Halvparten av alle dødsfall i London knyttes til koronaviruset

I London døde 1506 mennesker knyttet til koronaviruset i uke 15. Det er 53,2 prosent av alle dødsfall i hovedstaden, opplyser Office for national statistics (ONS) tirsdag.

Totalt i England og Wales er dette tallet 33,6 prosent, og dette er en kraftig økning fra uken før.

Høyeste dødstall på 20 år

England er ett av flere land som kan underrapportert antall døde i koronastatisikkene. Derfor kan det være lurt å se på totalt antall døde, og hvor mye det skiller seg ut fra en normaluke.

I uke 15 (fram til 10. april) døde 18.516 personer i England og Wales. Det er rundt 8000 flere enn normalt, og det høyeste dødstallet i løpet av en uke på 20 år, melder statistikkbyrået ONS.

(Det var i uke 1 i år 2000, og det høye tallet da kan skyldes både influensa og et etterslep fra juleperioden).

I England og Wales dør det nå 76 prosent flere enn det som er normalt for dette området.

Av de 8000 dødsfallene over normalen var 6200 knyttet til koronaviruset, ifølge ONS. Det betyr altså at dødsfall av andre årsaker også øker, noe som kan bety at nedstengningen påvirker folks helse negativt.

En teori har vært at folk ikke kommer seg raskt nok til sykehuset ved for eksempel slag, en bekymring man også har hatt i Norge.

En annen mulig forklaring er at leger nå er mer forberedt, og oftere setter covid-19 på dødsattesten.

Dødstallene fra det statlige statistikkbyrået i England viser et høyere antall koronadøde enn det helsemyndighetene oppgir.

Statistikkbyrået har med dødsfall som skjer utenfor sykehus og der koronaviruset er oppgitt på dødsregistreringen selv om det ikke er tatt noen prøve, forklarer ONS.

The New York Times har laget en lignende statistikk i 11 land, og kommet fram til at minst 28.000 flere har dødd under koronapandemien enn det som framkommer i de offisielle korona-statistikkene.

Avisen skriver at det ikke er grunn til å tro at det handler om bevisst underrapportering, men begrenset testkapasitet.

Tallene på alle som dør gir uansett et viktig bilde av omfanget.

«Disse tallene tilbakeviser forestillingen om at mange mennesker som har dødd av viruset snart hadde dødd uansett. I Paris har over dobbelt så mange mennesker som normalt dødd per dag. Det er også langt over toppen av en tøff influensasong. I New York City er tallet nå fire ganger over det normale,» skriver New York Times.

Toppen kan være nådd

Tallene fra Office for national statistics gir det beste bildet av totalt antall døde, men det er en vesentlig forsinkelse.

Professor David Spiegelhalter på universitetet i Cambridge sier ifølge BBC at de aller ferskeste tallene tyder på at toppen er nådd, og at det sakte er på vei ned.

Ser man på datoen for dødsfall på sykehusene i England har de falt siden 8. april.

Ulike rapporteringer

Hvordan covid-19-dødsfall rapporteres kan variere fra land til land. For eksempel har Belgia rapportert alle tilfeller de mistenker har tilknytning til koronaviruset, selv om den døde ikke er testet.

I England har BBC meldt om en mulig underraportering fra sykehjem.

Selv Norge og Sverige registrerer korona-dødsfall ulikt.

– Dramatiske endringer

Derfor kan tall på hvor mange som dør totalt gi det sikreste bildet av pandemiens dødelighet.

Norge er ett av 24 land i Europa som rapporterer inn til statistikktjenesten Euromomo. Her kan man se hvor mange som dør totalt, og sammenligne tallet med tidligere år.

Mens kurven i Norge har ligget innenfor normalen, ser man nå en bratt økning i antall dødsfall i en rekke europeiske land.

«Det har vært overdødelighet i Europa de siste ukene, spesielt i aldersgruppen 65 år og eldre, men også i aldersgruppen 15-64 år. Den pågående covid-19 pandemien er en sannsynlig årsak til dette,» skriver FHI om de europeiske tallene.

På Euromomo ser man at kurven for Norge ligger som normalt. I land som Spania, Sverige, Nederland og England døde det langt flere enn det som er normalt.

– Det er interessant. Når det skjer så dramatiske endringer, så gir det en god pekepinn. Særlig siden forbindelsen i tid med perioden for pandemien er så tydelig. Jeg reagerte også på at toppene ligger høyere enn de tidligere influensatoppene, kommenterer Øyvind Næss, førsteamanuensis på avdeling for samfunnsmedisin og global helse på universitetet i Oslo.

