Hæren setter opp barrikader foran presidentpalasset i Kairo

Hæren ga demonstrantene en endelig frist til klokken 14 for å fjerne seg fra området.

Varselet kom etter at minst fem mennesker ble drept og 644 skadd utenfor palasset natt til torsdag, under sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av president Mohammed Morsi.

Ifølge TV-kanalen Al Jazeera ble hele syv mennesker drept i sammenstøtene.

Kastet brannbomber

Den sekulære opposisjonen har de siste ukene mobilisert kraftig mot at Morsi har gitt seg selv utvidede fullmakter i arbeidet med en ny grunnlov.

Sammenstøtene natt til torsdag var de største i Egypt siden Morsi ble valgt til president i juni med knapp margin.

Demonstrantene begynte onsdag kveld å kaste brannbomber, eller såkalte «molotov cocktails», mot hverandre for å markere sin misnøye.

Opprørspoliti svarte med å skyte skudd i luften, og TV-bilder viste mange demonstranter som har blitt hardt skadd i sammenstøtene. Torsdag morgen ble det altså rapportert om fem dødsfall.

(Saken fortsetter under bildet)

Morsi under press

Det var varslet at president Morsi skulle holde en TV-sendt tale torsdag kveld, men talen kan bli utsatt til fredag.

Torsdag krevde Egypts kanskje viktigste islamske institusjon, Al-Azhar, at presidenten setter de utvidede fullmaktene til side og at han og motstanderne snakker sammen.

BBC-journalisten Jon Leyne, som er i Kairo, sier at Al-Azhars krav setter Morsi under press. Samtidig mener han det er vanskelig å se hvilket kompromiss det er mulig å få til mellom Morsi og opposisjonen.

«Mubarak-taktikk»

Leyne mener sammenstøtene mellom Morsis støttespillere og motstandere potensielt er det farligste utviklingstrekket i Egypts voksende politiske krise. Ifølge journalisten minner volden om taktikken som tidligere president Hosni Mubarak brukte mot moststanderne under revolusjonen.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, har bedt egyptiske myndigheter om å godta at egypterne protesterer.

– Den nåværende regjeringen kom til makten etter lignende demonstrasjoner, og bør derfor være spesielt følsom overfor behovet om å beskutte demonstranters rettigheter til å ytre seg fritt og til å samle seg på fredelig vis, sier Pillay til nyhetsbyrået Reuters.

Kontroversielt

Situasjonen i Egypt har vært svært ustabil den siste tiden, etter at grunnlovsforsamlingen overleverte utkastet til en ny grunnlov for noen uker siden.

President Morsi har kunngjort at folket skal stemme over forslaget 15. desember, men for mange var forslaget kontroversielt allerede før det lå på bordet.

Grunnlovsforsamlingen er omstridt i utgangspunktet, fordi den har et overveiende flertall av islamister. Liberale og sekulære medlemmer av forsamlingen har trukket seg i protest fordi de mener at utkastet har fått for sterkt islamistisk preg.

I tillegg har altså Morsi bevilget seg selv utvidede fullmakter, noe som satte sinnene ytterligere i kok hos opposisjonen. Dialog med presidenten og hans parti, Det muslimske brorskap, har nærmest opphørt. Opposisjonen har i stedet brukt tiden fram mot 15. desember på å demonstrere.