Det er striden om hvilket navn republikken Makedonia skal få lov til å ha som har tilspisset seg til tross for at mange både i NATO og EU har forsøkt å megle.
Blodig alvor
For utenforstående kan det virke som en latterlige petitesse, men for grekerne og makedonerne er det blodig alvor. Striden kan forhindre at Makedonia kommer med i både NATO og EU, og dermed vil dette landet bli liggende som et usikkerhetsmoment i et Vest-Balkan som de vestlige land forsøker å stabilisere.
Albania og Kroatia får i alle fall grønt lys på toppmøtet i Bucuresti, og medlemskap i de to allianser er også gulroten som serberne fristes med i Kosovo-konflikten.
Et bastardnavn
Da makedonerne ble selvstendige etter oppløsningen av Titos Jugoslavia, ble den nye staten omtalt som Makedonia verden rundt. Det er også det oppslagsord som brukes i internasjonale leksika og på Internet. Men grekerne insisterte på at den nye staten skulle hete noe ganske annet.
I rent formelle sammenhenger i FN og andre steder ble den omtalt som FYROM - som var forkortelsen for "Former Yugoslav Republic of Macedonia". Det var et bastardnavn som makedonerne selv ikke ville vedkjenne seg. Fysjomfy for FYROM, sa de. Men grekerne tok det dødsens alvorlig og har i alle tenkelige og utenkelige sammenhenger reagert på alle plugger når noen kalte det Makedonia.
På 1990-tallet gikk de så langt at de gjennomførte en handelsboikott overfor sin fattige nabo i nord. Selv under den kalde krigen var dette noe man sjelden grep til.
Greske nevroser
Problemet ligger i at Makedonia også er navnet på en provins i Hellas, og grekerne hevder at de er de egentlige etterkommere etter makedonerne og Aleksander den store, ikke de slaver som kaller seg makedonere.
Egentlig er det ingen av de to folk som kan gjøre krav på å være direkte etterkommere av Aleksander den stores rike. Det har vært så mye etnisk oppblanding og historiske komplikasjoner at det blir umulig å trekke rette linjer.
Det kan vris ogå vendes på dette dersom man utvikler nevroser som mange grekere gjør i denne saken. De hevder at Aleksander den store egentlig var greker og at de gamle makedonere var grekere.
De ble rasende da flyplassen i Skopje ble oppkalt etter Aleksander den store. De graver dypt i antikkens filosofi, arkitektur og kunst, og de mobliserer til og med apostelen Paulus som i år 50 e.Kr. besøkte Thessaloniki, Philippi og Vera, steder med greske navn.
Konspirasjonsteorier
Gerekrne hevder at nabofolket i nord har en ond hensikt med å insistere på betegnelsen Makedonia. De har skumple planer om å rive til seg den greske provinsen med samme navn, sies det i Athen. Slike konspirasjonsteorier finnes det ikke noe som helst belegg for. Makedonerne strakte seg under FNs mekling i New York i 1995 ganske langt idet de gjorde endringer i sin grunnlov og forandret litt på nasjonalflagget.
Ifølge artikkel 11 i avtalen som da ble undertegnet, forpliktet grekerne seg til ikke å å blokkere makedonsk medlemskap i internasjonale organisasjoner. De fleste tolket denne avtalen slik at makedonerne skulle bruke "Fyrom" i noen få, svært formelle sammenhenger, men at de fortsatt skulle få lov til å kalle seg Makedonia.
Et nymotes påfunn?
Grekerne hevder at det er et nymotens påfunn av nabofolket å kalle seg makedonere. De henviser til at dette slaviske folk opp gjennom historien har vært under bysantinsk, ottomansk, bulgarsk og serbisk overherredømme og således ikke hadde noen egen nasjonal identitet.
Det var perioder da nasjonalistiske serbere kalte det "Sør-Serbia", og nidkjære bulgarere omtalte det som "Vest-Bulgaria". Men det var altså ikke slik makedonerne selv opplevde det, og det er heller ikke slik naboene Bulgaria og Serbia i dag ser på det. Begge anerkjenner Makedeonia som Makedonia. Selv de makedonske albanerne som nylig trakk seg ut av regjeringen, aksepterer dette navnet.
Titos verk
Man kan hevde at nydannelsen Makedonia var Titos verk, liksom det også var han som bestemte at muslimsk skulle være en egen nasjonalitet i den jugoslaviske føderasjon. Mine bosniske venner, som presidenten i Vitenskapsakademiet i Sarajevo, Dr. Shamo, og Titos kontorsjef, Muhammed Kesetovic, hadde "muslimsk" i sine pass, men de var helt sekulariserte. Vi er ikke mer muslimske enn katta, sa de.
Men Tito ønsket med dette å skape en balanse mellom de nasjonale grupper og da måtte han gi de minste folkene og minoritetene ekstra beskyttelse mot serberne og delvis også mot kroatene. Hensikten var altså god. Men selv om "makedonsk" kan sies å være en relativt moderne konstruksjon, så ble det innarbeidet som en egen nasjonal identitet. Makedonerne føler seg i dag som makedonere og ikke som "fyromer".
En farse
De mange forsøk på å finne et kompromiss virker som en farse. Skal republikken kalles "Makedonia-Skopje"? Bare "Skopje-republikken"? Eller "Ny-Makedonia"? Noen har også vært inne på "Øvre Makedonia" for å skille det fra "Nedre Makedonia", den greske makedonske provins.
Parallellen er det afrikanske land som i sin tid ble kalt Øvre Volta, til tross for at det ikke eksisterte noe "Nedre Volta".
Det blir virkelig komisk, og er slik ment, når noen sier man bør låne navnet "Syldavien" fra den kjente europeiske komi-serien "Tim og Struppi". "Syldavien" og Kong Ottokar finnes ikke i virkeligheten, i motsetning til det slaviske Makedonia som er høyst reelt.
Generalsekretæren tar parti
Navnestriden kunne ha vært satt opp som en teaterkomedie for deltagerne på NATOs toppmøte i Bucuresti, hadde det ikke vært for at så mye står på spill. Det arbeides med FNs hjelp intenst i kulissene for å finne et kompromiss, men NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, trampet i klaveret under et besøk i Athen nylig.
Ikke bare støttet han grekerne, men tilføyde at mens grekerne har rett til å hindre et land medlemskap, er det ingen stat som har krav på å bli medlem av NATO.
Hva med Ukraina og Georgia?
Derimot ivrer generalsekretæren i likhet med amerikanerne, polakkene og balterne for at Ukraina og Georgia skal bli medlemmer av NATO. Det har, som nrk.no som første nettsted utenfor Tyskland gjorde oppmerksom på før påske, forbundskansler Angela Merkel sagt absolutt nei til.
For freden og skkerheten i Europa hadde det vært langt viktigere å få Makedonia med i NATO enn å ivre for ukrainsk og georgisk medlemskap nå.
I Ukraina er det knapt 20 prosent av befolkningen som vil inn i NATO, og Georgia, der det riktig nok er et klart f lertall for, har problemer med to utbryterprovinser som russerne støtter. Det kan bringe NATO i en direkte militær konflikt med Russland. Den norske regjering er blitt mer restriktiv i denne saken og ligger nå nærmere Tyskland enn USA og NATOs generalsekretær.
Det er lettere for Norge å opponere mot Washington i denne saken enn i spørsmålet om rakettskjoldsaken.
