Han smugler migranter gjennom Sahara

– Jeg liker jobben min. Den gir mat på bordet til familien. Jeg prøver bare å få endene til å møtes i livet.

Det sier Ibrahim, menneskesmugleren NRK møter i Afrikas smuglerhovedstad, ørkenbyen Agadez i Niger.

Ibrahim er ikke hans egentlige navn, men han er redd for å bli identifisert og skjuler ansiktet sitt delvis bak et hvitt tørkle i bomull.

Jobben hans er å organisere reisen gjennom Sahara for betalingsdyktige migranter fra hele Vest-Afrika. Målet er Libya, der turen for mange fortsetter over Middelhavet til Europa.

I tre år har Ibrahim levd av å smugle mennesker som drømmer om et bedre liv i Europa.

– Jeg har smuglet så mange at det ble umulig å holde tellingen, sier Ibrahim uten et snev av dårlig samvittighet.

Den livsfarlige reisen

Bilen virvler opp okergul ørkensand. Ibrahim sitter bak rattet. Temperaturen bikker 40 grader. Han viser NRK de første kilometerne av den livsfarlige ruta.

Svetten renner etter få minutter i baksetet. Migrantene sitter tre døgn i solsteken på lasteplan gjennom verdens største ørken.

– Det skjer ulykker. Banditter kan ligge i bakhold, men det verste er motorstopp. Da drikker migrantene opp alt vannet i løpet av en halvtime, sier menneskesmugleren.

Han hevder at ingen har omkommet på hans turer, men svært mange blir drept eller dør av tørst på veien.

Ifølge en rapport fra hjelpeorganisasjonen 4mi kan det være flere migranter som dør i ørkenen, enn som drukner i Middelhavet. Det finnes ikke sikre tall. Sanden dekker alle spor.

NRK spør Ibrahim om han har dårlig samvittighet for at han sender sårbare mennesker ut på den livsfarlige ferden.

– Hver uke hjelper jeg migranter med å komme fram. Jeg kan ikke se at det er noe problem, svarer han.

• Les om brutaliteten: Betal ellers dør sønnen din.

Høysesong over Middelhavet

Nå om våren starter høysesongen for overfarten over Middelhavet. Når varmen kommer, våger flere seg ut i de skjøre båtene.

Hittil i år har over 20.000 mennesker kommet sjøveien over Middelhavet, viser tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM. Allerede er 525 meldt savnet eller druknet, og det var før den siste drukningsulykken før helgen, der minst 240 mennesker trolig mistet livet.

De fleste som drar nå, reiser sjøveien fra Libya til Italia. 80 prosent av dem som er kommet til Europa hittil i år, tok denne ruten. Flertallet har vært innom Agadez i Niger.

Afrikas smuglerhovedstad

I Agadez er det gater av sand og hus i leire. I sentrum står et smykke av tørket mudder, en 27 meter høy minaret fra 1500-tallet. Gamlebyen står på Unescos verdensarvliste, men turistene uteblir. De frykter å bli bortført av militante islamister.

Migrantene derimot lar seg ikke skremme så lett.

I fjor reiste flere enn 333.000 migranter gjennom dette distriktet, ifølge IOM. I snitt kom det over 6000 migranter i uka til Agadez fra land som Senegal, Nigeria og Gambia.

De fleste dro videre til Libya. Andre valgte ruten via Algerie og Marokko.

• Korrespondentbrev fra Niger: Ørkenlandet Niger trues av død og terror fra alle kanter

Arrestasjoner

Når NRK besøker ørkenbyen, har politiet nylig slått til mot smuglerne. I bakgårdene gjemmer migrantene seg, redde for å bli arrestert eller sendt hjem igjen.

– Politiet har hindret folk i å reise, til og med satt sjåfører i fengsel. De har også stanset migranter, skremt dem og prøvd å presse dem til å dra tilbake, sier menneskesmugleren Ibrahim.

Han tar oss med inn i en slik bakgård. Rundt 40 unge menn henger rundt og prøver å få tiden til å gå. Noen lager middag, en blanding av ris og løk. Andre fikler med enkle mobiltelefoner.

Drømmen om Europa

Ibrahim forteller at migrantene i bakgården alt har betalt rundt 2000 kroner hver for turen gjennom ørkenen.

– Siden de alt har betalt, venter de til det roer seg, så de kan dra, forteller han.

Migrantene er redde for å snakke med en journalist fra Norge, men en 35-åring fra Gambia er et unntak. Han forteller om drømmen om et bedre liv i Europa.

– Venner av meg som har reist til Europa, kjøper seg biler og bygger hus. Vi ønsker oss det samme, sier han.

De fleste som legger ut på denne reisen er som ham, unge menn som drømmer om et bedre liv.

I 2015 innførte myndighetene i Niger en lov som forbyr smugling. Den gjør det mulig å straffeforfølge menneskesmuglerne, men det var først i september i fjor at politiet begynte å arrestere folk.

En konsekvens er at IOM har registrert færre migranter i Agadez i år, men det er uklart om antall migranter er blitt færre, eller om de bare velger andre ruter.

Smugling er business

I Agadez er smuglertrafikken som en hjørnestensbedrift. Når smuglerne blir arrestert, går levestandarden ned.

Ibrahim kjører inn på en bensinstasjon. Der har arrestasjonene fått følger for forretningen.

– Det har gått tilbake med virksomheten. Før solgte vi drivstoff for 14.000 kroner om dagen til folk som skulle gjennom ørkenen. Nedgangen er stor, sier Abdul Kolo, som fyller opp tanken på bilen, en Toyata Landcruiser.

Gir aldri opp

Mørket kommer brått i Sahara. Ibrahim må parkere bilen for natten. Han har liten tro på Europas forsøk på å stanse flyktningstrømmen.

– Hvis de prøver å hindre at folk drar til Europa, blir vi nødt til å finne andre måter å gjøre det på. Hvis rutene blokkeres, kommer vi til å grave til vi finner en vei til Europa, sier menneskesmugleren fra Agadez.