BILLEDSPESIAL: Groznyj i frykt
To biler med slike selvmordsbombere tilintetgjorde bygget med den Moskva-lojale administrasjonen 27. desember. Nesten åtti mennesker ble drept.
FSB-oberst Iljà Sjabàlkin med livvakter. Alle bilder: Hans-Wilhelm Steinfeld.
Oberst i sikkerhetspolitiet FSB, Iljà Sjabàlkin, er 46 år og en mektig mann i Groznyj. Til NRK sier han at det russiske sikkerhetspolitiet FSB har sikre opplysninger om noen former for verving til selvmordsoppdrag innenfor kampgruppene til tsjetsjenerne.
Enkelte er partisaner som har tabbet seg ut og må bøte på dette med en selvmordsaksjon, sier han. FSB mener at enker etter drepte ledere for motstandsgrupper også presses til å følge etter sine døde menn inn i det hinsidige.
Selvmordsaksjonistene i Dubrovka-teateret i Moskva i oktober i fjor skal ha hatt flere slike med. FSB-obersten hevder også at jenter fra familier der far eller eldste sønn er borte, regelrett blir kidnappet, skjendet i motstandsgruppene og deretter avviser familiene dem. Så gjør de slutt på fornedrelsen ved å la seg verve til selvmordsaksjoner.
Politigården i Groznyj
Hit føres de terrormistenkte når de blir anholdt, før de overføres til det store fengslet i Tjernokozovo nord for Groznyj.
FSB har sluppet NRK som første vestlige kringkastingsselskap ned i fangekjelleren. Det var oberst Sjabàlkin som tillot dette.
Sivilbefolkningen klager stadig over at unge, sivile menn forsvinner under såkalte opprenskingsaksjoner som de russiske militære gjennomfører.
Den tsjetsjenske politiobersten Visita Arznukajev ledet politidistriktet Oktjabrskij i Groznyj inntil han ble drept i et mineattentat mot sin jeep søndag 2. februar.
Før han ble tatt av dage, bekreftet han disse anklagene overfor NRK når det gjelder fjoråret, men sa det later til å ha blitt færre, sporløse forsvinninger i år. Han ble selv et offer for terror, men ingen er anholdt i saken.
Den drepte, tsjetsjenske politiobersten sa også til NRK før sin død at han ville ha opphevet portforbudet i Groznyj, og
ha de russiske troppene ut av byen.
FSB-oberst Iljà Sjabàlkin sier til NRK at sikkerhetspolitiet observerer en viss tilstrømming til motstandgruppene som russerne kaller band-formirovanii eller ”banditt-grupper”.
Varetektsfengslet terrormistenkt
I fangehullet fikk vi snakke med 22–årige Alikhàn Nasjàjev. Han ble nylig pågrepet ved en kontrollpost fordi han bar på våpen og sprengstoff. Til NRK sier han at han behandles greit, at hans familie har fått beskjed om hvor han er, og at han bare får avvente etterforskingens gang.
Alikhàn gir inntrykk av at han forholder seg litt likegyldig til de alvorlige anklagene som rettes mot ham - om medvirkning til terrorisme.
Normalisering i Tsjetsjenia?
Det er heller ingen fornøyelse å være ung, russisk soldat i Tsjetsjenia. Vi traff vernepliktige i innenriksministeriets tropper på spesialoppdrag i Tsjetsjenia. Hva oppdraget deres går ut på, får vi ikke vite. Men de holdes atskilt fra resten av de 10.000 politisoldatene på en base ved flyplassen Severnyj i Groznyj.
Ikke alle russiske soldater kommer til rette, og ikke alle kommer til lunsj. I barakkene står sengene til falne kamerater dekket av det russiske flagget, til minne om tusenvis av russiske falne i Tsjetsjenia på ti år.
Den tomme køye etter en fallen kamerat
Den russiske militære aktpågivenhet fikk vår gruppe korrespondenter fra Moskva observere også ved de 20 tungt bevæpnede livvaktene som fulgte oss en uke nå i Groznyj.
Rasert
Groznyj er knust. Putins krig 1999-2000 raserte 70 prosent av bygningsmassen, sier borgermester Oleg Zhidkov.
President Putin har utnevnt ham til borgermester i Groznyj. Til vanlig er han nyutnevnt generalmajor i FSB. Zhidkov sier til NRK at han skulle ønske den militære vektleggingen av oppgavene kom i andre rekke mens gjenoppbyggingen kunne fått større prioritet.
Ved ordførerens kontor i Groznyj.
Men frykten for terrorangrep er nå så stor at selv tsjetsjenske bygningsarbeidere må voktes av russiske politisoldater. Byen har ikke noe budsjett, og får ofte driftspengene altfor seint fra Moskva.
Militariseringen er total. Russland planlegger de neste ti årene bare å bruke 5-6 milliarder kroner på å gjenoppbygge boligmassen i Tsjetsjenia. Det er behov for det tidobbelte. Trass i at FSB-borgermesteren i Groznyj sier at gjenoppbyggingen er en sendrektig prosess, håper president Putin at en folkeavstemning 23. mars skal føre til normalisering.
Abdul Arsakhànov leder valgkommisjonen i Tsjetsjenia.
Tre spørsmål
Abdul Arsakhànov leder Tsjetsjenias valgkommisjon som skal forberede folkeavstemningen, der tre spørsmål stilles: Spørsmålet om ny grunnlov, om presidentvalg og om en lokal, lovgivende forsamling.
Men den gamle, kloke mannen medgir at normaliseringen ville gått langt raskere med færre russiske militære og flere bygningsarbeidere klare til innsats i Tsjetsjenia.
Russerne forsvarer sin totale krig vinteren 1999-2000 med at de tsjetsjenske motstanderne var væpnet til tennene. Groznyj hadde 500.000 innbyggere. Halvparten flyktet, mens resten frister en kald tilværelse denne vinteren i husruinene.
Larissa Nisajeva snakker åpent om pålagt sensur.
Russland viser ingen tegn på å sette penger bak ord i normaliseringsarbeidet. Vladimir Putin tyr til ordmagi når han tror at en folkeavstemming blant tsjetsjenerne fører til normalisering. Til det føler vanlige folk seg altfor plaget av det militære nærværet.
Larissa Bisajeva er nyhetsoppleser på lokal-TV i Groznyj, kontrollert av Kreml. Hun sier til NRK at den redaksjonelle friheten ikke er uten grenser. Sensuren virker, sier hun, særlig hvis det oppstår nyheter som myndighetene på russisk side føler kan hisse opp befolkningen og destabilisere stemningen blant tsjetsjenerne.
Det fins nok av synbare eksempler på ting som kan hisse opp den jevne innbygger i Groznyj. Foran politigården der varetektsfangene holdes, står skiltet: ”Forsiktig. Farlig sone. Her skytes det.”
Skilt til skrekk og advarsel foran politigården i Groznyj.