Gresk økonom: Valget er et rop om hjelp

– Jeg skal stemme på Gyllent Daggry, og jeg gjør det bare for at Syriza ikke skal få så stor makt. Jeg stoler ikke på dem, sier drosjesjåføren, som ønsker å være anonym til NRK.

• Les: Tusenvis hyller Syriza før Hellas-valget

Det innvandrerfiendtlige partiet, som ofte blir beskrevet som nynazistisk, ligger an til å bli tredje størst etter valget til tross for at halvparten av lederne sitter fengslet for mistanke om drap og for å tilhøre et kriminelt nettverk.

– Jeg bryr meg ikke om de skal ha begått drap. Det samme har de politikerne som har sittet med makta alle disse årene. De har drept oss sakte og stjålet pengene våre, mener han.

• Les: Mot brakseier for Syriza i Hellas

– De vil så gjerne tro på Tsipras

Nytt Demokrati og det sosialdemokratiske Pasok har sittet sammen i regjering siden 2012. Før det har de to partiene byttet på å ha regjeringsmakten i flere tiår. Aldri har et venstreradikalt parti sittet i regjering i landet.

Partiet Syriza har seks prosents ledelse på det konservative partiet Nytt Demokrati, ifølge de siste målingene. Partilederen Alexis Tsipras har lovet å gjenopprette æren til Hellas og gi grekere en ny fremtid. Folk uansett ideologi og bakgrunn har sluttet opp om partiet:

– Det er et rop om hjelp. Folk vil så gjerne tro på partileder Alexis Tsipras, som ser ut som en ung mann med et godt hjerte som står for det han lover, sier økonom Elena Panaritis.

– Ikke bærekraftig

Tsipras har lovet å reforhandle kriseprogrammet med EU og kreve at deler av lånet blir slettet. Ingen andre europeiske land er mer forgjeldet enn Hellas, men for å få disse kriselånene har landets ulike regjeringer gått med på harde sparetiltak. Det har ført til at vanlige folk har fått kuttet lønninger, pensjoner og velferdsgoder dramatisk.

– Resultatet er at ingen har tillit til politikere, 28 prosent står er arbeidsledige, rundt 60 prosent av ungdommene står uten jobb og hver tredje greker er fattig. Hvordan kan noen mene at løsning vi har fulgt er gode? Spør Elena Panaritis.

– Det er økonomisk logisk løsning å forhandle for et annet resultat. Som økonom kan jeg si at det ikke er bærekraftig slik vi holder på nå. Vi har så lav aktivitet at selv om vi fortsetter som nå så kan vi ikke betale på gjelda om 30 år engang, mener hun.

Statsminister Samaras har advart mot at Hellas kan bli kastet ut av eurosonen, og mange EU-medlemmer er nervøse dersom Hellas bryter med innsparingslinja. Landet var episenteret for eurokrisen og får mye av skylda for den negative utviklingen i eurosonen. Nå kan de igjen utløse et økonomisk jordskjelv.

– Jeg er overrasket over at Hellas, som står for 2,5 prosent av BNP i eurosonen, blir ilagt så stor makt. Det er en veldig billig måte å si at Eurosamarbeidet har mislyktes. Det har vært nærmest null prosent vekst i Europa og jeg kan ikke tro det bare skyldes Hellas, mener Panaritis.