– Kan det være at mange som dør nå, ville dødd uansett, og at totaldødeligheten når dette er over blir lavere enn normalt?

– Det er mulig, men jeg blir overrasket om dette tallet nulles ut med en så betydelig dødelighetsøkning vi ser nå og at mange av de som har dødd som følge av covid-19 også har mistet mage leveår og ikke uker, svarer Næss, som har doktorgraf i epidemiologi.

Det vil alltid være en forsinkelse i tallene. Nå kan rapporteringen være ekstra forsinket på grunn av påsken, bemerker Euromomo.

Verre enn influensa?

Statistikken til Euromomo ble laget for å overvåke dødsfall uavhengig av årsak i Europa. Norge sender i likhet med andre europeiske land inn tall for alle registrerte døde hver uke. Statistikken brukes også som grunnlag for å beregne hvor mange som dør av influensa, men dette krever tilleggsberegninger.

– Vi hadde lite utslag tidligere i vinter, som trolig skyldes en mild influensasesong. Nå ser vi at overdødeligheten ligger veldig høyt i flere europeiske land, sier seniorrådgiver Ragnhild Tønnessen på Folkehelseinstituttet.

– Dette gir et supplerende bilde fordi det er vanskelig å si om personer dør av eller med covid-19. Men det er viktig å vite at det er en forsinkelse i tallene, så et mer komplett bilde får vi ikke før senere, påpeker hun.

– Det har vært en diskusjon om hvor dødelig koronaviruset er sammenlignet med influensa. Hva kan du se ut fra tallene hos Euromomo på det stadiet vi er nå?

– Tall fra Euromomo viser for øyeblikket en generell overdødelighet på nivå med flere tidligere vintre. Vi kan ikke bruke tallene fra denne overvåkingen til en direkte sammenligning av hvor dødelig covid-19 er i forhold til influensa, men det kan gi en viss indikasjon, mener Tønnessen.

Sammenligning skapte debatt

Mette Kalager er professor på avdeling for helseledelse og helseøkonomi på universitetet i Oslo. Sammen med sju andre forskere sammenlignet hun dødelighet av covid-19 med sesonginfluensa i Sverige, Norge og Danmark, og brukte tallene som landene rapporterte til Euromomo, som vist her.

De kom frem til at mortaliteten (andelen av en befolkning som dør i løpet av en gitt tidsperiode) per 10. mars 2020 var lavere i alle landene enn ved vanlig influensa. Forskningen, som først ble omtalt i Aftenposten skapte en del debatt, og forskerne har senere svart på kritikken.

NRK har spurt Kalager hvordan hun ser på tallene for døde nå sammenlignet med influensaperiodene.

– Det bildet du har vist til, viser at det siden 2016 er en overdødelighet i ukene med sesong-influensa for de landene som rapporterer til EuroMOMO. Videre ser du på kurvene at dødeligheten nå er på vei ned. Om det skyldes at det er etterslep for påsken, om det er en reell nedgang i overdødeligheten, eller hva dette skyldes er uvisst. For å kunne tolke om det er mer eller mindre overdødelighet i uke for uke (eller periode) er det ikke bare å tolke høyden på kurven, men man må se på arealet under kurven, forklarer Kalager.

Sikre tall får vi med andre ord ikke før pandemien er over.

– Vi, som alle andre, kan ikke vite hva som skjer videre i pandemien, vi kan kun fremlegge tall som er relevante for å gi en oversikt over hva som vanligvis skjer. Vi vil ikke kunne evaluere alle tiltakene som er igangsatt under covid-19, sier UiO-professoren.

I grafikken nedenfor ser man hvordan influensasesongene har vært i England sammenlignet med det vi ser i dag.

– Viser ikke dette en overdødelighet som langt overstiger influensasesongene med mindre tallene faller rett ned igjen?

– Jo, det kan blir høyere enn influensasesongene tidligere. Det er arealet under kurven som er viktig og jeg vet ikke hvordan kurven vil utvikle seg. I Europa så vi at kurven var på vei ned (uke 14), det ser ikke slik ut i England (uke 15).

Kalager sier til NRK at korona-dødstallene i Italia (35,7 døde per 100.000) fortsatt ikke har oversteget influensadødsfallene i landet fra vinteren 16-17 (41,2 per 100.000).

– Men tallene fra Italia kunne vært mye verre uten de ekstreme tiltakene?

– Ja, helt klart. Det er ikke evaluering av hva som virker og ikke virker. Det er en referanse, svarer Kalager.