Svinaktig mye gris i Spania truer miljø og grunnvann

Grisene i Spania overgår for første gang antallet mennesker i landet, viser tall fra spanske miljømyndigheter. Det er nå 50 millioner griser. Det er 3,5 millioner mer enn det er mennesker i landet.

Tallene viser en økning på om lag 9 millioner griser siden 2013. Økningen gjør at husdyrhold er blitt den fjerde største bidragsyteren til klimagassutslipp i Spania, etter transport, elektrisitetsproduksjon og industri.

Samtidig bruker svineproduksjon enorme mengder vann, i et land som ofte rammes av tørke. Hver gris bruker om lag 15 liter vann om dagen, skriver The Guardian. Det er mer vann enn byene Zaragoza, Sevilla og Alicante til sammen. Nitrater fra grisenes avføring har også begynt å forurense grunnvannet, sier miljøvernere.

Enorm etterspørsel etter skinke

Svinekjøttindustrien har dessuten blitt rammet av en serie matsikkerhetsskandaler. Etter at en kunde returnerte en markspist skinke til en butikk i den franske supermarkedskjeden Carrefour, avdekket politiet et nettverk av skruppelløse leverandører og mer enn 50 tonn skinke som skulle destrueres, men som i stedet ble merket med ny utløpsdato.

Svinekjøtt fra Spania har fått et dårlig rykte, særlig produksjonen av den svært ettertraktede ibéricoskinken. For å kvalifisere som ibéricoskinke, må det komme fra ekte, sort iberisk gris, som tilbringer de siste månedene av sitt liv i skogen der de beiter på eikenøtter. Kjøttet må deretter lagres i minst 36 måneder.

Det er en treg prosess der etterspørselen overstiger produksjonen, og det har vært flere eksempler på juks i håndhevelsen av de strenge sertifiseringsreglene for den ettertraktede skinken.

Spanjoler spiser cirka 21 kg svin hvert år. Siste tilgjengelige tall fra rapporten Kjøttets tilstand viser at nordmenn i 2016 spiste omtrent like mye svin årlig som spanjolene – 21,2 kilo i snitt.

Norske bønder produserer for mye svin

Mens spanske grisebønder ikke klarer å dekke etterspørselen, er det motsatt i Norge.

Overproduksjonen av svinekjøtt i Norge er stor og øker. Bondelaget har derfor bedt svinebønder følge Norturas oppfordring om å redusere antall purker med minst fem prosent.

I Norge har vi 1,5 millioner slaktegris. I midten av juni lå 5279 tonn svinekjøtt på lager. Det er 4000 tonn mer enn ved årsskiftet.

Grunnen er effektivisering hos grisebøndene, samtidig som salget har stagnert. Etter at eksportstøtten forsvant, og siden svin er dyrere i Norge enn i våre naboland, er det heller ikke aktuelt å eksportere det vi ikke selv klarer å forbruke.

Les også: Kokker til kamp mot matsvinn: – Vi kaster mat fordi vi har råd til det

Norske griser mer klimavennlige

En norsk gris spiser 80 kilo mindre fôr for å oppnå ønsket slaktevekt, enn den gjorde for 50 år siden.

– Ingen andre land har avlet frem en så fôreffektiv gris som det vi har i Norge, skryter Eli Gjerlaug Enger, som er svinebonde og forsker hos Norsvin.

Det betyr også at den er mer klimavennlig, forklarer forsker ved NMBU, Laila Aass til nettstedet Klimasmart landbruk.

– Når grisen bruker mindre fôr og vokser raskere på det fôret den får, vil klimagassutslippene gå ned, rett og slett fordi dyret lever færre dager.

Produksjon av svin i Norge slipper ut 3 kilo CO₂ per kilo slaktevekt, og det er halvparten av gjennomsnittet for grisene i resten av verden, ifølge Animalia, som er norsk kjøttbransjes fagmiljø.

Samtidig er svin langt mer klimavennlig enn storfe, som har et gjennomsnittlig utslipp på 46 kg CO₂ per slaktevekt på verdensbasis og 22 kg hos norsk storfe.

– Svin i Norge bidrar til ca. 7 prosent av klimagassutslippene fra landbruket og ca. 13 prosent av den landbaserte matproduksjonen. Til sammenligning bidrar produksjon av vegetabilsk mat i Norge til ca. 4 % av klimagassutslippene fra landbruket og ca. 20 % av matproduksjonen, sier Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioforskning (NIBIO).

Kjøttindustrien utgjør en markant del av verdens samlede CO₂-utslipp, den gjør krav på store deler av klodens landbruksareal og har et enormt vannforbruk. Bare for å sette det i perspektiv: Forskere ved Oxford University har regnet ut at dersom alle i hele verden ble vegetarianere, så ville CO₂-utslipp fra matproduksjon falt med om lag 63 prosent.

Derfor mener Framtiden i våre hender at vi bør spise mindre svin, og kjøtt generelt. Likevel mener organisasjonen at norsk svin er å foretrekke.

– Norske svineprodusenter er underlagt strengere regler enn i utlandet, så både når det gjelder lokal forurensning og dyrevelferd, er norsk svin å foretrekke når man først skal spise svin, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise til NRK.

• Les også: Landbruksministeren om nedslående rapport: – Helt uakseptabelt
• Les også: – Svinenæringen må rydde opp