De sitter tett i tett. Menn, ungdom og et barn. I de overfylte, midlertidige fengslene i nordsyriske byen Al Hassakah sitter over 10.000 tidligere IS-medlemmer fengslet. Stuet sammen i det som en gang var skoler. Uten lov og dom.
Som sykepleier i Raqqa hjalp Janikk terrorgruppen og bidro med det han kunne, men han nekter for å ha noe med kamphandlingene å gjøre.
– Det var fint å være med i IS, men jeg jobbet på sykehuset og jeg visste ikke om hva som foregikk i samfunnet ellers, sier han.
Ved siden av sitter den ti år gamle sønnen. Han skulle ha vært på skolen, men han er i fengsel sammen med tusenvis av radikaliserte IS-krigere.
Han nekter å forlate faren og han nekter også å være sammen med moren og søsknene som befinner seg i en leir et annet sted i Syria.
Hva gjør sønnen din i fengslet?
– Han leker, og jeg leker med han.
Og Hanif er klar på hvor han vil være.
– Jeg vil være med pappa uansett hvor han er, svarer gutten.
Ingen har helt oversikt over hvem, hvor mange og hvorfor folk sitter fengslet i Syria. Og uten en skikkelig rettsprosess er det også vanskelig å ettergå Janikk og andre IS-medlemmer sine historier.
- Les:
Terrorregimet
Verden hadde nesten ikke sett noe lignende. Massehenrettelser på torg og gater, folk som ble kastet ut fra bygninger og druknet i brennende bur. Terrorgruppen IS gjorde det utenkelige, og mer til.
For ett år siden kjempet 600 desperate fremmedkrigere kalifatets siste slag ved den lille byen Baghouz. Den Islamske staten var bekjempet.
I månedene før var tusenvis av fremmedkrigere tatt til fange. De var kommet fra over 50 land for å kjempe for den islamske staten.
Nå venter IS-fangene på et rettslig oppgjør. De har vært krigere og bødler, sikkerhetspoliti eller bare vanlige borgere. Men det lar vente på seg.
– Dette er ekstremt alvorlig. Det er tusenvis av mennesker og mange av dem har gjort helt forferdelige ting, men det betyr ikke at verdenssamfunnet skal senke seg ned på det samme nivået, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs til NRK, før han fortsetter.
– Det er en viktig å skille mellom de som faktisk har begått forbrytelser og straffe dem og de som ikke har begått forbrytelser og løslate disse. For hvis man ikke skiller mellom de som er skyldig og de som er uskyldige, så er på en måte alle skyldige gjennom assosiasjon, sier Egenæs. Han jobber nå for at norske myndigheter sammen med andre land hjelper de syriskkurdiske myndighetene i området.
Hyllet som helter
Kurderne og deres allierte i De syriske demokratiske styrkene ble hyllet for sin innsats i kampen mot IS. De var spydspisser for den internasjonale koalisjonen da kalifatet ble knust ved Baghouz i mars i fjor. Men kurderne fikk også et enormt problem i fanget. Tusenvis av IS-krigere, som verdenssamfunnet helst vil glemme.
– Det er en stor belastning at de befinner seg i vårt område uten å bli dømt. Rett etter at vi vant det siste slaget ba vi om å opprette en internasjonal domstol for å straffeforfølge de kriminelle. Vi har bedt om at rettssakene skal foregå i dette området. Det er viktig for befolkningen at disse blir straffet her fordi forbrytelsene skjedde mot deres barn, sier utenrikspolitisk talsperson for selvstyreadministrasjon, Abdulkarim Omar. Han var i Norge i vinter for å snakke med norske myndigheter om hjelp.
– Det å dumpe dette problemet i fanget på de syriske kurderne synes jeg er direkte uansvarlig. Det er uansvarlig både overfor de syriske kurderne og det er uansvarlig for verdenssamfunnet. For det er jo slik at det sitter tusenvis av mennesker der som burde sitte i skikkelige fengsler og sone en skikkelig dom, sier Egenæs.
Fremmedkrigerne
De kurdiske myndighetene i Syria ønsket først å sende fremmedkrigerne tilbake til sine hjemland slik at de kunne dømmes der. Interessen for disse menneskene var imidlertid svært lunken fra europeiske land. Da responsen uteble, foreslo kurderne en internasjonal terrordomstol i regionen. Heller ikke dette har det blitt noe av.
– Løsningen har vært å løslate en del av fangene. I enkelte tilfeller gjøres det avtaler med lokale myndigheter og stammeledere. Det er da stort sett folk som har hatt mindre roller i IS. Medlemmer som kanskje ikke har vært en del av de væpnede styrkene. Men det finnes også eksempler på at folk som har hatt viktige posisjoner er sluppet fri, fortale seniorrådgiver ved Norsk senter for internasjonal konfliktløsning NOREF, Frida Nome til NRK i slutten av mai da vi skrev denne saken om de forsvunne IS-krigerne.
Nordøst i Syria jobber fortsatt myndighetene med vestlige land for å få dem til å hjelpe, men så var det dette viruset da.
– Det var veldig viktige samtaler og positive resultater i vinter, men på grunn av korona stoppet det opp. Nå er vi i ferd med å gjenoppta samtalene, sier Abdulkarim Omar. Han understreker overfor NRK hva de ber om og hvorfor.
– Vi ber om støtte for å slå ned terror. Vi vil også fortsette samarbeidet med den internasjonale koalisjonen for å eliminere sovende celler. Det er viktig å støtte dette området for å skape vekst, og støtte lokalsamfunnet slik at ikke IS igjen finner en måte å snike seg inn og gjenopplive ideologien, sier Abdulkarim Omar.
I Oslo har utenriksdepartementet lyttet og hørt på Abdulkarim Omar, men kan ikke love noen støtte.
– Norge ønsker et troverdig, uavhengig og effektivt rettsoppgjør etter de forbrytelse som har blitt begått, men samtidig må det være bærekraftig og stå seg over tid. En lokal rettsprosess reiser en del spørsmål, men det er pågående diskusjoner der Norge er med, svarer statssekretær Audun Halvorsen, på spørsmålet om Norge ønsker å bidra til en rettsprosess slik Abdulkarim Omar har skissert.
– Vi kommer fortsatt til å jobbe tett for å finne den beste mulige løsningen på dette, en mulighet er gjennom FN-systemet, men det har vist seg vanskelig akkurat nå, sier Halvorsen.
Vil bli hos faren
Hanif og faren er opprinnelig fra Indonesia, og han ble skadet under arrestasjonen. Det er også derfor Hanif er så tett knyttet til faren. For dem spiller det ikke så stor rolle hvor rettssaken foregår.
– Jeg vet ikke hvor jeg ønsker å bli dømt, sier faren, men Hanif er mer sikker på hvor han vil være.
– Jeg har lyst til å være hos pappa.
