– Vi prøvde å se inn i en av de brennende bygningene. Jeg klarer ikke å beskrive det som var der inne. Det finnes ikke ord for hvor grusomt det var. Vi så våre kolleger å dø. På overvåkingsposten lå seks pasienter og brant i sengene sine, skriver sykepleier Lajos Zoltan Jecs på organisasjonens nettsider. Han har jobbet ved sykehuset i Kunduz i flere måneder.
Etter alt å dømme var det amerikanske luftangrep som rammet sykehuset og tok livet av minst 19 personer natt til lørdag.
Les også:
– Det var skremmende
MSF-sykepleier Lajos Zoltan Jecs sov i en av sykehusbygningene da det ble truffet.
– Det var skremmende. Jeg så en sykepleier dekket av blod, med sår over hele kroppen. Å se voksne menn, venner, gråte ukontrollert, det er ikke lett, forteller Zoltan Jecs.
Blant ofrene er både MSF-medarbeidere og pasienter, blant dem tre barn. Ytterligere 37 – 19 ansatte og 18 pasienter – er alvorlig såret, ifølge MSF.
– I noen sekunder sto jeg bare stille. Hjernen min kunne bare ikke forstå hva som skjedde. Jeg var sjokkert, emosjonell og i tårer da jeg kom til sykehuset, sier Qiamudeen, en 31 år gammel forretningsdrivende som mistet sin nabo i angrepet.
Qiamudeen forteller til AFP at sykehuset var svart og fylt av lukten av brent kjøtt, og at lik på stedet var forkullet til det ugjenkjennelige.
Les også:
– Fortvilte rop overalt
I begynnelsen var det total forvirring. Luften var fylt av støv og røyk. De overlevende helsearbeiderne forsøkte raskt å få oversikt over situasjonen.
– Vi lette etter overlevende. En etter en begynte folk å komme til syne. Det var sårede, inkludert noen av våre kolleger. Det var fortvilte rop overalt. Vi forsøkte å hjelpe alle sårede, men det var for mange til at vi kunne hjelpe alle. Noen var for sjokkert til å gjøre noe. Det var bare kaos og galskap, forteller MSF-sykepleier Lajos Zoltan Jecs.
Les også:
– Vi gjorde vårt beste
En av sykehusets leger var hardt skadd etter luftangrepet. Umiddelbart satte kolleger i gang livreddende hjelp.
– Vi gjorde vårt beste, men det var ikke nok. Dessverre døde han på kontorbordet. Jeg har sett mye av tunge medisinske situasjoner. Men det er noe helt annet når de er dine kollegaer, dine venner. Dette er mennesker som hadde jobbet hardt i flere måneder, non-stop for den siste uken. De hadde ikke gått hjem, de hadde ikke sett sine familier, de hadde bare jobbet på sykehuset for å hjelpe folk. Og nå er de døde, sier Lajos Zoltan Jecs.
Les også: