Da jeg begynte i denne jobben for snart to år siden sa en kjent kommentator til meg at Hellas kom til å gå ut av eurosonen, og «det skjer på din vakt». Med billigere drakmer kunne de få fart på økonomien igjen selv om det ville bli en smertefull overgang. Men den politiske viljen til å holde dem inne i eurosonen har vært sterk.

I det siste har gresk exit – eller grexit vært på fleres tunger. Og det snakkes om grexident – at Hellas faller ut av eurosonen ved et uhell for eksempel hvis de går tom for penger.

Et bettingselskap mener oddsene for at det skjer i år er 3 til 1. For en knapp måned siden svarte flertallet av tyskerne at de var for at Hellas forlot eurosonen. Den belgiske finansministeren har sagt at et slikt utfall ikke nødvendigvis er en katastrofe. Også politikere i Portugal, Spania og Italia mener at deres økonomier er sterke nok til å overleve om grekerne forlater euroen. Men ingen vet helt hva det vil få av konsekvenser om Hellas forlater eurosonen. Annet enn at det ville være det største nederlaget for det europeiske prosjektet siden opprettelsen av kull- og stålunionen på 1950-tallet.

Folk stemte på Syriza fordi partiet lovde at folk som Danae igjen skulle ha rett til gratis helsehjelp, at alle skal ha en lønn de kan leve av, at tusener av oppsagte offentlig ansatte skulle få jobben tilbake. Renholdsarbeiderne i finansdepartementet fikk det, men hvis ikke Hellas blir enige med sine kreditorer slik at de får utløst resten av kriselånet kan de bli nødt til å jobbe gratis.

Under valget vekket Syriza et håp i det greske folket om å få tilbake noe de fleste europeere tar for gitt. En jeg snakket med på valgvaken den kvelden de vant sa det enkelt:

– Europa kan ikke være slik at folk blir fattige. Vi ønsker et Europa der folk får et bedre liv. Det håpet er i ferd med å slukne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt