Hopp til innhold

Nå er det bare å holde munn og håpe på det beste

Mens verden raser rundt Akropolis sitter partifellene til Georgios Papandreou musestille i båten. De kan ha mye å tape med å skrike for høyt om forandring.

George Papandreou på vei inn i den greske parlamentet

Hellas' statsminister Georgios Papandreou på vei inn i det greske parlamentet der han fikk tillit på fredag og trakk seg som statsminister på søndag.

Foto: YANNIS BEHRAKIS / Reuters

Hvem som skal bli landets neste statsminister ble mandag kveld bestemt, etter at det sent i går kveld ble kjent at landet skal få en ny midlertidig regjeringen frem til det skal arrangeres nyvalg over nyttår.

Men den nye statsministeren bli oppnevnt før tirsdag, ifølge den statlige TV-kanalen.

Fram til nå har det foregått et høyt spill i de politiske kulissene, for landet er langt fra reddet.

– Det er ingen tvil om at Hellas har blitt skadet av den siste ukes politiske kaos. Man hadde tross alt blitt enige om en avtale og så stoppet alt opp. Hele verden var opptatt av Hellas, men av alle de gale grunnene, sier professor i filosofi Panos Dimas til NRK.

Mangler styring

Papandreou vant på fredag et tillitsvotum i det greske parlamentet, men bare to dager senere trakk han seg.

I dag skal derfor Papandreou og opposisjonslederen Antonis Samaras møtes for å diskutere hvem som skal lede den nye samlingsregjeringen.

– Hadde Hellas hatt en sterk politisk styring kunne mye vært anderledes. Det er nok mye det som bekymrer de andre euro-landene i forhold til Italia også. Heller ikke der er de lovede reformene iverksatt. I likhet med Papandreuo har ikke Berlsuconi tatt de nødvendige grepene. Så mange er nok redd for at det samme som skjedde i Hellas, kan skje i Italia og da står man overfor en virkelig krise, sier Dimas.

Video Eurokrisen på 1-2-3

Video: Eurokrisen på 1-2-3

Panos Dimas

Direktør ved det norske instituttet i Aten, Panos Dimas, har ikke tro på at Papandreou igjen blir statsminister i Hellas.

Foto: privat

Det er ventet at den nye samlingsregjeringen vil takke ja til redningspakken fra EU og sette i verk de reformtiltak som kreves for å motta krisehjelpen, men det er ikke sikkert dette er det siste verden ser av den tidligere greske statsministeren.

– Man skal aldri si aldri når det gjelder Papandreou. Han har ikke gått av som partileder, og det er snak om at det blir valg over nyttår, som hans parti selvfølgelig vil forsøke å vinne. Derfor er det ikke sikkert at PASOK bytter leder nå, så kort tid før valget. Selv om mange er uenige med Papandreou, kan det hende at de fleste sitter stille i båten. En lederstrid nå vil kunne være opprivende for partiet, og skade partiets sjanser, tror Dimas.

Kan vinne valget

I Hellas er det to store partier som dominerer, Pasok og Nytt demokrati, og ifølge Dimas har landet en valgordning som favoriserer de største.

– Jeg tror ikke noe parti får rent flertall ved et snarlig valg og at vi vil se en ny samlingsregjering. Enten mellom de to store eller at Nytt demokrati eller PASOK finner sammen med ett eller flere partier på henholdsvis høyre- eller venstresiden, sier Dimas.

Betyr det at Papandreou igjen kan bli statsminister?

– Nei, jeg tror ikke noen av de andre partiene PASOK eventuelt vil samarbeide med ønsker Papandreou, svarer Dimas.

I dag ble det også kjent at det venstreradikale partiene i landet ikke ønsker videre samtaler med den nye samlingsregjeringen.

Den venstreradikale alliansen SYRIZA mener at den nye regjeringen vil være «politisk maktesløs» ettersom den ikke vil være fundert i demokratiske valg.

SYRIZA og KKE har nå til sammen 30 av de 300 plassene i nasjonalforsamlingen. Oppslutningen kan imidlertid ha blitt høyere i løpet av krisen ettersom mange anklager de to største partiene for det økonomiske uføret landet har havnet i.

– Det tredje største partiet er kommunistene, og de vil nok få et lite oppsving, men ikke nok til å kunne spille en avgjørende rolle, sier Dimas.

Dette kan kanskje oppfattes som et lite paradoks siden mange grekere er svært frustrerte og politikernes manglende evne til å samarbeide og den handlingslammelsen man har sett de siste månedene.

Først i februar er det ventet at landet kan gå til valgurnene og stemme på en ny nasjonalforsamling.

SISTE NYTT

Siste nytt