Palestinsk jubel og spenning da valgkampen ble avsluttes, Foto: Scanpix/AFP.
Dette er hovedspørsmålet de omlag 1,3 millioner stemmeberettigede palestinerne på Gazastripen, Vestbredden og i Øst-Jerusalem skal ta stilling til.
Fatah ble dannet av Yasser Arafat for over 40 år siden har vært den dominerende kraften i palestinsk politikk siden. Hamas stiller til valg for første gang.
Meningsmålingene tyder på at Fatah fortsatt blir det største partiet, men kommer til å miste sitt rene flertall. Den siste målingen, som er offentliggjort i dag, gir Fatah et forsprang på fem mandater i forhold til Hamas.
Fatah må også kjempe mot sine egne i dette valget. Misfornøyde partimedlemmer har brutt ut og stiller som uavhengige kandidater i direkte konkurranse med partiets offisielle liste.
Køene foran valglokalene er lange. Foto: Scanpix/AFP.
Hamas i regjering
Dersom meningsmålingene slår til, må Fatah regne med å dele regjeringsmakten med Hamas. Det blir ikke enkelt. Innad er Fatah vant til å bestemme det meste selv. Utad er ikke Hamas en populær gruppe.
Hamas godtar ikke Israels eksistens og har stått bak mange av selvmordsaksjonene i Israel.
Israels utenriskminister Tzipi Livni vil ikke ha noe med dem å gjøre og sier at Israel ikke kan kommunisere med en terroristorganisasjon. Livnis kollega i USA, Condoleezza Rice undertreker at Hamas må ta avstand fra all bruk av vold før USA vil snakke med dem. - De kan ikke stå med den ene foten i terrorismen og den andre i regjeringen sier hun.
Palestinsk kvinne gjør seg klar til å stemme. Foto: Scanpix/AFP.
EU er noe mer velvillig innstilt. Riktignok står Hamas på EUs terroristliste, men utenrikskommissær Benita
Ferrero-Waldner sier at EU i prinsippet er villig til å samarbeide med enhver palestinsk regjering som søker fred med fredelige midler.
Hamaslederen Mahmoud al-Zahar sier på sin side at organisasjonen kan tenke seg å forhandle med Israel gjennom andre, men legger til at forhandlinger må være et middel og ikke et mål i seg selv. Så spørs det om noen vil snakke med Hamas, direkte eller indirekte.
Kravet om at Hamas må gi fra seg våpnene sine for å bli spiselig, går ikke organisasjonen med på. En annen av gruppens ledere, Ismail Haniya, sier at det ikke er noen motsetning mellom våpen og regjeringsmakt.
Korrupsjon
Mye av årsaken til oppslutningen om Hamas ved dette valget er at organisasjonen er kjent for å være ukorrupt, i motsetning til den gamle palestinske makteliten. Hamas har også et omfattende sosialt program. Bevegelsen driver skoler, barnehager og suppekjøkkener, og har tatt på seg æren for at Israel trakk seg ut av Gaza-stripen i fjor høst.
- Jeg vil stemme på Hamas fordi jeg ønsker forandring, sier Zaid Basesu som skal stemme i Gaza. - Vi har sikkerhetsproblemer, økonomiske problemer, arbeidsløshet og korrupsjon og trenger et skifte, mener han.
Store ord
I valgkampinnspurten satt de store ordene løst blant de palestinske lederne. Den palestinske presidenten Mahmud Abbas sier valget er et avgjørende skritt på vegen til en egen palestinsk stat. I et fjernsynsintervju innrømmer han at han er bekymret og innrømmer at Fatah har problemer på grunn av fortidens feil.
Sikkerhetsoppbud
På Gaza-stripen er sikkerhetsoppbudet stort og lett synlig. Palestinske sikkerhetsstyrker er utkommandert i stort antall rundt stemmelokalene, mens skarpskyttere har tatt oppstilling på takene.
På Vestbredden er ikke politinærværet like påtrengende, men de er både inne i valglokalene og utenfor.
I Øst-Jerusalem har israelsk politi holdt løftet sitt om å vise en lav profil. Etter mye om og men har palestinerne der fått stemme på postkontorene, men Hamas fikk ikke drive valgkamp i den palestinske delen av Jerusalem.
Lenge siden sist
Valget i dag er det første til en lovgivende palestinsk forsamling på ti år. Velgerne kan stemme på 11 nasjonale partilister, mens 400 lokale, uavhengige kandidater også kjemper om de 132 plassene i forsamlingen.