Greske statsråder trekker seg i protest mot kutt

Idag braste demonstranter og politi sammen i sentrum av hovedstaden Athen. De nye sparetiltakene som er foreslått i Hellas innebærer blant annet at tusenvis av offentlig ansatte mister jobbene sine de neste årene. Det har fått grekerne ut i gatene for å protestere. Fredag gikk tusenvis ut i gatene i protest og greske fagforeninger har varslet storstreik.

Der har de tørnet sammen med gresk politi som nok en gang var kalt ut i gatene for å stanse uroligheter.

Omrokkering i regjeringen

Nå er det klart at seks av medlemmene i den greske koalisjonsregjeringen trekker seg i protest mot de kraftige kuttforslagene. Ifølge det halvstatlige Athens News Agency dreier det seg blant andre om transportminister Makis Voridis og vise- shippingminister, Adonis Georgiadis.

Ifølge gresk fjernsyn har vise-utenriksminister Marilisa Xenogiannakopoulou fra sosialistpartiet også trukket seg.

De to andre er medlemmer i det høyreorienterte partiet LAOS. Lederen for partiet, George Karatzaferis, nektet tidligere fredag å godkjenne spareplanen.

– Jeg kan ikke akseptere denne ydmykelsen. Jeg kan ikke tolerere dette. Jeg kan ikke tillate dette, samme hvor sulten jeg måtte være, sa Karatzaferis på en pressekonferanse fredag.

Han kritiserte også den tyske forbundskansleren Angela Merkel og mente at hun er i ferd med å få hele Europa under «den tyske støvelen».

Statsministeren advarer

Den greske statsministeren Lucas Papademos sier at det er selvsagt at regjeringsmedlemmer som ikke kan eller vil støtte nedskjæringsforslagene må trekke seg fra regjeringen.

– Landet risikerer et ukontrollert kaos. En feil nå og vi havner i et økonomisk uføre med en sosial eksplosjon, sa Papademos fredag kveld.

EU har truet med å droppe redningspakken på 130 milliarder euro til Hellas hvis landets politikere ikke blir enige om nedskjæringer på 3,3 milliarder euro.

Politiet sier nei

Men også politiansatte er kritiske til kuttforslagene, viser et brev nyhetsbyrået Reuters har fått tak i.

I brevet, som er stilet til sjefen for den europeiske sentralbanken, truer landets største fagforening for politifolk med å utstede en arrestordre på ledere i EU-landene og ledere for den europeiske pengeunionen. I brevet skriver politiet at de mener kravene til innsparing er «utpressing og de undergraver både demokratiet og det nasjonale selvstyret».

Politiets trussel er høyst symbolsk, for de har ingen myndighet til å utstede en slik arrestordre, men den viser hvor rasende mange grekere er på kravene fra EU og IMF.

I brevet står det videre at «vi advarer om at vi ikke lenge vil kjempe mot våre egne brødre. Vi nekter å stå imot våre foreldre, våre brødre, våre barn eller andre av våre statsborgere som forlanger en ny politikk».

(saken fortsetter under bildet)

Avstemning søndag

Det høyreorienterte partiet LAOS har 16 av de 300 setene i nasjonalforsamlingen i Hellas. Og selv om også noen andre representanter vil stemme mot kuttforslagene, har den greske regjeringen nok støtte til å få flertall.

En avstemning om dette skal avholdes søndag og Karatzaferis sier han fortsatt vil støtte statsminister Lucas Papademos.

Før EU kan godkjenne den nye redningspakken, må Hellas innfri tre krav: Nasjonalforsamlingen må søndag godta innstrammingene som ble vedtatt torsdag, regjeringen må redusere budsjettunderskuddet for i år med 300 millioner euro, og de greske partilederne må gi garantier for at vedtakene gjennomføres.

Må ha hjelp

Hellas har desperat behov for krisepakken på 130 milliarder euro for å unngå statsbankerott i løpet av få uker når store lån forfaller. Lånene forfaller 20 mars, og tjenestemenn sier en avtale må være på plass onsdag for at det skal være
tilstrekkelig med tid for å hindre konkurs.

En avtale innebærer også enighet med private investorer om nedskriving av gresk gjeld. Investorene må ta et tap på minst 50 prosent, noe som skal senke Hellas' statsgjeld med rundt 100 milliarder euro. Ifølge tjenestemenn skal partene være svært nær en avtale.

Men spørsmålet stadig flere stiller, er om en nedskriving på 100 milliarder euro og nytt kriselån på 130 milliarder er tilstrekkelig til å redde den greske økonomien.